CASE: Flisa Trykkeri – Fra trykksverte og settekasser til digitalt papir og eget kommunikasjonsbyrå
Rundt årtusenskiftet var gamle Flisa Trykkeri en utdatert hjørnesteinsbedrift i en liten Hedmarkslandsby. Ved å se på ny teknologi som positive muligheter og bygge et bredt digitalt økosystem, er det gamle papirtrykkeriet i dag innlandets største kommunikasjonsbyrå – og rustet for neste etappe under slagordet «Itte akkurat urbant».
Utfordringer & initiering
Flisa Trykkeri begynte som boktrykkeri i 1913. Papiret og bransjen sto sterkt frem til midten av åttitallet og digitaliseringens inntog.
-De siste 30 årene har trykkeribransjen vært gjennom en enorm omstilling, og er i dag en brøkdel av hva den var, sier daglig leder Per Otto Sletten.
Da Sletten tok over i 2000 var også Flisa Trykkeri på randen av undergang. De 11 ansatte omsatte for 6 millioner kroner. Både medarbeidere og forretningsmodell trengte en opprusting.
– Konkurransesituasjon var prekær. Du trengte ikke være rakettforsker for å forstå at vi måtte endre oss og tilpasse oss den digitale utviklingen. Vi måtte fornye oss eller dø.
Flisa Trykkeri fikk derfor hjelp til å sette i gang et digitalt kompetanseløft gjennom Omstillingsmotor, en ordning levert av regionale klyngemiljøer, med støtte fra Innovasjon Norge.
Overordnet mål for digitalisering
Flisa Trykkeri tok tak i eget tankesett. De besluttet å behandle den teknologiske utviklingen som en mulighet til å skaffe seg fortrinn i en konkurranseutsatt bransje, og å bruke driftsoverskudd til videreutvikling.
– Du må se på digitalisering som en mulighet til å skaffe deg fordeler, heller enn en trussel, sier Sletten.
Samtidig tydeliggjorde de Flisa Trykkeris merkevare og egenart, med fokus på lokal forankring, høy ‘menneskefaktor’ og personlig kundebehandling. Under mottoet «Itte akkurat urbant» og med egen Trøkkerilåt (‘Norges beste trykkeri er på Flisa’) begynte de å tenke offensivt om omstilling.
Det overordnede målet var å satse på muliggjørende teknologi som kunne differensiere dem i en konkurranseutsatt bransje, samt tilegne seg kunnskapen som satte dem i stand til å ri digitaliseringsbølgen som allerede transformerte bransjen.
Behovene
Flisa Trykkeri identifiserte to sidestilte strategier.
- De skulle oppgradere og digitalisere tilbudet som tradisjonelt hadde ligget i trykkeriet.
- De skulle bredde ut tjenestetilbudet og bygge sitt eget økosystem for å kunne tilby kundene – både bedrifter og privatpersoner – tjenester gjennom hele produksjonsløpet fra strategisk rådgivning og innholdsproduksjon til trykksak og digital publisering.
Det har vært stor grad av spesialisering i bransjen, kanskje spesielt mot tidsskriftmarkedet. Sletten tror at en del av konkurrentene har gått i en spesialiseringsfelle:
– Du kan velge å være kostnadsleder, eller du kan differensiere deg – bredde deg ut og tilby nye løsninger. Vi valgte umiddelbart å ha mange ben å stå på i kjernevirksomheten med både bøker, kataloger, brosjyrer og tidsskrifter – men vi ville også lenger ut i produksjonskjeden. Det har vist seg å være lurt for vår del.
Hovedtiltak
Trykkeriet investerte 7 millioner kroner i å skifte ut hele produksjonslinjen, og ble raskt vesentlig bedre på høykvalitetstrykksaker. Det satte en standard for hvordan de tenkte på teknologi, ifølge Sletten.
-Vi fikk umiddelbart igjen for satsingen, både i kundetilfredshet og på bunnlinjen. Mange av kundene er svært fornøyd med kvaliteten på produktene.
Samtidig begynte de å bygge ut sitt eget økosystem. I 2004 opprettet de et digitalt søsterselskap, webbyrået Spire, et eget aksjeselskap som i dag har 10 ansatte og spisskompetanse på produksjon av websider og spredning.
-Vi mente at internett var kommet for å bli. Trykksak er kommunikasjon, og vi må ville ha kompetanse på alle de digitale kanalene der det kommuniseres for å komme oss opp i næringskjeden, sier Sletten.
Senere har de kjøpt opp og startet enheter innen hele spekteret av kommunikasjonsrådgivning og design på både Jessheim og Trysil, som i 2018 ble slått sammen i konsernet Spire Kommunikasjon – innlandets største kommunikasjonsselskap med 53 ansatte og en omsetning i fjor på 86 millioner kroner.
Skalering
Utviklingen i trykkeribransjen har vært relativt bedagelig. Flisa Trykkeri har fulgt med i den teknologiske utviklingen utenfor landet, og på tvers av bransjer, for å identifisere fremtidens forretningsmodeller.
-Vi har oppsøkt arenaer der bransjer møtes på tvers, fordi det er i andre bransjer du virkelig finner de store mulighetene. Som leder må du ha ambisjoner og drømmer. Du må følge med i utviklingen hele tiden, sitte fremst i bussen for å se hvor veien går, være oppsøkende, gå på messer og lese faglitteratur. Er du interessert, vil det gå av seg selv, sier Sletten.
I 2010 satset de tidlig på trykking av egendesignede kalendere og fotobøker i et marked som eksploderte over hele Europa.
-Dette var noe vi regnet med skulle utvikle seg videre, og som vi ville være med på.
Da AR (augmented reality) ble koblet med smarttelefoner begynte Flisa Trykkeri en målbevisst satsing på det de kaller ‘digitalt papir’. Spire brukte 2 år på å utvikle konseptet, som kombinerer det analoge papiret med det digitale ved å la lesere holde mobilen over AR-koder i boken for å spille av videoer og annet innhold. Sammen med MatPrat utviklet de Matopedia, en bok til 130.000 elever på 2500 grunnskoler (Flisa Trykkeri håndterer også lager og distribusjon – en annen tjeneste de nå leverer) der eleven kan spille av mer enn 60 videoer knyttet til blant råvarer og annet.
-Koblingen mellom papir og smarttelefon er en ny måte å bruke papir på og åpner for uante muligheter i den visuelle verden, sier Sletten.
De fikk 800.000 kroner av Innovasjon Norge i programmeringsstøtte.
-Innovasjon Norge var veldig imøtekommende, men du skal jo gå mange runder med dem, så det er mye jobb også.
For 4 år siden var Flisa Trykkeri blant de fire første i verden til å kjøpe en ny type laserskjærer som økte presisjonen i digital skjæring av papiret radikalt. Og i 2018 investerte trykkeriet 5 millioner kroner i trykkeutstyr for storformat print, og har bygget et eget trykkeri i noen gamle fabrikklokaler. Den første store kunden har allerede signert:
– Vi skal levere alt av profilering, skilt og materiell til anleggsentreprenøren Peab. Vi kan printe logoer og reklame på tre, fliser, tapet, gulvbelegg, bannere, plast og papir. Det er nesten ingen begrensninger. Innovasjon Norge har tro på oss, og har bidratt med støtte også her, sier Sletten.
Neste etappe: 3D-modeller
3D-printing var igjen litt tilfeldig noe de hørte om.
-Vi ble nysgjerrige på alt vi leste og begynte å nøste. Hva blir det, hva innebærer det? Ingen i vår bransje driver med det, sier Sletten.
De har kjøpt en 3D-printer for gipsprototyper av samme type Snøhetta benytter, «for å begynne et sted». De ser for seg at mindre arkitektkontorer uten egne printere kan bestille modeller ved å laste opp tegninger til en nettbrukerflate, som må utvikles.
Nå trengte de å bygge kompetanse om blant annet datahåndtering og betjening av utstyret, og ble med på Omstillingsmotor – et opplegg i regi av Innovasjon Norge og regionale klyngemiljøer.
NCA Raufoss «lekte» kunde og la inn bestilling på 3D-modell. Flisa Trykkeri effektuerte ordren og rapporterte tilbake på hvor de de møtte problemer. Prosessen ble kjørt i flere iterasjoner, hvor NCA Raufoss la inn stadig mer utfordrende bestillinger. Utfordringene lå ofte i å skaffe seg oversikt over dataformatene som benyttes i arkitekturbransjen og hvordan kundens geometri kan omsettes til printbart format, samt hvordan feil i geometridata kan rettes.
-Vi innså at vi foreløpig ikke vet nok om teknologien eller markedet til å gå ut med produktet. Vi ser derfor etter gode partnere på teknologisiden.
Så langt har de brukt anslagsvis en million kroner på 3D-prosjektet.
-Man må tjene penger for å ha råd til å tape penger. Det er ikke alt man kan vinne på, men man må prøve nye ideer. Det er det som er motiverende og gøy.
Forankring
-Du må ha med deg dyktige medarbeidere, hvis ikke tar du livet av deg selv, sier Sletten.
Digitalisering av bedrifter kan være krevende. På Flisa Trykkeri har de brukt prosessene aktivt for å bli en bedre arbeidsplass med høy trivsel.
– Teknologi er ikke nok for å lage gode trykksaker. Maskiner er hyllevare. Det som gjør at vi skiller oss ut er at ingen er fornøyd med det neste beste. Bra i dag er ikke godt nok i morgen. Slike holdninger er også med på å skape et godt arbeidsmiljø, sier Per Otto Sletten.
De har lagt stor vekt på kompetansetilføring til medarbeiderne og på å tiltrekke seg unge folk som vil «hjem til bygda».
-Samtidig som vi vil være i bransjens digitale frontlinje, har vi hele tiden tenkt lokal forankring og kompetansespissing som kan plugges inn i den kulturen vi har fra før, sier Sletten, som får tiden jakter gode programmerere.
-For å få tak i de rette folka må du ha du ha en god arbeidsplass som folk prater positivt om og der folk vil jobbe. Det er der kampen i fremtiden kommer til å ligge. Det er derfor vi etablerer oss på plasser som Jessheim, der det bor flere enn 7000 mennesker og det ikke forgubbes like raskt som i distriktet.
Effekter av digitaliseringsprosessen
-Flisa Trykkeri gikk fra 11 ansatte og omsetning på 6 millioner i 2000, til 31 ansatte og 60 millioner i omsetning i 2017. Årsresultatet landet på 5,4 millioner før skatt.
-I juni 2004 ble Spire Digital ble etablert som den digitale spydspissen i Spire Kommunikasjon. I juni og deltok i innlandsreklamebransjens største fest, konkurranse og prisutdeling Innlandsperler for første gang. De tok hjem bronsen for sin egen relanserte nettside, og gullet for nettsiden de har laget for i-Bolig, der medarbeiderne i Spire Kreativ har utviklet den visuelle identiteten.
Spørsmål & Svar
Hva lærte dere av arbeidet som dere tar med dere videre?
-Ikke alt blir til gull, men du har alltid lært noe av å være fremoverlent, det er aldri bortkastet. Problemet med grafisk bransje er at det har vært en presset bransje, med sitt tradisjonelle utstyr. Vi har tjent litt penger hele tiden og investert i nye muligheter, og det har gjort at vi er blitt lagt merke til og tiltrekker oss de flinkeste i bransjen. Slik får vi kunder også.
Hva ville dere gjort annerledes om dere fikk starte på nytt?
-Det har jeg ikke tenkt så mye på egentlig. Jeg angrer ingenting og har klart å se ganske bra i glasskula så langt, hvor markedet er gått. Du kan ikke tviholde på å drive papirtrykkeri hvis du ser at det ikke er papir som er fremtiden og riktig for kunden. Det var trykkerikunder som plutselig skulle ha websider. Men vi så også at det etter hvert ville bli motsatt, at folk som kommer fra kommunikasjonsstrategier og websider også trenger trykksaker.
Hva kan andre lære av dette?
-Står du stille blir du skutt.
FAKTA
Flisa Trykkeri
Trykkeri/kunnskapsbedrift/kommunikasjon
Grunnlagt: 1913
Daglig leder: Per Otto Sletten
Ansatte: 31
Omsetning 2018: 60 millioner kroner
Spire Kommunikasjon
Innlandets største kommunikasjonsbyrå
Eies av Flisa Media
Beliggenhet: Flisa, Jessheim, Kongsvinger, Elverum, Trysil og Oslo
Avdelinger: Flisa Trykkeri, Spire digital, Spire kreativ, Eggen Media og Miljøfrakt
Flisa Media eier også Kvisle Utviklingspark, hvor det nye trykkeriet for storformat print er etablert
