– Vi må gå bort fra et system der vi først utdanner oss og jobber etterpå
Slik skal kompetansereformen «Lære hele livet» få oss til å jobbe og utdanne oss hele livet.
22. april 2020 la regjeringen fram kompetansereformen «Lære hele livet». Reformen skal sørge for at ingen går ut på dato i norsk arbeidsliv på grunn av manglende kompetanse.
– Norge er i omstilling, og vi må skape mer og inkludere flere i arbeidslivet. Kompetansereformen skal sikre at vi får utnyttet de ressursene alle enkeltmenneskene i landet vårt representerer, og at bedrifter får tilgang på den kompetansen de trenger for å være konkurransedyktige, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).
Men hvordan skal vi klare å nå målet med kompetansereformen og unngå at noen da «går ut på dato»?
Vi må utdanne oss hele livet
Under pressekonferansen sa statsminister Erna Solberg at vi må tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har. Ifølge statsministeren er det derfor reformen er så viktig.
Ifølge Kompetanse Norge viser utdanningsstatistikken at nesten 590 000 personer i alderen 25-66 år ikke har fullført grunnskole eller videregående opplæring, eller de har ukjent utdanning. Innvandrere er overrepresentert i gruppen uten fullført grunnskole eller videregående opplæring.
Det er et mål at voksne som har behov for å styrke sine grunnleggende ferdigheter og sitt faglige grunnlag, skal få et tilbud slik at de kan komme inn i arbeidslivet eller bedre sin posisjon i arbeidsmarkedet.
– Vi må gå bort fra et system der vi først utdanner oss og jobber etterpå, og over til å jobbe og utdanne oss hele livet. Derfor skal vi gjøre utdanning mer tilgjengelig for voksne med familie, stasjonsvogn og jobb. I krisetider er det særlig viktig å oppdatere og vedlikeholde befolkningens kompetanse, forteller Asheim.
Føringer for universitets- og høgskolesektoren
Ifølge ministeren spiller utdanningsinstitusjonene en stor og viktig rolle for at man skal lykkes med reformen. Derfor foreslår Kunnskapsdepartementet i reformen å tillate fagskolene å lage kortere tilbud, og dermed fjerne begrensningene i minstelengden på fagskoleutdanningene.
– Vi vil også gjennomgå og tydeliggjøre regelverket om egenbetaling, slik at flere utdanninger kan tilpasses bedre personer som er i jobb. Gratisprinsippet for de ordinære utdanningene skal selvsagt ligge fast, forsikrer ministeren.
Han forteller videre at regjeringen har en klar forventning til at universiteter og høyskoler skal utnytte sitt handlingsrom til å levere fleksible tilbud som er etterspurt av arbeidslivet.
– Samtidig har vi satt av 91 millioner kroner slik at universitets- og høyskolesektoren kan lage flere fleksible utdanningstilbud spesielt rettet mot de som har jobb, stasjonsvogn og familieforpliktelser, sier han.
Ifølge Asheim er det også satt av 20 millioner kroner til korte universitets- og høyskolestudier tilpasset de som har blitt ledige eller permittere som følge av koronakrisen.
Tiltakene som har blitt innført på grunn av koronavirusutbruddet har ført til titusenvis av permitteringer og en kraftig økning i antall arbeidsledige i Norge. NAVs tall (per 24. april 2020) viser at siden torsdag 12. mars har 360 400 personer søkt om dagpenger ved permittering.
Per 21. april 2020 var 430 000 personer registrert som helt ledige hos NAV, delvis ledige eller arbeidssøkere på tiltak hos NAV. 287 000 personer av disse er registrert som helt ledige.
– Det må en kulturendring til
Annita Fjuk i DigitalNorway mener at universitet- og høyskolesektoren må bli flinkere til å være tettere på næringslivet for å kunne utvikle relevante tilbud.
– Jeg mener det må en kulturendring til i denne sektoren for å få til dette, men ut fra det reformen foreslår tror jeg det kan være mulig, sier hun.
DigitalNorway jobber med drivere for kulturendring i sektoren i den nye digitaliseringsstrategien for universitets- og høyskolesektoren. Fjuk mener det er en vei å gå, og at kompetansereformen vil være viktig å ta hensyn til i dette arbeidet.
– DigitalNorway er som eneste representant for næringslivet med i dette utvalget. Dette er et viktig arbeid for å kunne være en pådriver for næringslivets behov for etter- og videreutdanning og stimulere til livslang læring. Alle kan komme med innspill til dette arbeidet, og innspillsfristen er 11. mai, forteller hun.
Ingen føringer for de store aktørene
Norsk næringsliv består i hovedsak av små og mellomstore bedrifter (SMB-segmentet). Disse står i utgangspunktet litt utenfor, fordi de ikke har de økonomiske ressursene til dyre kurs og etterutdanninger som ofte tilbys av konsulentshusene eller andre kommersielt-drevet utdanningsaktører.
Det er ikke til å legge under stol at store aktører som Telenor, Equinor, DNB og Microsoft sitter på mye relevant innhold og kunnskap, men i reformen er det ifølge forsknings- og høyere utdanningsministeren ikke lagt noen føringer i form av deling av dette til andre som har behov for det.
– Kunnskap og kompetanse er ferskvare, og vi er avhengig av at alle bidrar i et land som Norge, hvor kompetansen vår er vårt største konkurransefortrinn. Vi har ikke lagt inn spesifikke føringer for de store aktørene i denne stortingsmeldingen, men vi setter selvsagt stor pris på at alle bedrifter bidrar og deler av kompetansen sin også utenfor bedriften, sier Asheim.
– Vi blir sjelden gode alene
Når DigitalNorway utvikler kurs og læringsmoduler, som er gratis for SMB-segmentet, samarbeider de med både akademia og de store selskapene som er deres eiere. Fjuk mener de store selskapene bør dele mer av det de har av innhold.
Hold deg oppdatert!
Følg DigitalNorway på Facebook, Twitter og LinkedIn – og meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev!
– Det er jo gjerne sånn at for at Norge skal bli gode på digitalisering må vi legge opp til et innovasjonsøkosystem for kompetanseutvikling. Vi blir sjelden gode alene, sier hun.
Fjuk mener reformen er tydelig på at flere ikke finner fram i utdanningslandskapet, og at dette gjelder spesielt for SMB-er. DigitalNorway ønsker å bidra her og er godt i gang.
– Reformen er også tydelig på at det må et tettere samspill mellom universitets- og høyskolesektoren og næringslivet. I DigitalNorway er vi godt i gang med dette, gjennom syv ulike prosjekter med syv ulike utdanningsaktører. Vi engasjerer næringslivspartnerne i prosjektene tett inn, og samskaper korte læringsmoduler.
– Vi er ikke fornøyde før vi har pilotert innholdet med reelle brukere, som er de ansatte i de bedriftene vi samarbeider med i de ulike prosjektene, sier Fjuk.
