«Professor PropTech»: -Norske virksomheter vil vinne stort på eiendomsteknologi
Proptech snur hvordan vi bygger, bruker og handler eiendom på hodet. Næringens største profet, Oxford-professor Andrew Baum, forklarer hvordan norske virksomheter kanskje har aller mest å vinne på teknologien.
Eiendomsbransjen sto lenge på utsiden av teknologifesten der søsterbransjer som finans (med tjenester som Vipps) og reise (Finn og Airbnb) har vært midtpunkter. De siste tre årene har proptech reist som egen bransje – seg på ryggen av disse tjenestene og plattformene. Etter den første hype-fasen, der tusenvis av oppstartsbedrifter vil ‘disrupte’ den konservative eiendomsbransjen med alt fra blockchain til autonome heisekraner, er proptech nå i en fase der smart teknologi brukes til å komplimentere de store eiendomsaktørene.
Vi kan si dette fordi professor Andrew Baum ved Oxford Saïd Business School sa det først. Hans rapport Proptech 3.0 – The Future of Real Estate fra 2017 regnes nærmest som proptech-næringens fødselsattest. En oppdatering av rapporten på nyåret får en egen seksjon på nordiske proptech-aktører. Til DigitalNorway forklarer han hva proptech egentlig dreier seg om – og hvordan norske mindre virksomheter kan se frem særlig til gode tider.
Så hva handler egentlig proptech om?
Det finnes det ingen perfekt definisjon på. Men kjernen i proptech handler om at tusenvis av veldig smarte folk med milliarder av dollar i ryggen jobber hardt for å endre måten eiendom handles, brukes og opereres. Dette bygger på store fremganger i finansteknologi, delingsøkonomien, smarte bygg og byer. I tillegg er det gjort enorme fremskritt på felt som stordata og transport som i stor grad påvirker hvordan vi jobber og bor, og derfor også eiendomsbransjen. Det skjer enormt mye på feltet, og 93 prosent av oppstartsbedrifter overlever ikke i 3 år. Men de som kommer seg gjennom proptechens voksesmerter kommer til å få radikal virkning på eiendomsbransjen – og hvordan vi lever.
Hvorfor har alle begynt å snakke om proptech de siste par årene?
Fordi det er nå eiendomsbransjen har sett lyset. Og fordi eiendom er en ekstremt viktig aktiva som representerer en stor del av verdiene i samfunnet og utslippene vi står bak, men som alltid har vært en ganske klumsete og treg bransje drevet av relativt konservative folk. Alt dette endrer seg med proptech. Ikke minst endrer det hvem som driver eiendomsbransjen, med et langt større innslag av kvinner og nye typer aktører.
Er vi forbi hypen og har forstått hvordan teknologien faktisk kan skape nye tjenester i eiendomsbransjen? Hvor foregår den virkelige revolusjonen?
Teknologi har hatt massiv påvirkning på eiendomsbransjen allerede. Bare se på hva nettshoppingen har gjort med fysiske butikker. Foreløpig er det skjedd mest på boligmarkedet, men kravene om økt fleksibilitet som følger av ny teknologi er i ferd med å revolsujonere kravene vi stiller til næringseiendom også. I tillegg er det skapt noen noen nye eiendomstyper – som datasentre og bruk av takarealer. Folk i eiendomsbransjen jobber fortsatt med å få hodet rundt hvilke muligheter proptech åpner for.
Hva er proptechs neste milliardmuligheter? Og hva bør vi holde oss unna?
Noe av det mest spennende er såkalte ‘utility tokens’ som gjør at du kun belastes for den faktiske bruken av et bygg. Du får et digitalt kort for bygget som automatisk trekker penger for bruk av ting som møterom, kaffe, firmabil og varme. Samtidig snakkes det mye om hvordan såkalt ‘tokenization’ kan gjøre eiendomsinvestering attraktivt for mange flere ved at vi kan kjøpe små andeler av eiendommer som lagres på blockchain. Men det kan også være en total svindel som ikke fører til noe som helst.
DigitalNorway forteller små og mellomstore bedrifter hvordan de kan dra nytte av ny teknologi. Hvordan bør de forholde seg til proptech?
En ting er hva mindre bedrifter kan bruke av teknologi for å bedre driften og bruken av egen eiendom. Men aller mest tror jeg muligheten ligger i fleksibiliteten man nå kan forvente seg fra lokaler og bygg. På en side er behovet for fysisk eiendom blitt mindre. Jeg kan jobbe hjemmefra, shoppe på nett, og vet hva jeg kan forvente av fleksibilitet av et godt kontor. Dette gjør utleieren langt mer sensitiv for mine behov. Slik gjør proptech at mindre bedrifter får mer makt, og at skillet mellom rike eiendomseiere og leietagerne brytes ned av teknologi. For eksempel har coworking-giganten WeWork med denne innsikten i ryggen gjort det samme for kontorbygg som Airbnb gjorde for bolig- og reisemarkedet.
Men er norske bedrifter posisjonert til å dra nytte av denne proptech-revolusjonen?
Jeg vil si norske bedrifter er bedre posisjonert enn de fleste. Infrastrukturen og den digitale utviklingstakten i de nordiske landene taler til deres fordel. De vil også kunne lede an i bærekraftig utvikling. Noen fortalte meg nylig at det høyeste nye bygget i London er ‘lavutslipp’, men det er bare tull. Der er det land som Norge og Norden som ligger mye lenger fremme, med sin bruk av tømmer, smart teknologi og fremragende arkitektur.
