Fra filharmoni til asfalt: Slik tok de aktivt grep om egen KI-kompetanse

– Noen legger asfalt, håndterer avfall eller driver barnehage. Andre jobber i filharmoniorkester, NAV, kommunen eller på Bodø havn.

Da det Nordland-baserte bærekraftsenteret Kraft nylig samlet vidt forskjellige sektorer og bransjer for å diskutere muligheter og utfordringer knyttet til kunstig intelligens, ble det likevel klart at disse aktørene hadde mye til felles, forteller Eir Lillegaard Berg, forretningsutvikler i Kraft:

– Hvordan implementerer og forankrer man KI best i virksomheten? Hvordan bør man møte KI-skepsis? Hva har man lov til, og hvordan bruker man egentlig KI på en trygg måte?

Da Kraft gjennom flere samlinger arrangerte «Krafttak KI» i samarbeid med Digital Norway, ble arrangementene raskt fulltegnet.

– Veldig mange ønsket seg lokalt og konkret kompetanseheving på KI, satt i system. Dette er en teknologi alle snakker om, og alle er klar over at vi har med et paradigmeskifte å gjøre.

– Samtidig var det ingen lokale aktører som kunne levere kompetanse og opplæring på det, sier Berg.

I løpet av fire dager med ulik tematikk møttes både offentlig sektor og privat næringsliv for å utforske felles problemstillinger.

– Vi hadde med lokale eksempler i selve kurset, og ikke minst lokale virksomheter som kunne fortelle hvordan de selv jobber med KI.

– Faktisk realisere gevinster

– Dette programmet vokste fram fordi mange av de vanlige innføringskursene ikke rekker langt nok, forteller Eirik Andreassen i Digital Norway. Han er også leder i den nasjonale KI-huben Nemonoor, og har stått for det faglige innholdet i samlingene i Bodø.

Han forklarer hvordan mange av kursene de ellers kjører handler om hvordan å bruke en KI-assistent, og bli god til å skrive instrukser.

– Mange selskaper har kanskje allerede tatt i bruk Copilot, Claude og ChatGPT, men så møter de «veggen» når de ikke føler at de får noe konkret ut av det, sier Andreassen.

– Derfor lagde vi en serie med praktiske samlinger som handler om hvordan du faktisk kan realisere gevinster fra kunstig intelligens, sier han.

– Vi starter med grunnleggende innføring i hva KI er, fortsetter med digital forestillingsevne og ledelse, før vi går inn på hvilket handlingsrom du kan gi deg selv for å få mest mulig nytte ut av KI i egen virksomhet.

Viktig med lokal forankring

At denne læringen er lokalt forankret, mener Berg er svært viktig. Hun trekker fram styrken i det å kombinere nasjonal spisskompetanse og lokale eksempler:

– Vi ser stor nytte av, og får gode tilbakemeldinger på, å ha ekspertisen fra Digital Norway her, med mulighet for å knytte det til det lokale, sier Berg.

– Det er også interessant å se hvor mye som har skjedd innen KI fra vi begynte å planlegge dette, og til det vi leverer i dag. Alt skjer jo veldig, veldig fort.

Fra prat til handling

For Berg er det også helt avgjørende at den nye innsikten deltakerne tilegner seg på slike samlinger ikke «fordamper» straks de kommer tilbake på kontoret.

– Hele Kraftsenteret er tuftet på at vi skal gå fra prat til handling. Det er veldig enkelt å melde deg på webinarer og foredrag der du sitter passiv og lytter – og så er du tilbake på jobb, tilbake i «to do»-lista og innboksen, og så forsvinner det litt, sier hun.

Mye av poenget med de workshop-baserte samlingene har vært å forholde seg til konkrete oppgaver, sier Andreassen.

– Det er viktig at de jobber med dette selv. Etter en kort faglig innføring, gyver de derfor løs på egne problemstillinger, utfordringer og måter å bruke teknologien på. Etter det deler de i plenum.

Nettopp fordi svært ulike aktører sitter i samme rom og deler på tvers, oppstår det noe helt spesielt, mener han.

– Det har en nytteverdi når du kommer tett på de forskjellige virksomhetene, og lar dem jobbe med sine egne problemstillinger i en kontekst sammen med andre. Da oppstår et samspill som har veldig mye for seg.

Andreassen er også tydelig på at det ikke nødvendigvis handler så mye om teknologien i seg selv.

– Alt vi jobber med her handler egentlig om rammebetingelsene for innovasjon, og har strengt tatt ikke så fryktelig mye med kunstig intelligens å gjøre – selv om det tross alt står i kjernen av alle samtalene, sier han.

Et ledelsesspørsmål

En rød tråd gjennom hele programmet har vært å flytte KI fra noe den enkelte ansatte fikler med på egen hånd, til noe virksomheten kan ta i bruk på steder der det faktisk skaper verdi.

– Skal man klare å gå fra individuell bruk av KI til forretningsverdi, der virksomhetene tar det i bruk i kjerneprosessene sine, kreves det mer enn at den enkelte ansatte blir god til å skrive instrukser, sier Andreassen.

– Det må forankres helt til topps, før det deretter kan gå ut gjennom hele organisasjonen.

Det poenget bet Vidar Thorbjørnsen, markedsansvarlig i Arktisk Filharmoni, seg merke i da han deltok på «Krafttak KI».

– Det ble snakket mye om hvordan KI-bruk i bedrifter er mer et ledelsesspørsmål enn et teknologispørsmål. Det synes jeg er en veldig fin måte å fremstille det på, sier Thorbjørnsen.

– Man må jo vite hva det faktisk skal brukes til, helt opp i ledelsen, for at bedriften skal ha en fortjeneste på det i en eller annen form. Enten det er i kroner og øre, i effektivisering, i forbedring av tjenester eller i produksjonsflyt, sier han.

Også Thomas Vatnan, ISO-ansvarlig i NordAsfalt, var til stede på «Krafttak KI» og kjenner seg igjen i beskrivelsene til Thorbjørnsen – selv om de altså hører til to svært ulike bransjer:

– Det er liten tvil om at KI kan gjøre jobben enklere og mer effektiv for oss. Men jeg tror ikke du får til så veldig mye, i hvert fall ikke i en mellomstor bedrift som vår, uten at drivkraften ligger i ledelsen.

– Det er helt nødvendig, skal man klare å samle seg om en ting som dette – enten det skjer i administrasjonen eller ute på anlegget, sier han.

Tok med seg kunnskap tilbake

Arktisk Filharmoni er en såkalt «kraftpartner» med bærekraftsenteret Kraft i Bodø, og Thorbjørnsen har derfor deltatt på flere av de tidligere kursene og seminarene deres.

– Vi har jobbet med en modenhetstrapp for bruk av KI. Da skjønte jeg at vi var ganske langt nede i trappa, og at vi hadde behov for en mer strategisk tankegang rundt KI.

Som mange andre bedrifter, har også filharmonien en arbeidsstokk som spenner helt fra folk i tjueårene til de som straks går av med pensjon.

– Da er tilnærmingen til både teknologi og kompetanse veldig ulik, så risikoen for strekk i laget er stor, sier Thorbjørnsen.

– Med en slik kunnskapsforskjell følger også veldig ulike risikovurderinger av farene ved KI-bruk. Det krever at man har god kontroll gjennom hele organisasjonen, sier han.

Med seg på «Krafttak KI» fikk han derfor en «bestilling» fra ledergruppa:

– De ba meg komme tilbake med en tanke om hvordan vi kunne jobbe videre med dette internt. Og det har vi gjort nå etter sommeren, sier han.

Nå er filharmonien i gang med å sette opp en arbeidsgruppe, som skal ta KI-arbeidet videre i organisasjonen.

– Det var stor enighet om at vi trengte noen retningslinjer og kjøreregler. Og som forventet var reaksjonene ulike. Noen var skeptiske til å bruke KI i det hele tatt, mens andre lurte på hvor fort vi kunne få retningslinjene på plass, sier Thorbjørnsen.

Han ser nå for seg en tverrfaglig gruppe som kan møtes jevnlig. I tillegg til å sette opp retningslinjer, vil denne for eksempel kunne se på hvordan KI kan brukes internt i planleggingsarbeid.

– Vi må nok gjøre endringer i hvordan vi lagrer ting i dag, for å kunne utnytte teknologien til analyse og oversikt over den totale datamengden. Men justeringer i arbeidsmåter åpner også for nye muligheter.

Digital forestillingsevne

Som ISO-ansvarlig i NordAsfalt hadde Thomas Vatnan en svært konkret inngang til «Krafttak KI»:

– For å få alt til å flyte, er det mange oppgaver KI kan bidra til – og da spesielt mye på dokumentasjonsbiten. Der er det ekstremt mye man må ha stålkontroll på, og KI kan være en grei måte å snevre inn all dataen du må holde styr på, sier han.

Mens det i starten av kursdagene handlet om å bli trygg på verktøyene, ble oppmerksomheten etter hvert rettet mot såkalt digital forestillingsevne, altså hvordan virksomheten selv kan tenke nytt om produkter, prosesser og roller ved hjelp av KI.

Det var her Vatnan begynte å øyne muligheter for teknologien langs hele verdikjeden, fra råvare til ferdig vei, forteller han.

– Du sitter jo og dagdrømmer litt under seminarene og tenker på egen bedrift. Da går tankene til hvordan vi produserer asfalt, og mengden data vi må håndtere rundt produktet vårt, sier Vatnan.

– Helt fra vi skal kjøpe inn steinmaterialer og bindemiddelet, til vi produserer, frakter og legger asfalt ut på veien, og til slutt etterkontrollerer det som ligger der. Det blir jo et spørsmål om hvordan man best kan nyttiggjøre seg av de dataene, så vi kan spare tid på alt dokumentasjonsarbeidet – og kanskje enda mer, sier han.

Selskapet har til og med en egen lab som analyserer produktet. Samtidig legger Vatnan ikke skjul på at de fortsatt er tidlig i løpet.

– Det har vært mye aktivitet, og alle har begynt å se på verktøyene som er tilgjengelige nå. Men vi er foreløpig i startfasen med å samle oss om et krafttak for å se på KI som et verktøy i bedriften. Man må sitte litt stille i båten og se hva som rører seg i markedet, sier han.

For Arktisk Filharmoni pekte den samme forestillingsevnen i en litt annen retning. Thorbjørnsen ser klare muligheter i det administrative, fra oversikt over musikkrepertoaret til sparring og planlegging. Men han trekker en tydelig grense mot det kunstneriske.

– I kulturfeltet er det stor skepsis, og til en viss grad redsel, for ukritisk bruk av kunstig intelligens, i hvert fall om man snakker om å generere noe. Det er et mye større lerret hvis man skal begynne å tenke på de tingene, sier Thorbjørnsen.

– Foreløpig har vi sett på det rent administrative. Vi har ikke diskutert hvordan det kan brukes av musikerne ennå, men gruppen vi setter opp skal jobbe med digital forestillingsevne på tvers av markedsføring og produksjon – så kanskje dukker det opp noe der, sier han.

Lærer av hverandre

Begge deltakerne er enige i den store verdien som fulgte av å sitte i samme rom som bransjer man ellers aldri ville snakket med.

– Hadde det bare vært orkesterfeltet i Norge som tok dette kurset sammen, ville vi fort tenkt mye snevrere. Når du sitter i en gruppeoppgave og diskuterer hvordan dette kan brukes i for eksempel legging av asfalt, blir det åpenbart at mulighetene er mye bredere enn det man først tenker, sier Thorbjørnsen.

– Det var gunstig å se de samme utfordringene vi har i lys av helt andre bransjer, i stedet for å prøve å kna det inn i sin egen lille sfære.

Også Vatnan beskriver det samme fra sin kant.

– Det er minst like spennende å høre hvordan andre bedrifter har tenkt, og hva de jobber med. Og artig å høre om dem som har tatt dette i bruk som et ordentlig verktøy, og bruker det aktivt i arbeidsdagen, sier han.

Steg for steg

Når deltakerne nå skal bygge videre på det de har lært i kurset, er oppfordringen de har med seg å begynne i det små, for så å ta det gradvis derfra.

– Det handler om å ta de små stegene og utvikle det inkrementelt, så man ikke tar for store sprang for fort. Begynn med de små tingene, så kan man på lengre sikt tenke på de store, sier Thorbjørnsen.

– Får man noen seire på små forandringer, og ser tydelig verdi i dette, er det også lettere å få aksept for å jobbe videre. Heller det, enn om man prøver på noe veldig stort som ikke lykkes, og så konkluderer med at «dette hadde ingen verdi» og at man ikke skal jobbe videre med KI, sier han.