Hvem får bestemme over internett? Russer tapte kamp om avgjørende posisjon

Foto: ITU/D.Woldu (CC BY 2.0)

USAs kandidat ble valgt til å lede «ground zero i kampen om hvordan internett fungerer». Les om de storpolitiske implikasjonene valget har i ukens Bits & Bytes.

– Verden står overfor betydelige utfordringer – eskalerende konflikter, en klimakrise, matsikkerhet, kjønnsforskjeller og 2,7 milliarder mennesker uten tilgang til internett, sa Doreen Bogdan-Martin etter å ha blitt valgt til generalsekretær for Den internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU). Det skriver blant andre POLITICO.

ITU har ansvaret for å fastsette standarder for hvordan mye av den globale telecom- og teknologi-infrastrukturen fungerer. I tiden som kommer vil det gjelde alt fra neste generasjons mobilnett og potensielle verdensomspennende regler for selvkjørende biler.

Bogdan-Martin slo sin motkandidat, russiske Rashid Ismailov, med 139 mot 25 stemmer. Ismailov er tidligere viseminister i Russlands departement for telekom og massekommunikasjon, og har også jobbet for den kinesiske teknologigiganten Huawei, skriver The Register.

POLITICO omtaler ITU som «ground zero i kampen om hvordan internett-nettverk fungerer». Ifølge nettstedet har kampen vært en ideologisk drakamp: vestens grunntanke om at stater ikke skal diktere hvordan den digitale verden fungerer, mot autoritære staters ønske om at myndigheter skal råde over teknologistandarderer og hva som ligger tilgjengelig på nett.

Trolig har krigen i Ukraina – der flere medier har rapportert at Russland skal ha drevet cyberkrigføring – vært viktig for avgjørelsen. I flere land har vi sett hvordan internett kan være et kraftig verktøy for sensur og kontroll av det offentlige ordskiftet. Bare forrige uke kom rapporter om at iranske myndigheter begrenset internettilgangen for protestanter Teheran.

Må investere 4514 milliarder

Skal 2,7 milliarder mennesker komme seg på nett, vil det kreve på nett enorme investeringer. Å få fart på utbyggingen av nettverksinfrastruktur vil derfor være viktig for Bogdan-Martin og ITU i tiden som kommer. Organet estimerer at det vil kreve 428 milliarder dollar (drøyt 4514 milliarder kroner) for å nå målet om at alle verdens mennesker skal ha tilgang til internett innen 2030. 

Bogdan-Martin, som er tydelig på at ITU ikke har mandat til å gripe inn og håndheve forhold innad i stater, legger ikke skjul på hvor viktig hun mener internett vil være i årene som kommer.

– Jeg tror at alle mennesker bør ha tilgang til tilkobling. Det gir makt – det kan være livreddende, sier hun.

NSM anbefaler nye digitale sikkerhetstiltak i ny rapport:

Vi tar med et par andre saker fra hjemmebane:

Kunstig intelligens var også på den politiske agendaen – USA og EU foreslår nye lover:

(Artikkelen fortsetter nedenfor).

Ta et av våre gratis kurs – og lær noe nytt:

Mikrokurs

Cyber­sikkerhet

Mikrokurset som lærer deg det viktigste om cybersikkerhet på 5 minutter.

55 Moduler0% Fullført

Introkurs

Personvern og innovasjon

Lær hvordan du lykkes med GDPR og behandlingsgrunnlag i innovasjonsprosjekter – på 30 minutter.

306 Moduler0% Fullført

Veiviser

Hvordan lykkes med hjemmekontor og hybrid

Verktøyene og kunnskapen du trenger for å gripe mulighetene med hybride arbeidsformer – og skape en enklere og bedre arbeidshverdag.

453 Moduler0% Fullført

Utviklingen innen KI-generert innhold fortsetter:

Tankevekkende om hvordan internett og teknologi påvirker oss:

Nå trenger vi noe mer positivt – KI kan også gi fremskritt: 

Lær om årets Nobelprisvinnere i fysikk:

… og den nye IoT-standarden «Matter»:

IKEAs smarthus-hub DIRIGERA med Matter-støtte kommer i november med en pris på rundt 60 dollar (9to5Mac)