Ruters KI-løft: Slik fikk de hele organisasjonen med

Våren 2026 tok Ruters administrerende direktør Bernt Reitan Jenssen initiativ til et større KI-løft i Ruter – og da gikk det unna. I løpet av kort tid var KI-løftet vedtatt i ledergruppa, med et tydelig mål om å involvere alle i organisasjonen.

– Bernt ville ha med absolutt alle medarbeidere i Ruter, slik at vi sammen kunne løfte hele Ruter, sier Agnethe Ellingsen, direktør for enheten Mennesker og Organisasjon i Ruter.

– Samtidig er det et løfte til alle i organisasjonen om at de skal få tilgang til kompetanse de vil få god bruk for de neste årene.

Siden Ellingsen har ansvar for blant annet HR og organisasjonsutvikling, ble KI-løftet plassert hos henne.

– Dette handler om folk, og det handler om prosesser. Når kompetansen og oppgavene til mennesker skal endres, ligger det meste av jobben hos oss. Teknologien blir mer et verktøy vi kan bruke på veien mot det vi ønsker å oppnå.

Med alle i organisasjonen, mener de alle – helt opp i styret, forteller Ellingsen.

– Vi er jo avhengige av et kompetent styre. Når vi jobber med KI og skal løfte beslutninger opp til styret vårt, må de jo forstå hva dette faktisk innebærer.

Ingen «hemmelige rom»

Ifølge Ellingsen kan det oppstå et «produktivitetsparadoks» om man investerer masse i KI-lisenser og nye verktøy til medarbeidere, uten at det leder til noe organisatorisk verdi.

– Forskning og analyse viste at verdien først kommer når du setter strøm på arbeidsprosesser og effektiviserer dem, sier Ellingsen.

For å identifisere hvilke av prosessene i Ruter som kunne være aktuelle å se nærmere på, lot de seg inspirere av NRK.

– De kjørte én uke med tre samtidige sprinter, der de gikk løs på tre kategorier av prosesser: en støtteprosess, en kjerneprosess og en ledelsesprosess. Vi valgte imidlertid å gjøre det litt annerledes, sier Ellingsen.

– I stedet for å kjøre alt på samme tid, har vi valgt å ta for oss en prosess av gangen. Slik kan vi ta med oss læringen som oppstår i en pilot eller sprint til den neste.

Underveis oppstår også spørsmålet om KI-bruken skal tilpasse seg arbeidsprosessene, eller om disse skal gjøres annerledes fordi KI kan effektivisere dem, sier Ellingsen.

– Vi skal ikke bruke KI for KI-ens skyld, vi må bruke det der det er relevant. Kanskje er det også noen prosesser vi ikke burde ha. Da er det heller ingen vits i å putte KI på dem.

Samtidig var hun bekymret for hvordan sprintene ville oppleves for resten av organisasjonen.

– Om en gruppe sitter i et «hemmelig rom» for å forbedre noen arbeidsprosesser, hva vil folk kjenne på kroppen da? Jo, kanskje de blir usikre – enten det er for jobben sin eller for hva som skal skje fremover, sier Ellingsen.

I tillegg til sprintene, kjørte derfor Ruter også et eget spor for kompetanse og kultur som skulle nå alle medarbeiderne.

– Måten vi har jobbet med dette er å skape en kultur preget av nysgjerrighet og læring.

Startet med å spørre alle

Noe av det første som ble gjort her, var å gjennomføre en intern undersøkelse i hele organisasjonen.

– Vi ønsket å kartlegge både drivere og barrierer. Hvorfor har folk lyst til å bruke KI, og hva er det som gjør at de kanskje er litt usikre på dette, sier Navnit Kaur, seniorrådgiver for læring og utvikling i Ruter.

I tillegg var målet å kartlegge bruken av «skygge-KI». Ble KI brukt allerede, og i så fall hvilke verktøy?

– Resultatene viste at veldig mange var nysgjerrige på KI, men at det også var en veldig stor grad av usikkerhet rundt spesielt compliance og etikk, sier Kaur.

– Folk var gjerne usikre på hvilke KI-verktøy det var lurt å bruke, hvordan man kvalitetssikrer, og hvordan man bruker KI-verktøyene i det hele tatt.

KI-kompiser, KI-kvarter og KI-kaffe

Tidlig i prosessen nominerte alle avdelingsledere til sammen 25 såkalte «KI-kompiser», som fikk sette av tid til å jobbe tettere på KI-løftet.

– Hvis vi først skal forankre noen personer som ambassadører, bør de også få et gitt antall timer i uka de kan bruke på dette. I denne tiden får de ekstra opplæring og oppfølging, og blir slik et ledd vi kan kommunisere gjennom, sier Kaur.

Det var også et poeng at disse 25 ikke bare skulle være «KI-profeter», forteller hun.

– Da vi spurte dem om deres forhold til KI, fikk vi alt fra dystopiske svar til «jeg elsker KI». At gruppa er så bred er egentlig en kjempefordel, for da kommer det så sunne diskusjoner ut av det.

«KI-kvarter» er et digitalt kvarter annenhver uke som KI-kompisene selv setter opp, der de deler et kort eksempel på hvordan KI har hjulpet en kollega.

«KI-kaffe» er på sin side et fast inspirasjonsforum på en time, med foredrag fra både interne og eksterne foredragsholdere. Her har det også vært mulig å adressere de ulike barrierene som dukket opp i undersøkelsen.

– Vi har hatt foredrag om etikk, og om hvilke globale konsekvenser KI kan ha. Et foredrag har også handlet om hva som kan skje om man ikke bruker KI, sier Kaur.

Må ta et «KI-førerkort»

Etter at den første undersøkelsen avdekket mye usikkerhet knyttet til riktig bruk av KI, fikk Ruter raskt på plass egne KI-retningslinjer. Her ble medarbeiderne også oppfordret til å kvittere for at de faktisk hadde lest dem i HR-systemet,

– Dette bidro nok til at folk ble litt tryggere, når de kunne se at det er blitt gjort noen vurderinger rundt KI-bruken, sier Kaur.

At alle skal med, innebærer ikke at alle må med, understreker hun.

– Vi vet at ikke alle stillinger i Ruter krever at man skal kunne KI, eller bruke det. Dette er ikke et obligatorisk løp, men en mulighet.

De som ønsker en KI-lisens, må imidlertid ta noe Kaur beskriver som «KI-førerkortet».

– Dette er et par kurs som Digital Norway har laget, som tar for seg både det etiske og praktisk kunnskap som hvordan man bruker Copilot.

I tillegg er det avholdt mange fysiske kurs underveis, og alle våre arrangementene er streamet med opptak slik at alle kan se dem når de ønsker.

– Dette er grunnleggende kunnskap, sånn at de har et startpunkt og ikke bare får en lisens uten å ha gjort seg noen tanker eller refleksjoner, sier hun.

På den årlige fagdagen var KI-løftet team og det var stor takhøyde for kritiske spørsmål. Dagen åpnet med en innledning om sikkerhet, etikk, bærekraft og retningslinjer.

– Det er lett å tenke hype rundt KI, og trekke frem alt vi skal gjøre og hvordan alle skal med. Da kommer også motstemmene, og de kunne vi adressere i plenum med Bernt og direktørene på scenen, sier Ellingsen.

Færre er usikre

Nylig har Ruter gjennomført en ny intern undersøkelse for å se hva som har endret seg siden våren.

– I den første undersøkelsen svarte 30–40 prosent at de var veldig usikre på KI-bruk, retningslinjer og personvern. I den andre undersøkelsen var dette tallet nede på ni prosent, sier Kaur.

75 prosent svarte at de har brukt KI til noe nytt, og 87 prosent var motiverte til å bruke det mer.

– Ambisjonen vår var nettopp å gjøre alle i Ruter tryggere på KI og klare for mer, så mye tyder på at vi beveger oss i riktig retning.

I begge undersøkelsene målte Ruter medarbeidernes digitale forestillingsevne, og så en liten økning. Her ble også Digital Norway invitert til en KI-kaffe for å snakke mer om temaet.

– Dette var for at den enkelte medarbeider skulle se at et grunnleggende kunnskapsnivå kan gi inspirasjon, og gjøre det lettere å se hvordan man selv kan jobbe med KI. Det er noe vi ser at vi må fortsette med, sier Kaur.

Viktig med domenekunnskap

Ifølge Ellingsen er en av de viktigste læringene fra pilotene nødvendigheten av å ha domenekunnskap, og ikke bare teknologi i seg selv:

– Det handler om å sette tverrfaglige team i samme rom, slik at de med domenekunnskap kan snakke med teknologene. Det er da du får de gode løsningene.

Dette gjør erfarne medarbeidere mer verdifulle i møte med KI. Ifølge Ellingsen må Ruter derfor jobbe aktivt for å ta vare på den kunnskapen de allerede har.

– Seniorene blir stjerner her. Vi skal også hjelpe folkene våre til å slippe kjedelige rutineoppgaver, og la dem få bruke tiden på mer spennende faglige oppgaver.

Et KI-løft uten sluttstrek

Fase én av KI-løftet varte fra mars til august, med mål om å teste prosesser gjennom piloter og å gi alle medarbeiderne et grunnleggende kompetanseløft. Underveis kom også et eget spor for teknologi og verktøy til.

Nå er Ruter i gang med fase to, som etter planen skal vare fram til jul. Her blir data det store spørsmålet.

– Vi har allerede funnet mange datablokkere. Vi er nok ikke alene om å stille oss spørsmål om hvor ulike data ligger, hvem som eier dem og hvordan vi kan få tilgang, sier Ellingsen.

Hva fase tre blir, er ennå ikke avgjort, men vi er opptatt av å skape verdien i linjen. Ellingsen har likevel en klar tanke om retningen:

– Jeg tror vi må måle annerledes, slik at vi ikke måles på aktiviteter i hver vår linje, men på effekten av en prosess. Først da har vi alle insentiver til å gå inn og gjøre den prosessen virkelig god.

Målet er at KI-løftet skal bli en del av den daglige driften innen 2028. Helt ferdig blir det likevel aldri, mener hun.

– Jeg tror aldri det slutter, for utviklingen går så fort. Bare på fjorten dager har det skjedd utrolig mye, og derfor er det viktig at alle har en grunnkompetanse på plass.