«Big Tech» har allerede tjent nok i 2024 til å betale fjorårets bøter
Fem teknologigiganter ble bøtelagt med totalt 3 milliarder dollar i fjor. Så langt i 2024 har de tjent nok til å dekke bøtene – tre ganger.
I dag skal vi snakke om «Big Tech», altså Alphabet, Amazon, Apple, Meta og Microsoft – fem av de syv mest verdifulle selskapene i verden, uansett bransje.
For de av oss som følger med på tech-bransjen og/eller er opptatt av «personvern og sånt», går det knapt en uke uten at minst ett av disse selskapene «straffes».
I mange tilfeller er det snakk om svært store summer. Bare se på Alphabet (Googles morselskap), som i desember gikk med på å betale over 7,3 milliarder kroner etter at en føderal jury fastslo at selskapet hindret konkurranse i Google Play-appbutikken.
På fredag kom nyheten om Apple tar grep for å unngå noe lignende.
Kanskje ikke så rart. For 7,3 milliarder har du tross alt råd til 2,6 Erling Braut Haalander … Ok – verdien av fotballspillere er kanskje ikke den mest håndgripelige målestokken, men poenget er at det er snakk om veldig mye penger.
Ikke for teknologigigantene, vel å merke. Når dagen du leser dette er over, vil Alphabet allerede ha tjent nok til å dekke hele forlikssummen – og ha rundt én milliard kroner til overs. Det viser en beregning gjort av Proton.
«Trege» Meta
Bare så det er sagt: Proton er et selskap som leverer krypterte tjenester for blant annet e-post, skylagring og passordhåndtering. De konkurrerer altså med tech-gigantene, om enn i en betydelig lavere vektklasse.
Ifølge Richie Koch, Protons PR-sjef, var summen av 2023-bøtene til de fem selskapene på litt over 3 milliarder dollar, nesten 31,5 milliarder kroner. Dette er basert på selskapenes egne regnskapsberetninger.
Samlet vil de bruke syv dager og tre timer på å tjene nok til å betale bøtene.
Så lang tid vil det ta for hvert selskap å dekke bøtene sine, med summen av bøtene i parentes:
- Alphabet: Én dag, tre timer og 55 minutter (941 millioner dollar)
- Amazon: Én time og 50 minutter (111,7 millioner)
- Apple: Fire timer og 15 minutter (186,4 millioner)
- Meta: Fem dager 13 timer og 25 minutter (1,72 milliarder)
- Microsoft: Tre timer og 30 minutter (84 millioner)
Meta, eller Meta Platforms som selskapet bak Facebook og Instagram egentlig heter, er altså «tregest» – men fikk til gjengjeld de største bøtene i 2023: rundt fire milliarder for flere GDPR-brudd og 14 milliarder for salg av europeiske personvernsopplysninger til USA.
I begge tilfeller varslet Meta at de ville anke bøtene, noe som ifølge Koch peker mot et like stort problem som lovbruddene i seg selv: Ikke bare er summene relativt ubetydelige for selskaper verdt billioner (altså tusenvis av milliarder), men Big Tech utsetter og trenerer også betalingene etter alle kunstens regler.
– Selskapene kan vanne ut den potensielle brodden av bøtene ved å utsette tilbakebetalingene i årevis. Dette gjør de ved å anke, gå til motsøksmål eller rett og slett nekte å gjøre opp for seg, forklarer Koch.
Et ikke-avskrekkende system
Riktignok er de ved sin rett å forsvare seg. Men som vi har skrevet om tidligere, er det et problem at kapasiteten hos håndheverne av lovgivningen er tynnslitt. Samtidig som at gigantene aksepterer noen bøter, som 82-millioner-boten fra Datatilsynet Meta «har til hensikt å betale», står andre – og langt større – krav i stampe.
Resultatet er et system som ikke er tilstrekkelig avskrekkende for selskapene – ei heller for deres investorer og styremedlemmer – rett og slett fordi summene utgjør en så liten del av inntektene, sier Koch i Proton.
Han mener at to ting må skje for at internett ikke skal kontrolleres av billionselskapene:
- Styresmakter må ta opp kampen mot Big Tech, ved å pålegge bøter som får dem til å tenke seg om.
- I tillegg må tilsynsmyndigheter, bevæpnet med streng antitrustlovgivning, utfordre sammenslåinger som kan skape monopoler, og oppfordre til konkurranse.
Les hele gjennomgangen og dykk ned i tallene hos Proton. Og hvis du lurer på hvordan disse selskapene har klart å bli så store, er denne artikkelen om hvordan internett formes rundt Googles algoritmer verdt å lese:
- Slik perfeksjonerte Google nettet (The Verge)
Men er kongen av nettsøk i ferd med å miste grepet?
Vi har ikke glemt bort kunstig intelligens:
Her er et lite utvalg fra den siste uken:
- Ny modell oversetter norsk tale til tekst nesten uten feil (Aftenposten)
- «Sjokkerende» mye av internett er allerede KI-oversatt søppel, fastslår forskere (Vice)
- DeepMind-medgründer advarer: Fundamentalt er KI et verktøy som vil erstatte arbeidskraft (Fortune)
- ChatGPTs nye butikk sliter med å holde lokk på alle KI-kjærestene (TechRadar)
- På Nasjonalmuseet med ChatGPT (NRK)
Nyttig undervisningspakke om KI og kildekritikk:
Faktisk.no står bak en undervisningspakke om kildekritikk for ungdommer – som er vel så relevant for voksne.
- KI i klasserommet (Tenk)
Luksushotell angrepet av løsepengevirus:
Dømt for 245 000 bedrageriforsøk:
EU: Musikkartister må få bedre betalt
Samsungs nye mobiler er rett rundt hjørnet:
- Her er alt Samsung annonserte på Galaxy S24-arrangementet i dag (Digital Trends)
- Samsung-mobilenes nye KI-funksjoner er kun gratis i en begrenset periode (TechRadar)
Er Apples nye briller en revolusjon, eller bare hype?:
- Jeg tilbrakte morgenen med Apple Vision Pro (TechCrunch)
Ta et av våre gratis kurs:
Tjenester
Digitale kurs
Trenger du eller dine ansatte kompetanseheving på teknologi, innovasjon og digitale verktøy? Kursene er helt gratis og utviklet i samarbeid med noen av de tyngste fagmiljøene i norsk næringsliv og akademia.
