Copyleaks: – Enhver teknologi kan bli brukt som et våpen

Plagiatdetektoren som felte Sandra Borch bør brukes til læring – ikke for å drive heksejakt, mener Copyleaks-gründeren. Dette har skjedd i løpet av tech-uken.

Plagiering har vært et brennhett tema den siste tiden. 

Først kom det frem at deler av masteroppgaven til Sandra Borch var identisk med tidligere studenters oppgaver. Dette ble først omtalt av BI-studenten Kristoffer Ryttanger på X (tidligere Twitter), deretter av E24 – som angivelig ikke var klar over Ryttangers innlegg. 

Like etter avslørte VG at også Ingvild Kjerkol har levert en masteroppgave med passasjer som er identiske med andre tekster – uten kreditering.

Borch trakk seg som forsknings- og høyere utdanningsminister, mens helseminister Kjerkol står ved sin post og avviser plagieringsanklagene. 

I en tid der mange er bekymret for KI-generert innhold, viser dette at spørsmål om kildekritikk, troverdighet og autentisitet er langt eldre enn ChatGPT. 

Det sier Alon Yamin i et intervju med Dagens Næringsliv. Han er administrerende direktør og medgrunnlegger av Copyleaks – teknologien som både E24 og VG brukte for å undersøke ministrenes oppgaver.

– Ethvert tilfelle av akademisk plagiering bør øke bevisstheten hos akademiske institusjoner. Søkelyset må nå rettes tilbake på plagiering og akademisk integritet, sier Yamin til avisen.

KI som forstår skrivemønstre

I tillegg til plagieringsdetektoren, har Copyleaks flere tjenester som utnytter KI til blant annet å avdekke KI-generert tekst og programkode. 

Yamin forteller at deres plagieringsdetektor har samlet inn og analysert innhold fra tusenvis av universiteter og bedrifter fra hele verden siden 2015. Den skiller seg fra lignende løsninger ved at den forstår hvordan den skal analysere måten mennesker skriver. 

– Når den skanner tekst, kan den dermed forstå rytmen i teksten, og oppdage brudd i rytmen, for eksempel i tilfeller av tekst som er blitt satt inn gjennom et omformuleringverktøy, sier han.

DN skriver at det ikke bare er her i Norge at mektige personer har blitt satt under Copyleaks-lupen: 

Tidligere i år måtte rektoren for Harvard University, Claudine Gay, trekke seg etter avsløringer om plagiering i hennes akademiske publikasjoner. I løpet av kort tid led den republikanske politikeren Elise Stefanik samme skjebne. Hun var en av Harvard-rektorens argeste kritikere, og kona til en annen, milliardæren Bill Ackman, ble også tatt for plagiering i hennes doktorgradsavhandling ved MIT (Massachusetts Institute of Technology).

Ønsker ikke «plagieringsheksejakt»

Yamin og medgrunnlegger Yehonatan Bitton møttes i det israelske militærets avdeling for elitehackere, Unit 8200. Han forteller til Dagens Næringsliv at de to programmererne startet Copyleaks på grunn av en voksende bekymring for innholdesautentisitet og eierskap.

Til tross for at selskapets tjenester er brukt til å felle maktpersoner, sier Yamin at KI ikke bør brukes til overvåkning eller for å drive «plagieringsheksejakt».

– Jeg tror enhver teknologi kan bli brukt som et våpen. Som med KI, tror jeg nøkkelen alltid er å ha gjennomsiktighet rundt teknologien og resultatene. 

Når avisen spør om hvordan Copyleaks håndterer de etiske og personvernrelaterte sidene rundt skanning og analyse av dokumenter, svarer Yamin følgende:

– Vi oppmuntrer alltid brukere av plagieringsdetektoren og KI-innholdsdetektoren vår til å se på produktene som verktøy for læring. Dette gjelder spesielt innen akademia, hvor utilsiktet plagiering er den vanligste formen for plagiering vi ser. Det dreier seg ofte om ett enkelt tilfelle av at studenten siterer feil, glemmer anførselstegn, og så videre. Derfor leverer vi detaljerte rapporter med hver skanning, slik at det er en nedbryting av funn som kan forskes på og brukes til undervisning.

For ordens skyld: Denne artikkelen er basert på Dagens Næringslivs artikkel om og intervju med Alon Yamin i Copyleaks, som du kan lese i sin helhet her (krever abonnement). Sitatene er tilpasset og avkortet noe, men meningsinnholdet er bevart.

God, gammeldags plagiering skaper altså hodebry for akademikere – men det gjør også KI:

Er du nysgjerrig på KI, er det også verdt å lese disse kommentarene til henholdsvis Inga Strümke og Joacim Lund:

Og her er litt mer KI-snacks fra uken som gikk:

(Artikkelen fortsetter nedenfor).

Slik bruker du KI-verktøy smart og trygt:

Introkurs

Hvordan bruke generativ kunstig intelligens?

I dette kurset får du noen tips til ulike typer KI- verktøy for hjelp til tekst, bilder, lyd og video og hvordan bruke slike verktøy på en smart og trygg måte.

159 Moduler0% Fullført

Stort løsepengeangrep mot Tietoevry:

Blant de berørte er trevarekonsernet Moelven som har base i Norge.

Oppdaget «Sikkerhetsbruddene mor»:

Flere hundre millioner opplysninger fra Twitter, LinkedIn og Adobe er funnet i den enorme lekkasjen.

Kunnskapsministeren drar i digitaliseringsnødbremsen:

Nå kan du hindre informasjonsdeling mellom Meta-tjenester:

Tech-giganten tar grep for å overholde EUs forordning om digitale markeder (DMA) som trer i kraft i mars.

Twitch-skapere skal få bedre betalt:

«Another (Google Product) Bites the Dust»:

Podcasts begraves i Google-kirkegården, som nå består av nesten 300 apper, tjenester og fysiske produkter.

Apples første Mac fyller 40 år:

Macintosh 128K er for lengst blitt en museumsgjenstand, men ikke for alle …

Ta et av våre gratis kurs – og lær noe nytt:

Tjenester

Digitale kurs

Trenger du eller dine ansatte kompetanseheving på teknologi, innovasjon og digitale verktøy? Kursene er helt gratis og utviklet i samarbeid med noen av de tyngste fagmiljøene i norsk næringsliv og akademia.