Norsk ordliste for digitalisering

Her finner du en ordliste som kan hjelpe deg å navigere gjennom deler av buzzord-jungelen, utviklet i samarbeid med Ine Oftedahl, Direktør for datatransformasjon i DNB.

Nederst i denne saken finner du en oversikt over kurs vi anbefaler dersom du vil lære enda mer.

Algoritmer

En algoritme er en presis beskrivelse av en endelig serie instruksjoner som må utføres for å løse et problem; altså en oppskrift som forteller hvordan noe gjøres. Klikk for å lese mer

Algoritmer er også brukt i programmering, hvor en algoritme vil fortelle datamaskinen de spesifikke stegene som må utføres for å løse et problem. Vi må altså fortelle datamaskinen både hva den skal gjøre, og hvordan – på samme måte som en pannekakeoppskrift forteller oss hvilke ingredienser vi trenger og hvordan vi går frem.

Selv om algoritmer ofte brukes synonymt med koder, er en kode ordene i oppskriften, mens algoritmen er selve oppskriften. Selv om en datamaskin er stokk dum, kan den utføre disse instruksjonene en million ganger i løpet av et kort øyeblikk. Dette blir spesielt viktig når vi arbeider med store og komplekse datasett hvor et menneske vil bruke svært lang tid på å finne mønstre – eller kanskje ikke være i stand til å finne mønstre i det hele tatt.

API

API står for Application Programming Interface og er en kode som brukes for å utveksle data mellom to ulike systemer eller apper. Klikk her for å lese mer

Det betyr rett og slett at en API-integrasjon hjelper systemer å kommunisere med hverandre automatisk. API kan man tenke fungerer som en stikk-kontakt. Men istedenfor å få tilgang til elektrisitet, får man tilgang til data. Noen eksempler er betaling med Vipps i en nettbutikk eller innlogging via Facebook.

AR

Det vi kaller utvidet virkelighet på norsk, er bedre kjent under forkortelsen AR – som igjen er kort for Augmented Reality. Klikk for å lese mer

AR handler om å bruke kameraer, skjermer, sensorer og annen teknologi til å endre eller «utvide» den verden vi ser omkring oss, ved å legge til digital informasjon.

De vanligste eksemplene på AR er de som bruker mobilkameraet ditt, slik som spill som Pokemon Go – et spill som legger til figurer i landskapet når du ser på dette gjennom mobilskjermen din, eller bildefiltrene du finner på Snapchat og Instagram, som kan gi deg alt fra hundeører, større øyne eller gi deg mulighet til å «bytte ansikt» med en venn eller en kjendis. AR «utvider» virkeligheten, eller transformerer den, ved å blande sammen det ekte og det virtuelle. Det finnes også mer oppslukende AR som du opplever gjennom briller.

Blokkjede

En blokkjede er en elektronisk hovedbok (regnskapsførere kjenner godt til sånne bøker) som lister opp transaksjoner. Klikk for å lese mer

Transaksjonene kan i prinsippet representere hva som helst. Utveksling av penger er bare det meste kjente og åpenbare eksempelet, i og med at teknologien som sagt er en forutsetning for kryptovalutaer som Bitcoin.

Transaksjonene kan også være for eksempel utveksling av digitale sertifikater, instruksjoner som for eksempel ordrer om å kjøpe eller selge en aksje, utveksling av en pasientjournal mellom pasient og en lege. Det som gjør blokkjede til en spesiell form for hovedbok er at den ikke er håndtert av en sentralisert institusjon, som en bank eller en statlig enhet. I stedet lagres mange kopier på ulike og uavhengige maskiner i et desentralisert nettverk. Det er ingen entitet som kontrollerer hovedboken alene. Les det igjen. Det er ingen som alene kontrollerer blokkjeden – og det er dette som gjør den så sikker.

ChatGPT

ChatGPT er en kunstig intelligent chatbot som kan generere menneskeliknende svar på spørsmål og kommandoer i naturlig språk. Klikk for å lese mer.

ChatGPT er en avansert tekstgenereringsmodell utviklet av OpenAI. Den er optimalisert til å forstå og svare på instruksjoner og spørsmål gjennom forsterket læring med menneskelig tilbakemelding. Man kan bruke den til en rekke formål, f.eks. samtalegenerator/virtuell assistent, fullføre tekster, kreativ skriving og språkoversettelse.

Cyber security/sikkerhet

Cyber sikkerhet innebærer å beskytte systemer som er koblet til internett mot trulser i cyberspace. Det innebærer å beskytte programvare, data og maskinvare så ikke nettkriminelle får tilgang. Klikk for å lese mer

I praksis dreier det seg om å beskytte din digitale informasjon, dine enheter og aktiva,- dette omfatter altfra personlige opplysninger, kontoer, filer, bilder og også pengene dine.

Cyber security kan deles inn i ulike typer: Informasjonssikkerhet, nettverkssikkerhet, applikasjonssikkerhet, operasjonell sikkerhet, hendelseshåndtering og opplæring av sluttbruker. Felles er at det handler om å sikre verdifull informasjon i samfunnet, i bedriftene og for privatpersoner.

Data

Selv om ordet «data» er kjent for de fleste, er det ikke alltid like enkelt å sette fingeren på hva det egentlig betyr. Klikk for å lese mer

Den enkleste forklaringen er at data er informasjon. Det er fakta og statistikk (alt fra tekst og tall til lyd og bilde) samlet inn for referanse eller analyse. Data gjør det mulig for virksomheter å ta bedre beslutninger, utforske nye forretningsmuligheter, skape bedre kundeopplevelser osv. Ikke rart data kalles det nye gullet!

Metadata

Metadata er data om data, altså data (informasjon) som gir informasjon om annen data slik at det er lettere å forstå hva dataene faktisk handler om. Klikk for å lese mer

På for eksempel et kundesenter vil metadata fra en telefonsamtale være for eksempel navnet på kunden, telefonnummer, dato og tidspunkt, lengde på samtalen osv. Denne «dataen om annen data» gir oss verdifull informasjon, og gjør det mulig for oss å blant annet skape bedre kundeopplevelser.

Stordata (Big Data)

Det noe fluffy ordet «stor» i begrepet stordata betyr egentlig ikke annet enn at det er en samling store og varierte mengder data som ofte er for omfattende til at et menneske klarer å finne nyttige mønstre. Klikk for å lese mer

Når det gjelder stordata skiller vi gjerne mellom følgende hovedkategorier:

1. Strukturert data: typisk det vi finner organisert på en predefinert måte i en database (med rader og kolonner), slik som for eksempel personopplysninger (fornavn, etternavn, fødselsdato og adresse).

2. Ustrukturert data: «alt mulig annet» slik som bilder, lydfiler, filmer, e-post, dokumenter og annen data som ikke er organisert.

Data Scientist

En Data Scientist leverer forretningsverdi ved å blant annet analysere tilgjengelig data på tvers av virksomheten. Klikk for å lese mer

De er utdannet til å jobbe med små og store datasett, både i strukturert (for eksempel databaser) og ustrukturert format (for eksempel tekst og bilde). Hovedformålet er å finne mønstre i dataene som kan gi oss verdifull innsikt. En Data Scientist har god kunnskap i blant annet statistikk, maskinlæringsalgoritmer og datavisualisering – og de bruker ofte spesialiserte dataprogrammer for analyse (slik som R, Python og SAS).

Datavarehus

Mer data ble generert i fjor enn de siste 5000 årene til sammen. Denne utviklingen treffer også alle norske selskaper, og som du sikkert kan tenke deg så trenger vi et gedigent lagringsområde nemlig datavarehus. Klikk for å lese mer

Tenk på et datavarehus som en butikk fylt med vannflasker hvor produktet er filtrert, pakket og designet for kjapp og enkel konsumering. I et datavarehus lagres data på en organisert måte, hvor alt arkiveres og systematisert etter en predefinert standard. Her finner vi som regel strukturert data med et tydelig bruksområde og verdi.

Design thinking/designtenkning

Dette er en metodikk som er basert på problemløsning og som er ideell for å løse komplekse forretningsdilemmaer. Klikk for å lese mer

Den innebærer et sett av kreative prosesser for å løse problemer. Metoden fungerer godt både til strategiprosesser og til utvikling av nye konsepter, produkter og tjenester.

En designer vil ikke komme inn i prosjektet med en løsning – men i stedet bringe sammen ulike stemmer og perspektiver, samt observere målgruppens atferd og behov, for å finne frem til hvilket problem det egentlig er som skal løses.

Digital tvilling

En digital tvilling er en digital rekonstruksjon av noe som eksisterer i den virkelige verden. Det kan være en representasjon av et fysisk objekt, et sted, et system, en prosess eller til og med et menneske. Klikk for å lese mer

Den digitale representasjonen speiler den virkelige tingen, og lærer og endrer seg i takt med det den representerer.

Virksomheter har hatt modeller av fysiske ting i årevis, men digitale tvillinger tar disse til nye høyder ved å utnytte dataene gjennom bruk av programmer for analyse og maskinlæring – gjerne i sanntid. Slik lærer den digitale tvillingen hele tiden av den fysiske verdenen, basert på stadig mer og bedre informasjon.

En digital tvilling av for eksempel en industriell maskin kan samle inn data gjennom sensorer, og automatisk sende informasjonen til sin digitale tvilling. Inspeksjon og feilsøking vil da i mange tilfeller kunne gjøres på den digitale tvillingen.

Digitalisering

Digitaliserings-begrepet blir brukt vidt og bredt- og ikke alle legger det samme i begrepet. En enkel definisjon er å ta i bruk mulighetene digitale teknologier gir til å forbedre, fornye og skape noe nytt. Klikk for å lese mer

Med å forbedre mener vi å forenkle, effektivisere og optimalisere interne systemer, prosesser, produkter og tjenester. Med å fornye mener vi å endre forretningsmodeller, kundeopplevelser eller arbeidsprosesser. Fornying kan vanskelig skje bare internt i bedriften. Det krever tett samhandling med andre aktører i verdikjeden, med kunder og med konkurrenter, og leder ofte til nye partnerskap. Med å skape nytt mener vi å utvikle forretningsmodeller, produkter, tjenester og arbeidsprosesser som endrer konkurranseforhold og som skaper nye markeder.

Digital teknologi

En enkel forklaring er at digital teknologi er teknologi som krever datakraft. Det innebærer elektroniske verktøy, systemer, utstyr og ressurser som genererer, lagrer og prosesserer data. Klikk for å lese mer

Hovedteknologier for datadrevete virksomheter er bl.a. stordata, tingenes internett, VR, robotisering, digitale tvillinger, sensorer og maskinlæring.

Digital transformasjon

Digital transformasjon er ikke å digitalisere dagens tjenester og prosesser hvis du kanskje trodde det. Digital transformasjon kan heller beskrives som en omfattende prosess, en stor endring, og en redesign av virksomheten på alle nivå. Klikk for å lese mer

Dette innebærer at virksomheten endrer hvordan den utfører sine oppgaver, tilbyd bedre tjenester/produkter, jobber mer effektivt eller skaper helt nye tjenester/produkter. Og alle disse endringene gjør de med utgangspunkt i kundens eller brukerens behov og ved smart utnyttelse av digital teknologi.

Digitisering

Konvertering av analoge data til digitale. Et eksempel på dette er å skanne et fysisk bilde til en bildefil. Ordet digitalisering brukes ofte i samme betydning.

Generativ kunstig intelligens

Maskinlæringsmodeller som kan generere unikt innhold basert på informasjonen de har blitt trent på. Dette innholdet kan være tekst, bilder, lyd og video. Eksempler er ChatGPT og Bard som genererer tekst og Dall-E og Midjourney som genererer bilder. Klikk for å lese mer.

Generativ betyr at den ikke bare tolker informasjon, men også skaper originalt innhold. Kort fortalt er generativ kunstig intelligens trent opp på store mengder data for å lære mønstre, og deretter generere nytt innhold basert på disse mønstrene.

Kode

En datamaskin er noe av det dummeste du kan finne. Den trenger å bli eksplisitt fortalt hver eneste bidige ting den skal gjøre, og hvordan den skal gjøre det. Dette gjøres ved bruk av kode. Klikk for å lese mer

Koding er måten vi kommuniserer med en datamaskin, og gir den de nødvendige instruksjonene. Selv om du ikke skriver koden selv (det er som oftest ikke nødvendig), så vil hvert eneste tastetrykk oversettes til en kode – av en kode. Koder er alt og overalt.

Kunstig intelligens (KI)/Artificial Intelligence (AI)

Kunstig intelligens (KI) har blitt en samlebetegnelse for visjonen om en «intelligent» maskin. KI kan ses på som et ideal som er i konstant endring for å stadig ligge et hestehode foran nåværende teknologi. Litt på samme måte som science fiction. Klikk for å lese mer

I 1940 var det å reise til månen science fiction, i 1969 var det en realitet. KI består av flere mer håndfaste underkategorier, slik som robotikk, maskinlæring og naturlig språkprosessering (NLP). At teknologi hører til én eller flere av disse underkategoriene, betyr ikke nødvendigvis at det er kunstig intelligens.

Hvis et system løser et problem like godt som et menneske, og det er vanskelig å avgjøre om du samhandler med et menneske eller en maskin, kan det kalles kunstig intelligens. Dette er en enkel forklaring som funker i de fleste tilfeller. Kunstig intelligens handler altså mye om hvordan et menneske oppfatter et datasystem.

I dag brukes dessverre kunstig intelligens til å beskrive og promotere alt som vagt involverer at en maskin gjør noe utover å åpne mail. Det trenger ikke bety noe mer enn at «vi bruker teknologi som er utviklet i det siste tiåret!», og er ofte bare god, gammeldags markedsføring.

Maskinlæring

På mange måter ligner maskinlæring i sin enkleste forklaring ganske mye på hundetrening. Under opplæringen belønner du hunden når den gjør slik du ønsker, men gir bare et skuffet blikk hvis ikke. Klikk for å lese mer

Hunden ønsker gjerne en godbit, og vil etter hvert lære seg den ønskede oppførselen – og forstå hva som fører til en belønning. Vi kan trene en algoritme på samme måte, men i stedet for å lære den å «gi labb», kan vi lære den å for eksempel oppdage mistenkelige transaksjoner.

Under treningen vil algoritmen klassifisere transaksjoner som enten normale eller mistenkelige, og hver gang den treffer blink vil den justere seg litt for å kunne ta samme beslutning ved en senere anledning. Etter treningen vil algoritmen forhåpentligvis ha lært seg hvilke mønstre som er tilstede i mistenkelige transaksjoner, og er klar for å prøve seg i den virkelige verden.

Sensorer

Sensorer fungerer som elektroniske sanser, som lar fysiske enheter og systemer registrere sine omgivelser. Når disse i tillegg kobles til nettet, åpner det for mange former for fjernstyring, optimalisering og effektivisering. Klikk for å lese mer

For eksempel kan en automatisere at lys og varme i næringsbygg ikke står på unødvendig, når det ikke er folk til stede.

Sensorer fungerer altså som sansene til annen elektronikk – ofte, men ikke alltid, datamaskiner. Sensorer kan se (foto- og videoteknologi), føle (fysiske målinger), lukte (elektroniske sensorer kan lukte mye mer enn hva vi kan), høre (ultrasoniske teknologier), registrere bevegelse (sensorer med for eksempel innebygde gyroskop), og så videre.

Skytjenester

Forvirret av ordet «sky»? Tenk på det slik; du kan velge å bli helt Onkel Skrue og bygge et hvelv i kjelleren for pengene dine, eller du kan outsource oppbevaringen og alt det innebærer til banken. Klikk for å lese mer

Du bryr deg ikke så veldig mye om hva banken gjør med pengene dine, hvor de lagres eller om det i det hele tatt eksisterer et hvelv. Alt du bryr deg om er at pengene er tilgjengelige når du trenger dem; resten er bankens ansvar.

Vi gjør det samme når vi lagrer data i «skyen» - vi bare betaler noen andre for oppbevaring, beskyttelse og vedlikehold for oss. Ordet «sky» er misvisende; det betyr ikke at data svever rundt på Internett, suser forbi oss i luften eller ikke fysisk eksisterer. Dataene våre er lagret på en harddisk en eller annen plass, på lik linje med all annen data.

Store leverandører som Microsoft, Amazon og Google har opprettet enorme datasentre hvor bedrifter og privatpersoner kan leie plass. I tillegg utformer leverandørene tilleggstjenester som tilbys på en markedsplass, omtrent som på App Store. Brukerne leier blant annet lagringsplass og prosessering, og løsningene kan dimensjoneres slik vi ønsker.

Tingenes internett

Forestill deg dette: det er fredag ettermiddag, og du er på vei til hytta på Trysil. Du bruker smarttelefonen din til å skru på varmen i det du kjører ut fra Oslo, og når du er nesten fremme åpner du garasjen og skrur på kaffemaskinen. Alt fra samme app. Klikk for å lese mer

Neste morgen ber du Google Assistant om å «skru på lysene» og «spille Beatles», mens FitBit’en forteller deg at du satt stille i litt for mange timer i går, og må komme deg ut på skitur.

Dette er mulig fordi disse gjenstandene kan koble seg sammen, interagere og utveksle data med hverandre over Internett. Med andre ord; de blir «ting» på ditt «internett av ting». Ved hjelp av denne typen nettverk kan vi etablere plattformer som sømløst knytter sammen ulike produkter og tjenester i ett grensesnitt (slik som en app).

QR-kode

Du kjenner sikkert til vanlige strekkoder, som vi finner for eksempel på dagligvarer i butikken. QR-koder (Quick Response Code) er todimensjonale strekkoder, og kan derfor inneholde mye mer informasjon. Klikk for å lese mer

Faktisk kan de største QR-kode inneholde inntil 7089 siffer eller 4296 tall og bokstaver. Hvis du for eksempel velger å legge inn en nettside (som dnb.no) i QR-koden din, så gjelder antallet bokstaver den faktiske nettadressen – og ikke det enorme antallet tegn som du vil finne på nettsiden.

QR-koder er en effektiv kommunikasjonskanal; her kan du lagre store mengder informasjon, og mottaker kan få tilgang på bare noen sekunder ved optisk lesing av data. Alt du trenger er en smarttelefon eller et nettbrett, samt en app for å lese koden.

VR

VR står for Virtual Reality, som oversettes til «virtuell virkelighet» på norsk. Det finnes flere typer VR-teknologi, men den vanligste varianten tar utgangspunkt i at du tar på deg heldekkende «VR-briller», som stenger den virkelige verden ute. Klikk for å lese mer

Inne i headsettet, som dekker for øyne og ører, er det mørkt og stille – inntil skjermene og høyttalerne skrus på. Sanseinntrykkene fra dine egentlige omgivelser erstattes med et virtuelt (datagenerert eller filmet) miljø. Du kan snu seg og se deg rundt, bevege deg og til og med interagere med objekter. I tillegg til brillene krever dette en form for håndkontroller, bevegelsessensorer eller kameraer i rommet, eller en kombinasjon av disse.

3D-printing

For å 3D-printe noe, må du først lage eller laste ned et 3D-objekt på en datamaskin – det som skal printes ut. Klikk for å lese mer

Når du setter i gang printeren, følger den datamaskinens instruksjoner. Den leder et valgt materiale gjennom en liten dyse – materialet er regel en form for flytende plast, men det kan også være andre ting – som kan bevege seg svært presist i tre dimensjoner. Materialet påføres lagvis på en flate, inntil det fysiske objektet tar form.

5G

Nå som stadig flere enheter kobles på nettet – alt fra smartklokker til sensorer langs produksjonslinja på fabrikken – trenger vi også en ny generasjon mobilnett som kan ta unna all trafikken. Femte generasjons mobilnett (det er det 5G står for) tillater langt større hastigheter og økt kapasitet sammenlignet med 4G-nettet. Klikk for å lese mer

5G bruker høyere frekvenser enn 4G, noe som åpner for større hastigheter, men til gjengjeld gir kortere rekkevidde på signalet. Dermed må det være kortere avstander mellom basestasjonene.

Enda viktigere enn at det går fort å surfe nettet og dele filer, er den store kapasiteten – som muliggjør kommunikasjon mellom enorme mengder med enheter i tilnærmet sanntid. Det er også en annen side ved 5G som er viktigere for industrien og næringslivet. 5G muliggjør nemlig tilpassede nettverksløsninger for spesielle formål. For eksempel kan et industriområde med millioner av sensorer få sitt eget «nettverk i nettverket», der alt sammen kobles opp med god dekning og sikkerhet – og svært raske responstider.

Anbefalte kurs