Enklere byråkrati skal spare næringslivet for 11 milliarder
For å nå det målet er god bruk av data og privat-offentlig samarbeid helt avgjørende. Det sa næringsministeren, da han besøkte Digital Norway for å presentere de foreløpige tallene fra regjeringens forenklingsarbeid.
Er du blant dem som synes momsregelverk, A-melding, saksbehandlingsforskrifter, bærekraftsrapportering – også videre, listen er lang! – iblant kan stjele fra tiden du helst skulle brukt på daglig drift og innovasjon?
Da har næringsminister Jan Christian Vestre gode nyheter:
– Nå skal vi gjøre det så enkelt som overhodet mulig å starte opp, drifte og lykkes som bedrift i Norge. Norske virksomheter skal bruke mindre tid på administrasjon – og mer tid på verdiskaping, sier Vestre.
Det kom frem da næringsministeren inviterte til Forenklingsfrokost hos Digital Norway.
Dit kom han for å legge frem de foreløpige tallene fra regjeringens forenklingsarbeid. Sammen diskuterte også aktører som NHO, Fiken, Digital Norway og Brønnøysundregistrene, hva som skal til for å gjøre offentlig administrasjon enda enklere.
Har allerede spart 3,6 millioner
Mest mulig av knotete skjemaer, kompliserte regelverk og dokumentasjonskrav skal altså forenkles, og det raskt.
For allerede i løpet av neste år skal regjeringen nå sitt mål om å spare inn kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av skjemaer med 11 milliarder.
Status så langt er at regjeringens forenklingsarbeid har spart norske bedrifter for 3,6 milliarder kroner.
– Dette er viktig for hele samfunnet. Forenkling gjør at bedrifter sparer tid, penger og ressurser – som da heller kan brukes på å løse problemer, utvikle produkter og bidra til økt verdiskaping for hele landet, legger ministeren til.
Sparte inn en milliard i porto
Det finnes mange eksempler på at enklere statlig byråkrati fort kan spare inn enorme summer, og ha mye å si for både bedrifter og privatpersoner.
Etter at det ble mulig å gjøre nabovarsler i byggesaker digitalt, er det spart inn over 1 milliard kroner, bare på porto.
– Da har vi ikke tatt med tiden man sparer på å printe, pakke konvolutter eller gå ned på posten. Så det er ikke tvil om at besparelsen er vesentlig høyere, sier Kari Befring Bjørnstad, avdelingsdirektør i Direktoratet for byggkvalitet (DIBK).
Vestre trekker også frem den nye dialogbaserte skattemeldingen for aksjeselskaper, som snart er i mål.
– Over 750 000 selskaper kan nå levere skattemeldingen med en betydelig forenklet prosess, sier han.
– Forenkling kan være gjenbruk av data på tvers
Store summer er allerede spart. Men fortsatt gjenstår det 7,3 milliarder kroner som skal forenkles i løpet av 2025. En viktig forutsetning for å nå dette målet ligger i digitalisering.
Digitalisering omfatter mer enn bare overgangen fra fysiske formater til elektroniske søknader og skjemaer. I det ligger også bedre bruk av data og helt nye måter å utnytte teknologi i arbeidet med å lage nye tjenester.
– Forenkling kan for eksempel handle om gjenbruk av allerede innsamlede data fra bedriftene på tvers av offentlige aktører, slik at virksomheter slipper unødvendig dobbeltarbeid. Hadde bare bedrifter vist hva staten vet om dem, så tror jeg mye hadde mye vært løst, sier Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway.
Hun legger til:
– Arbeidet med flerbruksstrategier for data, er derfor utrolig viktig.
Vil inspireres av digitale samtaleroboter
Dingsør trekker også frem viktigheten av enklere brukergrensesnitt, uten at sluttbrukere trenger å måtte forholde seg til det som foregår på «baksiden»:
At systemene tilpasser seg brukernes behov, heller enn at brukeren må tilpasse seg systemet.
Dette kan sammenlignes med hvordan moderne digital kundeservice faktisk fungerer i dag, istemmer næringsministeren, og trekker frem arbeidet med «En vei inn».
«En vei inn» er en løsning som reduserer tiden bedrifter bruker på å lete etter og finne informasjon om støtte til næringsutvikling i det offentlige:
– Jeg ønsker at det skal fungere litt som digitale samtaleroboter, der utgangspunktet skal være «hva kan jeg hjelpe deg med?». Man kan stille et spørsmål, og få svar – uten å vite så mye om det omfattende systemet som ligger bak svaret, sier Vestre.
Fra 30 dager til 24 timers behandling etter privat-offentlig samarbeid
En annen viktig forutsetning for et enklere statlig byråkrati, ligger i det offentlig-private samarbeidet.
– Det er viktig at offentlige aktører forstår at deres datadeling kan brukes til å utvikle tjenester i det private, sier Dingsør.
Nettopp det kan du lese om her: Hvordan Brønnøysundregisteret samarbeidet med Folio og to andre store banker for å opprette digital selskapsetablering.
Tidligere kunne det ta opptil 30 dager å få etablert et selskap. Gjennom et privat-offentlig samarbeid, hvor blant annet Fiken bidrar med en egen sluttbrukerløsning, er målet med digital selskapsetablering at næringsdrivende kan etablere selskap på 24 timer.
– Det å tro at det offentlige og det private skal sitte på hver sin tue og utvikle ting parallelt, er sløsing med ressurser. Det er når vi kobler sammen myndigheter og private bedrifter at innovasjonskraften skjer, avslutter Vestre.
