Rendyrket kundeorientering løftet Maritech opp i skyen

Foto: Maritech

Slik paret Maritech tradisjonstung sjømatindustri med sofistikert dataanalyse, og flyttet sine verdensledende datatjenester for salg og sporing av fisk fra havet til skyen.

Maritech lager programvareløsninger skreddersydd for sjømatindustrien som gjør det mulig å kontrollere og spore sjømat fra fangst til marked. 70 prosent av Norges eksport av sjømat – 100 milliarder kroner i fjor – går gjennom selskapets datasystemer.

Tradisjonelt har Maritech levert løsninger for kjøp, salg, lager, pakking og etikettering i en såkalt on-premise løsning. Men da de skulle flytte tjenesten opp i skyen og forberede seg på videre vekst, hadde de behov for å tenke nytt. Maritech fikk derfor hjelp til å sette i gang et digitalt kompetanseløft gjennom Omstillingsmotor, en ordning levert av regionale klyngemiljøer, med støtte fra Innovasjon Norge.

Hvis ikke faller alt i fisk. -Man må hele tiden jobbe med kundens behov og ikke falle for fristelsen til å gjøre de mest sexy tingene først, sier Oddvar Husby om arbeidet med å utvikle skytjenester for sjømatindustrien.

Innsikt og kundefokus

Maritech kjente sjømatindustrien godt, men ville lære mer av hvordan andre bransjer jobber med analyse. De gjennomførte derfor fire workshops i regi av Protomore, en innovasjonslab under iKuben i Molde, som kurser innen blant annet stordata og maskinlæring for virksomheter over hele Norge.

– Vi ble en del av et innovasjonsnettverk som ga oss tiltrengt markedsforståelse og innsikt i hvor langt man faktisk er kommet på business analytics og skyløsninger i andre næringer. Der ligger det store overføringsverdier. Vi fikk bekreftet at det kan være en lang vei fra å ha en smart algoritme til å ha noe man kan selge, sier Oddvar Husby, som leder Maritechs Analytics-avdeling.

De ble også anbefalt å se produktutviklingen i et strengt kundeperspektiv helt fra starten.

– Med slike komplekse produkter er det helt avgjørende å begynne på riktig sted. Svaret er «med kunden». Man må hele tiden jobbe med kundens behov og ikke falle for fristelsen til å gjøre de mest sexy tingene først. Begynn enkelt og lei kunden fremover for å få tak i kompleksiteten.

Maritech plukket ut noen kunder som var med på å definere prosessen.-

– Vi har sittet fysisk sammen med dem og spurt om hvilke funksjoner de trenger hver morgen for å selge til Asia, for eksempel. Du må kjenne folka du skal samarbeide med på digitale plattformer etterpå, sier Husby.

Sammen har de bygget skytjenesten DigitalSeafood Analytics med et brukervennlig dashbord som kundene har tatt i bruk umiddelbart. Her er all vesentlig informasjon tilgjengelig i sanntid: faktisk tilgjengelig fangst, størrelse og lokasjon, hvem som har bestilt.

– Vi ser at dette letter kundens hverdag og gjør beslutningene mer forutsigbare. Og Maritech er blitt en tydeligere rådgiver basert på fakta.

Effekt og innovasjon

Digital Seafood Analytics er blitt Maritechs raskest voksende segment, og avdelingen har i dag syv ansatte. Maritech opprettet i fjor Digital Seafood Innovation Lab, som raskt er blitt et norsk spydspissmiljø for å kombinere sjømattradisjoner med teknologi og kunnskapsrike  kunder. Det har også gjort det enklere å rekruttere et internasjonalt teknologimiljø med folk som brenner for sjømat og teknologi.

Styreformann i Maritech Janne T. Morstøl forklarer at neste skritt er å utvikle maskinlæringsprosesser sammen med kunder for å forenkle og ytterligere automatisere en industri som fortsatt preges av tungvinte manuelle prosesser.

-Det ligger mye gull i dataen som kundene våre sitter på, og vi har mange folk som drømmer om å dukke ned i algoritmene sammen med dem.

Maritech

Grunnlagt på Averøy i 1975

Ledende internasjonal utvikler og leverandør av programvare for sjømatbedrifter

Ansatte: Ca. 80

Maritechs løsninger brukes av noen av verdens største sjømatselskaper. Programvaren gjør det mulig å kontrollere og spore sjømatprodukter fra opprinnelse til marked.

-Fire tiår med erfaring har gitt oss en dybdeforståelse av verdikjeden for sjømat. Vår styrke er en unik blanding av ekspertise innen både sjømat og teknologi. Det lukter fisk av programvaren vår, sier CEO Janne T. Morstøl.

Ikke alle drevne techselskap oppstår i garasjer. Kjører du Atlanterhavsveien til ende kommer du til Averøy ytterst i havgapet, der Maritech kom til verden i 1975 – med en fot i fiskeslo og havets tradisjoner og den andre i dataalderens barndom; grunnleggere som måtte fly til hovedstaden for å kompilere kode og kunder som trodde musen skulle styres med føttene.

Å flytte fisk fra fangst til slakt til kunde er overraskende komplisert, og skal i tillegg gå fort. Fisken selges før den faktisk er fanget, kjøpes fra mange kilder og fordeles til kjøpere over hele verden. Maritech håndterer kjøpsprosessen og sporing for 350 norske og internasjonale kunder.

– De som ikke bruker Maritech bruker enten post-it-lapper eller Excel-ark, for å sette det på spissen. Vi har fordelen av å utvikle tjenester på toppen av en fremoverlent norsk sjømatindustri, sier Morstøl.

Skytjenesten DigitalSeafood står i sentrum for Maritechs strategi om å utvide funksjonaliteten, ekspandere i verdikjeden og vokse geografisk.

-Mye av kompleksiteten i sjømatindustrien er blitt løst på erfaring og magefølelse, med den viktigste infoen lagret i all verdens regneark og systemer det i beste fall har tatt lang tid å få foredlet. Vi så at det lå verdi i å koble sammen data i verdikjeden, sier Oddvar Husby.

Programvare som lukter fisk. – De som ikke bruker Maritech bruker enten post-it-lapper eller Excel-ark, for å sette det på spissen. Vi har fordelen av å utvikle tjenester på toppen av en fremoverlent norsk sjømatindustri, sier Janne Morstøl.

Tre kjappe

Hva har dere lært som dere vil ta med videre?

Grundig forarbeid og det å begynne på riktig sted. Alltid sett på et dedikert team, skjerm dem og be dem fokusere kun på prosjektet – ikke tro at det skal skje ved siden av alt det andre. Dermed gjelder det å trekke inn riktig kompetanse, og å velge gode pilotkunder som både har kunnskapen og en interesse for å være med på det vi skal gjøre sammen.

Hva ville dere gjort annerledes?

Vi føler vi har gjort mye riktig denne gangen. Vi har tatt med kunden og ansatt riktige folk. Om mulig ville vi begynt enda tidligere å tenke kommersielle modeller. Hvordan priser man i skyen? Det har gått mye blod, svette og tårer på å lære hvordan man skal prise skytjenester, men det er jo vanskelig å vite hvordan betalingsvilligheten er før prosjektene er klare.

Hva kan andre lære av dere?

Gjør en god strategiprosess og vit hvor dere vil. Og gjør områdene dere vil satse på til høyrehåndsarbeid, tørre å satse og tørre å si at dere er best i verden og vil bli ledende. Vi er det, og vi er stolte av det.