Meta-forliket i USA – endrer dette sosiale medier for alltid?

Og hva vil gigantforliket bety for oss i Norge? Mer om dette og ukens tech-nyheter i ukens Bits & Bytes.

Av Redaksjonen

Nylig fikk en domstol i USA spørsmålet:

Gjør Meta, tek-giganten som eier Facebook og Instagram, barn og unge avhengige av plattformene deres bevisst?

Eller stemmer det som Californias visestatsadvokat, Megan O'Neill, hevdet i sin åpningsprosedyre:

– Metas forretningsmodell kan oppsummeres i fire enkle ord. De «hekter» brukerne, «holder» på dem så lenge som mulig, «høster» dataene deres, og «skjuler» deretter sannheten fra offentligheten.

Saken endte i et forlik før domstolen fikk avsagt dom. I forliket godtar Meta å betale amerikanske delstater 18 milliarder dollar. Det tilsvarer godt over 160 milliarder norske kroner.

Selv om summen er høy, kan man likevel stille spørsmål ved hvor mye den svir. Pengene skal betales over ti år, og Metas overskudd i fjor alene var over tre ganger så høy.

Det som imidlertid er klart, er at saken vil få stor betydning både for plattformene og brukerne deres – og da spesielt de yngste.

Strammer inn til maks to timer dagen

Som en del av forliket, skal nemlig Meta stramme inn tilgangen barn og unge får til plattformene deres.

Tek.no har oppsummert smørbrødlisten av endringer slik:

  • To timer om dagen til sammen på Facebook og Instagram
  • «Nattmodus» som stenger appene mellom midnatt og kl. 6 på morgenen. Meldinger skal fortsatt fungere.
  • «Skolemodus» som skrur av varsler mellom kl. 8 og 15 på skoledager.
  • Brukere vil få et varsel etter å ha brukt appen sammenhengende i 15 minutter, og etter 60 og 90 minutter totalt.
  • Likes og reaksjonen skjules – også på andres innlegg.
  • Mulighet til å velge en feed uten algoritmer, og til å skru av autospilling på videoer.
  • «Ekstreme sminkefiltre» blir blokkert.

Enn så lenge er det uklart om disse endringene skal innføres utenfor USA. Til NRK sier Finn Myrstad, fagdirektør i Forbrukarrådet, at det neppe skjer uten press.

Leserne av Tek.no er i hvert fall tydelige i sin sak. På spørsmål om Meta bør innføre samme regler i Norge, har 90 prosent (av drøyt 6000) i skrivende stund svart «ja».

Ringvirkninger over hele verden

Det er heller ikke usannsynlig at «nattmodus» og «skolemodus» kan ramme flere enn amerikanske tenåringer.

Når så omfattende endringer skjer i et så stort marked som USA, kan man regne med en dominoeffekt. Det mener i hvert fall Chris Stokel-Walker i en kommentar i The Guardian, der han spesielt peker på to grunner til dette:

  1. Presset som oppstår: Når selskapet nå viser at det er mulig å innføre disse begrensningene, blir det vanskelig å si nei andre steder. Særlig med tanke på hvor mye presset allerede har økt for å bedre sikkerheten for barn og unge på sosiale medier, blant annet som følge av nye EU-regelverk som Digital Services Act.
  2. Kostnaden: Det er dårlig business av Meta å drifte ulike versjoner av Facebook og Instagram fra land til land.

Norge er allerede i gang

Endringer er også på vei her til lands. Den norske regjeringen har foreslått å innføre sin egen 16-årsgrense for sosiale medier fra og med 2027.

Stemmes forslaget gjennom, blir det plattformene selv som får ansvaret for å sjekke alderen og sørge for at grensen blir fulgt.

Til NRK har Datatilsynet uttalt seg kritiske til at ansvaret legges på teknologiselskapene.

– Vi mener prinsipielt at dette ikke kan overlates til teknologiselskapene, for vi stoler ikke på at det vil bli godt nok personvern i løsningene, sa seksjonssjef Tobias Judin.

Så gjenstår det å se om det samtidig blir satt en maksgrense på to timer dagen for de under 18 år.

Det har skjedd mye annet innen tech, KI og sikkerhet den siste uken. Her har vi oppsummert det viktigste:

Litt mer om Meta og sosiale medier:

Alltid noe om KI:

… og sikkerhet:

Datasentre og infrastruktur:

Smarte roboter og ringer:

Spill (ok, «GTA VI»):