3D-printer smittevernutstyr på dugnad i Forskningsparken
Allerede har over 1500 frivillige printet tusenvis av ansiktsvisirer – og flere er på vei. Nå er pågangen fra helsepersonell stor, forteller Kristian Hesthaug i StartupLab.
Nylig ble gruppen «3D-printere for assistanse til helsevesenet under Covid-19» opprettet på Facebook. Den har i skrivende stund nesten 800 medlemmer.
En av dem er Kristian Hesthaug, som jobber i StartupLab. Tidligere denne uken delte de et innlegg som viser Hesthaug med et 3D-printet ansiktsvisir designet for å forhindre dråpesmitte – laget på Forskningsparken i Oslo.
– Jeg ble gjort oppmerksom på Facebook-gruppa av noen andre her på Forskningsparken. Så dro jeg på Jula og kjøpte inn skumgummibånd, og på Staples for å finne plastark – den gammeldagse typen man bruker for å skille mellom ark i permer. Det var perfekt for å bruke til visiret. Så har vi 3D-printet det og satt det sammen. Det er nok den raskeste produktutviklingen vi noen gang har sett her, sier Hesthaug til DigitalNorway.
Stor pågang fra helsepersonell
StartupLab er en inkubator som huser flere enn 100 norske teknologiselskaper i oppstartsfasen. Hesthaug er programsjef for hardware og IoT, med ansvar for selskapene som skal produsere fysiske produkter.
I deres HardwareLab på Forskningsparken har de seks 3D-printere, som nå er satt av til å produsere visirene.
– Vi har hatt leger i gruppa som har sett på designet, og ambulansepersonell i Bærum som har testet det ut og kommet med tilbakemeldinger. De er veldig fornøyd, sier Hesthaug.
Han forteller at det er opprettet et skjema der helsepersonell kan legge inn bestillinger, og at pågangen er stor:
– Mange i helsevesenet er tett på folk som kan være smittet. For dem kan alternativet være å ikke ha noen beskyttelse i det hele tatt. Det er stor mangel på sånt utstyr nå.
Deler ideer og design over hele verden
Den norske Facebook-gruppa er inspirert av en internasjonal gruppe som heter «Open Source COVID19 Medical Supplies», som har over 50.000 medlemmer.
– Gruppen består av «makers», altså folk som liker å lage ting, sammen med ingeniører, leger, helsepersonell og andre fra hele verden. De finner ut av hva de kan lage for å hjelpe til, sier Hesthaug.
Det trengs. Mange fabrikker rundt om i verden er stengt ned på grunn av koronaviruset. Varetransport lammes av køer og kaos ved stengte grenser. Det er akutt mangel på respiratorer, ansiktsmasker og annet medisinsk utstyr. At det finnes 3D-printere er et lite lyspunkt oppe i det hele.
Teknologien gjør det mulig å produsere livsviktig utstyr på stedet der det trengs. Utviklingen gjøres på dugnad, og deles fritt med andre rundt i verden.
– Man så tidlig at helsevesenet verden over ikke kommer til å ha nok utstyr til å håndtere denne krisen. Det er et stort paradoks at vi har titusenvis og nok stridshoder til å bombe verden sønder og sammen flere ganger, men ikke vern og beredskap mot epidemier som er mye mer sannsynlig at vi blir rammet av, sier Hesthaug.
Allerede laget mange hundre visirer
Alt som deles i gruppa er «open source». Ansiktsvisiret de lager på Forskningsparken er basert på et opprinnelig design av tsjekkiske Josef Průša, men er videreutviklet og forenklet for å kunne lages med lett tilgjengelige materialer i Norge.
For eksempel: Til å justere og feste masken brukes en knapphullsstrikk, den samme typen som barnehagebarn har under støvlene.
– Vi har laget 350 visirer som er ferdige nå, og har 130 i produksjon. Og nå renner det inn med andre folk som vil bidra, sier Hesthaug.
Til sammen finnes det 300 printere mellom medlemmene i den norske Facebook-gruppen, og mange er med på å lage visirene.
– Vi har en arbeidsfordeling der noen skaffer materialer, noen printer, og andre distribuerer dem til de som trenger det. Man må ikke ha en 3D-printer selv, for eksempel var det en kar i går som kom innom for å hjelpe til – han hentet visirer hos oss og syklet dem ut til de som trenger dem. Alle kan bidra.
OPPDATERING MANDAG 30. MARS: Nå er over 1500 frivillige i sving med å 3D-printe ansiktsvisirer gjennom hele døgnet, på over 400 3D-printere til sammen.
– De stiller med egen innsats og penger for å 3D-printe smittevern for helsetjenesten i Norge. Snakk om dugnadsånd!, skriver Joppe Næss Christensen til DigitalNorway.
3D-printing i krisesituasjoner
3D-printere har fra før av vist sin verdi i krise- og katastroferammede områder. For eksempel etter jordskjelvene i Nepal i 2015, da hjelpearbeidere på stedet sikret forsyningen av rent drikkevann til en leir med 200 hjemløse familier ved å designe og printe deler til en ødelagt vannledning. Den historien kan du lese i The Guardian.
Printerne har også allerede reddet liv under koronapandemien. Da et italiensk sykehus gikk tom for utskiftbare ventiler til sine pustemasker tidligere denne måneden, kom et lokalt 3D-printerselskap til unnsetning. De klarte å gjenskape ventilen og lage en fungerende prototyp i løpet av bare tre timer, og gikk i gang med å produsere dem opp der på sykehuset.
Ettersom 3D-printere bruker digitale filer, kan disse «oppskriftene» deles umiddelbart og benyttes hvor som helst i verden.
– Det som er fint er at mye av dette er open source, så alle får tilgang på hverandres tegninger – slik at produksjonen kan komme fortere i gang, sier Hesthaug, som viser til at medisinsk utstyr fra etablerte leverandører ofte er underlagt patenter eller dyre innkjøpsordninger.
Et eksempel på et originalt design som nå deles fritt, er en håndfri døråpner laget av det belgiske selskapet Materialise. Den kan lastes ned gratis og printes av hvem som helst. Den lar deg åpne dører uten å berøre dørhåndtaket, for å begrense spredningen av koronaviruset. Viruset er estimert til å kunne overleve i 72 timer på glatte overflater.
I tillegg har MIT lagt ut en gratisoppskrift på hvordan man kan bygge en respirator for bare 100 dollar på kort tid, et resultat av at frivillige ingeniører, leger, dataforskere og andre ved universitetet kastet seg rundt på rekordtid.
En viktig dråpe i havet
Fordi viruset kan overleve over tid på plastoverflater er også Kristian Hesthaug og de andre i 3D-printer-miljøet svært nøye på renslighet og håndhygiene. De jobber også med å «proffe opp» forsyningskjeden sin.
Hold deg oppdatert!
Følg DigitalNorway på Facebook, Twitter og LinkedIn – og meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev!
– Vi kan ikke garantere at det vi lager er sterilt, men vi passer på å tørke ned alt utstyr med sprit, vaske oss ordentlig, og bruke munnbind og hansker, for å minimere smittefaren. Det er også mulighet for helsepersonell å vente 72 timer med å bruke det.
Hvis man er syk, eller har vært i nærheten av noen som er det, må man holde seg unna. Men utover det håper Hesthaug at så mange som mulig vil bidra.
– Det vi gjør er kanskje bare en dråpe i havet, men det er i alle fall en dråpe, sier han.
