Geodata-skattekisten: Den neste store gründerideen venter på å bli oppdaget
Hva har et dataspill, en fiskeapp og en redningsaksjon for reinsdyr til felles? Data fra Kartverket.
– Mange av tingene du kan gjøre med geodata har vi ikke fantasi til å forestille oss i dag.
Reidun Kittelsrud er fagdirektør for forskning, utvikling og innovasjon i Kartverket, og svært opptatt av at flere nå skal utnytte skattekisten som finnes i åpent tilgjengelige data – deriblant datasettene Kartverket og samarbeidspartnere i Norge Digitalt tilbyr gjennom portalen Geonorge.
Norges eldste tekniske etat, etablert i 1773, forvalter og tilgjengeliggjør en stor mengde datasett av ymse slag. Her finner du alt fra eiendomsgrenser til terrengkart for land og hav – med den fellesnevneren at de alle handler om geodata, eller stedfestede data som det gjerne kalles. Potensialet er enormt.
– Det er mye her man både kan bygge nye verktøy og butikk oppå, sier Kittelsrud.
– EU har utpekt geodata som ett av fem dataområder med høy verdi. Det er ikke uten grunn at vi nå ser multinasjonale selskap investere stort i å skaffe seg kompetanse og samarbeidspartnere innen geomatikkbransjen.
Fakta: Geomatikk
Geomatikk er en kombinasjon av informasjonsteknologi og kartfag.
Alt fra landmåling og kartografi til satellittmålinger og navigasjon faller inn under begrepet.En grei nøkkel i denne sammenheng er at geomatikk omhandler data som er stedfestet.
I samspill med teknologier som kunstig intelligens og tingenes internett er den datadrevne økonomien for alvor på vei opp nå.
At Datafabrikken nå bidrar til synliggjøring av store mengder data gjennom en enkelt søkbar portal (deriblant 213 åpne datasett fra Kartverket) tror Kittelsrud kan bli et godt utstillingsvindu overfor nye målgrupper.
Dataspill og hobbyarkeologer
Tradisjonelt har Kartverket forholdt seg til geomatikkbransjen og andre brukere som har hatt spisskompetanse på feltet, men det er nå i endring.
Blant dem som har brukt Kartverket aktivt i sin produktutvikling de siste årene finner vi alt fra gründerne bak fiskeappen Fiskher til det svenske spillselskapet svenske DICE og deres skytespill «Battlefield V», som delvis foregår i Narvik.
Når spillerne suser nedover snøkledte bakker på ski midt i kampens hete i andre verdenskrig, er det Kartverkets høydemodell av Norge som ligger til grunn for alt rundt dem.
– Det var en liten aha-opplevelse for oss da de tok det i bruk, sier Kittelsrud.
– Vi har nettopp ferdigstilt en kartlegging for å skape en høydemodell for hele landet. Den har en helt unik detaljeringsgrad som gjør at du kan visualisere terreng helt ned mot fem punkter per kvadratmeter.
Foruten skytespill har også flysimulatoren «MS Flight Simulator» benyttet seg av høydemodellen. Den har også blitt et verdifullt verktøy for hobbyarkeologer.
– De kan enkelt se interessante groper i terrenget hvor de kan gå ut med metalldetektoren sin og utforske.
På et beredskapsnivå kan modellen benyttes til å simulere hvor det kommer til å bli flom om en elv går over i vårflommen. Én mulighet er å bruke kunstig intelligens til å kombinere modellen med flyfotoer fra tidligere år og analysere bevegelser i terrenget som kan forutse kvikkleireskred og rasfare.
For arkitekter kan modellen i kombinasjon med andre data benyttes til å vurdere hvor sollys og skygger vil treffe i løpet av en dag i et planlagt bygg. Og dette er bare noen av eksemplene på hva som er mulig for den som våger seg inn i datasettene.
Lett å få tilgang
Så hva er prosessen for å selv komme i gang med geodata? Første skritt vil gjerne være å besøke nettsiden Geonorge, hvor Kartverket og samarbeidspartnere i Norge Digitalt fortløpende tilgjengeliggjør datasettene de forvalter. Mange av datasettene på Geonorge finner man også via Datafabrikkens data-søk.
Fakta: Datafabrikken – kom i gang med data
DigitalNorway og Digitaliseringsdirektoratet ønsker seg flere suksesshistorier basert på smart bruk av data.
Derfor har de etablert Datafabrikken, et nettsted som gjør det enklere å finne og ta i bruk både egne og åpent tilgjengelige data, blant annet fra mer enn 1600 datasett fra offentlig sektor. Det er også mulig å synliggjøre egne data i Datafabrikkens katalog.
Datafabrikken hjelper også med spørsmål om datadeling, GDPR og forretningsavtaler. Den inkluderer også Datalandsbyen – et levende brukerforum hvor nye samarbeid også kan oppstå. I forumet er det mulighet til å starte en dialog rundt konkrete datasett man finner – for eksempel fra Geonorge – som dermed blir synlige som poster i forumet.
Veldig mye på Geonorge her er tilgjengelig for gratis nedlasting uten brukernavn eller passord, mens andre datasett må bestilles gjennom kommune eller fylkeskommune.
Om man for eksempel skulle ønske å lage en app som viser tilgjengelighet for funksjonsvariasjoner rundt omkring i landet søker man på ordet ’tilgjengelighet’ i Geonorge og får opp relevante datasett som så kan plasseres ut i et norgeskart og vises der.
– Da har man mulighet til å klikke seg inn på variablene datasettet har, som rullestoladkomst, parkeringsområde, handikap-parkeringer, hvordan inngangspartier er utformet og mye annet.
Samtidig er det mulig å finne mye informasjon om alt fra tjenester og formater til selve innholdet i dataene. Et viktig poeng med åpne offentlige data, foruten at de i stor grad er en gratis ressurs, er at tilgangen er stabil og pålitelig.
– De er fortsatt der om et år, og om de endrer seg får du beskjed om det. De forsvinner ikke bare i et oppkjøp til utlandet eller endrer pris, slik som kan være tilfelle om man er integrert mot Google eller andre kommersielle tjenester.
En ulempe med datasett kan være at de begrenses av hvor ofte dataeierne har tid og finansiering til å oppdatere dem, men samtidig kan det være muligheter for å selv bidra med data.
Så, i tilfellet med appen for tilgjengelighet kan det for eksempel lages løsninger for at brukerne kan ta igjen for etterslepet ved å selv bidra til å holde dataene oppdatert.
Fakta: Kartverket
Statens kartverk, som de formelt heter, jobber med kart, geodata og eiendomsinformasjon.
Kartverket bygger og vedlikeholder en geografisk infrastruktur for sjø og land, og samarbeider med kommuner, statlige etater og andre som bidrar med og bruker dataene.
Gjennom geodataloven som kom i 2010 har Kartverket ansvar for å koordinere innsamling, forvaltning, standardisering og tilgjengeliggjøring av geodata på vegne av Norge.
Kartverket er også sekretariat for Norge Digitalt-samarbeidet og Geovekst-samarbeidet, som er to ulike samarbeidsnettverk bestående av ulike dataeiere og brukere fra offentlig og privat sektor.
Redder reinsdyr
En viktig målsetting fremover er å gjøre det enklere å benytte seg av Geonorge og få en oversikt over mulighetene der.
Det finnes stedfestede data på smale og spesifikke ting hos Geonorge, alt fra barkebiller til geiter på beite og oversikt over elgjaktfelter i Finnmark. I møte med den rette ideen kan disse dataene være gull verd.
I forkant av en hackathon Kartverket arrangerte for noen år siden ble en reinsdyrflokk påkjørt av tog på Nordlandsbanen. Tragedien traff Kittelsrud rett i hjertet, og hun merket seg at planen nå var å bygge gjerder.
– Men på ett eller annet punkt går de jo rundt dem eller kommer seg på innsiden. Hvorfor ikke heller varsle lokføreren om at «nå er det en reinflokk inne i sonen langs de neste kilometerne av banen»?
De startet på ideutviklingen samme helg og fant ut at de ville trenge digitale gjerder – geofencing – langs banen. De kunne stedfestes enkelt i soner langs datasettet for jernbanespor og kombineres med satelittbasert posisjonering.
– Vi ringte Jernbanedirektoratet og Findmy i Trøndelag som den gang drev gründervirksomhet med GPS-bjeller til sauer. Og nå er det faktisk realisert et varslingssystem med en GPS-bjelle på lederrein og noen få andre i flokken som sender beskjed direkte til lokfører.
En annen suksesshistorie er Grieg Connect som benytter standardiserte havnedata som og skaper en digital tvilling av havnenområdet og stedfestede objekter i havna. Det muliggjør et støttesystem som gjør at operasjoner som lar ankomst, lossing og lasting av båter bli mer effektive.
– Lager du en slik løsning for Kristiansund havn med utgangspunkt i stedfestede og standardiserte data, kan den brukes på de andre havnene også, sier Kittelsrud.
– Og kunnskapen og systemene kan eksporteres videre internasjonalt.
Hus svever tre meter over bakken
Kittelsrud ønsker seg flere slike caser, og Kartverkets jobber aktivt for at geodata skal bli enklere å bruke og koble til andre typer data. Til det trengs erfaringer fra praktisk utprøving.
Et av tiltakene Kartverkene har gjort er å hyre inn to nyutdannede utviklere som ikke kjente hverken geomatikkbransjen eller språket fra før. De fikk i oppdrag å bruke programvare basert på åpen kildekode og konstruere en digital tvilling for beredskapsovervåkning i Stavanger. Når de skulle bruke data og tjenester fra Geonorge til dette skulle de fortelle hvilke utfordringer de støtte på.
Det var en del.
– Hvis jeg ikke vet at ulike datasett benytter ulike koordinatsystemer og så skal koble dem sammen får jeg en kjempeutfordring, sier Kittelsrud.
– Plutselig legger jeg inn et datasett for noen bygninger, og så svever de tre meter over bakken.
Når man så skal lete etter løsningen på problemet, blir språket en barriere. Selv om Kittelsrud sier at svaret for de fleste slike spørsmål er et Google-søk unna, hjelper det ikke når man ikke kan søkebegrepene.
– Det er noen fagbegreper som er porten inn, men da må man jo kjenne disse – ikke bare skrive «husene mine svever over bakken – hjelp!».
Det kan også finnes utfordringer knyttet til standardisering og filformater, som historisk sett har vært mest rettet mot programvare brukt av geomatikkbransjen.
Vil ha plug & play
Kittelsrud håper initiativer som samarbeidet med Datafabrikken kan være en måte å forenkle landskapet for dem som ikke jobber med geodata i det daglige.
– Vi håper at vi kan samarbeide om gode veiledninger og kommunisere på et mer folkelig nivå slik at flere tar dette i bruk.
Samtidig kan de som dykker ned i materialet på Geonorge allerede nå finne muligheter og potensielle nye gründerideer. Kartverket er også åpne for spørsmål gjennom sin kundeservice.
– Vi jobber etter en målsetning om at Norge skal være ledende i bruk av geografisk informasjon, sier Kittelsrud.
– Da trenger vi aktører som prøver seg og gir tilbakemeldinger om hvordan de skulle ønske det fungerte. Vi vil jo at det skal være mest mulig plug & play.
Veiviser
Fra data til verdi
Lær om data og hvordan data gir oss nye innsikter og nye måter å jobbe på.
