1 milliard til kunstig intelligens – er det nok?

Regjeringen ønsker mer forskning på kunstig intelligens, og hvilke konsekvenser teknologien kan ha for det norske samfunnet. Les mer om dette og andre saker i ukens Bits & Bytes.

Kunstig intelligens (KI) er en het potet for myndigheter og bedrifter verden rundt – og nå kaster også den norske regjeringen seg på KI-vogna, ifølge Dagens Næringsliv.

En milliard kroner settes av til fem år med forskning på KI-feltet, med Kunnskapsdepartementet som avsender. Ifølge statsminister Jonas Gahr Støre er satsingen myntet først og fremst på å finne ut hva slags konsekvenser teknologien vil ha for det norske samfunnet:

– Kunstig intelligens og maskinlæring kommer til å forandre samfunnet på måter vi fortsatt ikke forstår eller klarer å kontrollere, sier Støre.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch understreker mulighetene kunstig intelligens byr på for bedrifter og næringslivet – men også at det er like viktig å få klarhet i konsekvensene teknologien kan ha i folks hverdag:

– Norge er et av de mest digitaliserte landene i verden, og vi har et unikt utgangspunkt for å lykkes. Men vi trenger mer forskning, mer innovasjon og mer kompetanse for å få tatt i bruk de nye teknologiene, sier Borch.

Vil peke ut retningen

Regjeringens initiativ kommer i kjølvannet av et globalt rop om mer kontroll og reguleringer for KI-bransjen. Mange, inkludert OpenAIs sjef (selskapet bak ChatGPT, red. anm) Sam Altman, sier de er redde for konsekvensene KI kan få om teknologien får utvikle seg ubegrenset.

Ifølge Harvard Business Review er det nå ingen vei utenom svært omfattende og strenge reguleringer verden over, og slike lovverk er på vei i både USA og EU. Men for å lage gode lovverk trengs forskning og innsikt – nettopp det Støre sier Norges satsing nå vil bringe på banen:

– Forsknings- og innovasjonssatsingen kommer til å ha stor betydning for det norske samfunnet. I møte med  de største utfordringene er det særlig viktig at vi mobiliserer i fellesskap. Regjeringen skal gjøre vår del av jobben, sette av de nødvendige ressursene og peke ut retningen, sier Støre.

Forskningen skal blant annet fokusere på konsekvensene for økonomien, personvernet, undervisning, kunst og kultur – men også utforske mulighetene KI byr på for næringslivet og i offentlig sektor. 

Delte meninger – er dette nok?

Milliarden kom i grevens tid, skal vi tro UiO-rektor Svein Stølen. Ifølge Digi.no sto universitetet i fare for å måtte «bygge ned sterke fagmiljøer».

– En milliard, jøss! Det er over all forventning og jeg er kjempeglad, sier direktør Klas Pettersen i Nora i et intervju med NRK – der også NTNU-forsker Inga Strümke uttaler seg positivt: 

– Det ser ut som regjeringen har skjønt at kunstig intelligens går fra forskningsfronten til samfunnspåvirkning vanvittig kjapt, og dermed at vi også må satse på grunnforskning innen kunstig intelligens i Norge, sier Strümke.

Andre mener på sin side at én milliard langt på nær er nok for å møte KI-utfordringene fremover.

– Skal vi bli en verdensledende nasjon innen AI-feltet må vi nok investere mye mer enn 500.000 kroner om dagen, skriver Hans-Petter Nygård-Hansen i en kronikk hos Kampanje.

– Jeg ventet på et helt brød, men fikk bare smuler, skriver Nygård-Hansen – som nå frykter at Norge fremover må belage seg på «å bruke mye gammel teknologi».

Det skjer ting på KI-fronten, både i Norge og utlandet:

(Artikkelen fortsetter nedenfor)

Sjekk ut alt vårt KI-innhold:

Tema

Kunstig intelligens

Hva er kunstig intelligens og maskinlæring, og hvordan brukes det i arbeidslivet? Her er en kort innføring og alt vårt læringsinnhold på området.

Også på personvernfronten skjer det ting:

Cyberkriminelle hviler aldri:

Spillindustrien har også nyheter å by på:

Stadig flere har hjemmekontor, med fordeler og ulemper:

Romfartsindustrien står heller ikke stille:

Klar for litt ny kunnskap? Her er alle våre gratiskurs:

Kurs

Lær noe nytt om bærekraft, kunstig intelligens, cybersikkerhet, digitale verktøy og mye mer.