Topplederne svarer – dette er KI-kompetansen næringslivet trenger
Vi spurte fem norske arbeidsgiverorganisasjoner om hvordan kunstig intelligens kan gjøre bedriftene de representerer bedre.
Det er liten tvil om at det er et sterkt behov for mer KI-kompetanse i næringslivet.
Teknologien kan gjøre bedrifter mer effektive og lønnsomme, samt bidra til bedre ressursbruk og mer treffsikre beslutninger.
– Mange av våre medlemmer bruker kunstig intelligens hver eneste dag. Men skal vi utnytte det fulle potensialet, må vi få alle med, sier Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia.
Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter – og én av fem landsforeninger i NHO som samarbeider med Digital Norway og Microsoft Norge om kompetanseløftet KI ABC.
Søreide er tydelig på at KI-kompetanse handler om mer enn bare praktisk bruk.
– Vi må også forstå hvordan vi kan kommunisere potensialet til kunder og samarbeidspartnere på en god og forståelig måte.
Å «knekke KI-koden» handler om mer enn teknologi
Ifølge Abelia-direktøren kan KI blant annet bidra til å kutte CO2-utslipp, effektivisere helsetjenesten og oppdage cyberangrep.
Men å «knekke KI-koden» handler om mer enn bare teknologi. Det er mange faktorer som spiller inn. De ansatte må være motiverte til å jobbe annerledes, og de må også vite hvordan de bruker KI-verktøy på en forsvarlig og ansvarlig måte – for å nevne noe.
– Abelias medlemmer opplever et særlig behov for mer kompetanse om sikkerhet og regelverk, sier Søreide.
Hva er KI ABC i bransjetilpasset versjon?
KI ABC er et gratis, grunnleggende kurs om kunstig intelligens, skreddersydd for utvalgte bransjer.
Kurset leveres av Digital Norway og Microsoft Norge, i samarbeid med Abelia, NHO Byggenæringen, Fornybar Norge, NHO Reiseliv og Norsk Industri.
Les mer her:
– Kan ikke risikere å bli sittende fast i gårsdagens teknologier
Harald Solberg, administrerende direktør for Norsk Industri, mener at kompetanse om KI er viktigere enn noen gang.
– Draghi-rapporten har vært en viktig vekker. Vi har ikke råd til å la Europa sakke akterut på innovasjonsevne. Vi kan heller ikke risikere å bli sittende fast i gårsdagens teknologier, med en verden på full fart inn i en KI-revolusjon, sier han.
For selv om det finnes mange vellykkede eksempler på bruk av kunstig intelligens i bransjen Solberg representerer, er han tydelig på at behovet for mer kompetanse fortsatt er stort.
Direktøren trekker særlig frem behovet for mer kunnskap om sikkerhet og reguleringer.
– En fremtredende utfordring blant våre medlemmer er sikkerhet, spesielt knyttet til cyberangrep og ulykker som kan oppstå på grunn av feil i autonome systemer eller KI-baserte beslutninger, forklarer Solberg.
Sømløs logistikk er tid og penger spart
Når Solberg blir bedt om å trekke frem relevante eksempler på bruk av kunstig intelligens i norsk industri, viser han til forebyggende vedlikehold.
– Ved hjelp av sanntids- og innsamlet data fra utallige sensorer i produksjonsprosessen bygges modeller som forutser behovet for vedlikehold, sier han.
Et annet bruksområde handler om kvalitetssjekk og verifisering med bruk av KI-basert kameragjenkjenning.
– Sømløs logistikk på fabrikk og i hele verdikjeden er tid og penger spart.
– I ferd med å forandre bransjen fundamentalt
KI er også på full fart inn i energiforsyningen, forklarer Åslaug Haga, administrerende direktør i Fornybar Norge.
– Teknologien er allerede i ferd med å forandre bransjen fundamentalt.
– Ved å analysere store mengder data i sanntid, bidrar KI til å forutsi energibehov, optimalisere styring av strømnettet og automatisere vedlikehold av kritisk infrastruktur som solcelleanlegg og vindturbiner, sier Haga.
Men for å utnytte de store mulighetene teknologien gir, er det avgjørende at alle i sektoren har en solid forståelse av teknologien. Fra de som jobber administrativt på kontor – til de som er ute i felt.
– Med økt KI-kompetanse kan man utvikle og implementere løsninger som forbedrer arbeidsprosesser, reduserer kostnader og styrker konkurranseevnen, sier Haga.
– I tillegg bidrar kunnskap om KI til trygg og ansvarlig bruk, spesielt med tanke på datasikkerhet og personvern.
54 prosent av reiselivet har behov for mer kompetanse
Norsk reiseliv er blant de mest digitaliserte i verden, og har alltid vært flinke til å ta i bruk ny teknologi. Likevel svarer 54 prosent av NHO Reiselivs medlemmer at de mangler kompetanse for å implementere og ta i bruk KI, ifølge NHOs Kompetansebarometer 2024.
Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv, sier at teknologien kan frigjøre ressurser slik at bedrifter kan bruke mer tid på det de er best på – nemlig å skape unike gjesteopplevelser.
– Med inntog av kunstig intelligens øker også gjestenes forventninger. Vi ser allerede at bedrifter som ikke henger med, fort kan ende opp med å henge etter, sier Devold.
Eksempler på hvordan kunstig intelligens kan brukes i praksis er mange. Teknologien kan blant annet bidra til å effektivisere administrative oppgaver, som rapportering, research og analyse.
Videre kan det være et verdifullt verktøy når det kommer til markedsføring. KI kan støtte deg med nettsider, innhold og kampanjeplaner.
– KI kan også hjelpe med mer komplekse oppgaver, som revenue management, eller til og med å forutse gjestetrykk, slik at du kan sørge for at du har nok bemanning og nok varer på lager, forklarer Devold.
– Må senke terskelen for å komme i gang
Nina Solli, administrerende direktør i NHO Byggenæringen, understreker at manglende kompetanse er blant de største barrierene for medlemmene når det gjelder å utnytte kunstig intelligens.
– Mange av bedriftene har begrenset forståelse av KI og hvordan det kan anvendes. Samtidig kan det være utfordrende å få ansatte til å ta i bruk ny teknologi, sammenlignet med tradisjonelle arbeidsmetoder.
– Derfor er det så viktig at vi går sammen om å senke terskelen for å komme i gang og heve kunnskapsnivået på tvers av næringen, sier hun.
Derfor er det heller ikke bare behov for én spesifikk kompetanse. Men snarere at den generelle forståelsen av mulighetsrommet må opp, sier Solli.
– Dette handler om alt fra dataforståelse og analyse, bruk av KI-verktøy, bestillerkompetanse og samarbeid med teknologiutviklere, samt oversikt over etiske og juridiske perspektiver, forteller hun.
Lykkes byggenæringen med dette, kan gevinstene være store, forklarer Solli.
– Kunstig intelligens kan løse mange av flaskehalsene vi opplever. Vi kan bygge mer, raskere, tryggere og mer bærekraftig.
KI påvirker alle – på tvers av yrker og arbeidsoppgaver
I dag er ikke kunstig intelligens bare for de spesielt interesserte. Den rivende teknologiske utviklingen vi har sett de siste årene, innebærer at KI påvirker alle – på tvers av roller, yrker og arbeidsoppgaver.
Det betyr at også de som ikke nødvendigvis har IT-roller i bedriften, kan bruke KI for å effektivisere og forenkle sin egen arbeidshverdag.
Dette gjelder alt fra de som jobber administrativt, HR-ansatte, markedsførere og produktutviklere – til de med lederansvar.
– Men for å utnytte teknologien på best mulig måte, behøves grunnleggende og generell kunnskap om hva kunstig intelligens er – og ikke er, sier Eirik Andreassen, leder for teknologi og nettverk i Digital Norway.
I løpet av KI ABC vil han blant annet gi en innføring i forskjellen på analytisk KI og generativ KI, hvordan du bruker kjente verktøy på en smart måte – samt konkrete anbefalinger om hva virksomheter bør gjøre for å komme i gang.
– Felles for de som lykkes med KI er at de ikke automatiserer alle oppgavene sine. De bruker snarere KI som hjelp fra sidelinjen og til beslutningsstøtte. De forenkler hverdagen og frigjør tid.