Spiller KI noen rolle?

Når vi snakker om kunstig intelligens og arbeidsliv, snakker vi mest om kontorarbeid, effektivisering, administrasjon og smarte løsninger som kan gjøre livet til kontorarbeidere enklere og mer effektivt.

Men hvordan jobber folk som ikke har en klassisk kontorjobb med KI? Nærmere bestemt dramatikere, regissører og skuespillere?

Kan kunstig intelligens bidra og verdiøke kreative prosesser, og kan KI spille en rolle i teateret? Dette ville dramaturg Anders Hasmo og regissør Peer Perez Øian ved Det Norske Teatret i Oslo undersøke.

– Som teater kan vi ikke la være å forholde oss til den utviklingen som skjer, sier Hasmo.

– Det er jobben vår som teaterfolk å ta opp store spørsmål i folks bevissthet, og nå for tiden er det mange spørsmål rundt kunstig intelligens. I tillegg påvirker KI i stor grad vårt felt, som jo handler om skriving, opphavsrett og historiefortelling.

Gjennom det større EU-prosjektet ACuTe, som jobber med forholdet mellom teater og teknologi, gikk de i 2023 i gang med en helt ny form for konseptutvikling der de allerede på idéplanet henvendte seg til et teknologiselskap.

Utenfor teaterbobla

– Da vi tok kontakt med NetNordic var det ikke for å be dem lage et produkt for oss, vi ville ha dem med i hele prosessen, forklarer Hasmo.

Prosessen endte i en ny prosess, eller rettere sagt en rettsprosess, i forestillingen «Prosessen mot menneska» som gikk 15 ganger på Det Norske Teatret i Oslo våren 2025.

Ikke bare handlet teaterforestillingen om en fremtid der kunstig intelligens stiller menneskene til ansvar for sine handlinger, en chatbot med navn Omitron spilte hovedrollen, og det mot skuespillere av kjøtt og blod som Ane Dahl Torp.

– Dette prosjektet ga oss frihet til å arbeide med konseptutvikling i et mye lengre tidsperspektiv enn vi er vant til. Vi fikk åpne teateret for impulser utenfra, og finne ut hvordan vi kunne få til et relevant samarbeid med et tekselskap, sier Øian.

Samarbeidet med NetNordic handlet i stor grad om å forene to sektorer som sjeldent krysser hverandre. Det handlet også om å la andre utenfor kulturbransjen føle eierskap til teateret.

– Dette er kanskje fordomsfullt sagt, men mange som er interessert i tek er ikke interessert i teater. Flere vi snakket med visste ikke at vi har et nynorskteater i Oslo engang, selv om de jobber i den samme byen, sier Øian.

Øian og Hasmo hadde store ambisjoner med prosjektet. Ved å forene teater og tek ville de skape ringvirkninger utover i samfunnet.

– En idé vi tok med oss inn og som NetNordic var helt med på, var tanken om at å jobbe med kunst gjør oss friere og mer kreative også i andre deler av livet. Det gjelder for alle mennesker, også de som jobber med helt andre ting.

KI på nynorsk

At KI kan spille skuespill, kommer kanskje ikke som noen overraskelse på noen. Utfordringen ble å få chatboten til å holde seg til rollen sin, og ikke minst få den til å snakke troverdig på nynorsk.

Alle forestillingene på Det Norske Teatret skal nemlig fremføres på nynorsk. Det ble en ekstra utfordring for chatboten.

– Løsningen ble å bruke stemmegeneratoren ElevenLabs til å deepfake tidligere språkkonsulent på teateret Ola E. Bø.

– Da ble det ganske troverdig, ler de.

AI-agent fantes ikke ennå, og det var mer omstendelig arbeid å få en chatbot til å spille en rolle enn det ville vært i dag.

– Vi måtte gjennom mange prosesser for å få Omitron til å alltid forholde seg til fiksjonen og ikke si at den ikke kunne være med på dette skuespillet eller si at den skulle drepe menneskeheten eller noe sånt.

Publikum stilte spørsmål til Omitron og Omitron svarte. Forestillingen ble dermed ny for hver gang. Noen kvelder fikk publikum en interessant interaksjon, andre ganger ble det kjedeligere.

– NetNordic hjalp oss med å legge inn en panic button vi kunne trykke på for å få Omitron tilbake i rollen hvis noe helt uforutsett skjedde, forteller Hasmo.

– Vi måtte aldri bruke den, legger han til.

Deler bekymringer

Regissøren og dramaturgen forteller at kunstig intelligens er nokså uglesett i teatermiljøet, der mange bekymrer seg for at teknologien vil ta over jobbene deres, og gå forut for etikken.

– Vi møtte en del skepsis på teateret da vi holdt på med dette. Men det som gjorde at vi hadde lyst til å gjøre det, var jo nettopp at vi også var skeptiske. Vi er redde og bekymret for den teknologiske utviklingen. Å få til et samarbeid med de som kan noe om dette var derfor veldig interessant, sier Hasmo.

Da de to teaterarbeiderne møtte teknologene hos NetNordic på Lysaker, viste det seg at de delte flere av bekymringene. Dette overrasket dem.

– Vi satt med et inntrykk av at tekfolk møter KI med åpne armer, men det viste seg å ikke være helt riktig. Folka vi møtte er også bekymret for at teknologien går raskere enn etikken. De har også barn og barnebarn, og bekymrer seg for fremtiden.

– Av en eller annen grunn gjorde det oss lettet.