«Din digitale skygge»: Hvem kan se – og følge – sporene dine på nettet?
Datareisen er et digitalt kurs for deg som vil forstå og lære å tenke kritisk rundt data og den digitale verden. Også hvilke spor du selv etterlater deg der.
Hver gang du bruker mobilen din, nettbrett, datamaskiner, smarte TV-er, Teslaer, robotstøvsugere og stemmestyrte høyttalere, registreres det data. Data som direkte eller indirekte sier noe om deg.
Det sies at det ikke skal så mange klikk til i sosiale medier-feeden din før enkelte plattformer kjenner deg nærmest bedre enn du kjenner deg selv. Det er en kjerne av sannhet i dette, ettersom våre handlinger – hva vi velger å kikke og klikke på, hva vi dveler ved, hva vi unngår – gjenspeiler hvem vi er.
– Det skapes en virtuell datarepresentasjon av deg, som blir oppdatert hele tiden gjennom dine handlinger og interaksjoner. Den er ikke avsluttet, men utvikler seg og forfølger deg som en slags skygge, sier Anja Salzmann.
Hun er postdoktor ved Centre for the Science of Learning & Technology (SLATE) på Universitetet i Bergen (UiB). Hun er også av bidragsyterne i Datareisen – et ambisiøst og omfattende digitalt kurs om data og den digitale verden. Kurset er utviklet i samarbeid mellom Digital Norway og UiB.
En parallell virkelighet
Datareisen handler om det enorme eksperimentet vi alle akkurat nå er med på. At det rundt oss nå bygges opp en helt ny verden. En parallell, digital virkelighet – som et skjevt speilbilde av vår fysiske tilværelse – der praktisk talt alt som lar seg representere i data, blir representert i data.
Hvordan fungerer denne digitale verdenen? Hva består den av? Spesielt i starten av Datareisen handler det også om: Hva angår det meg?
– Når du interagerer med teknologiselskaper, annonsører, banker, forsikringsselskaper, offentlige myndigheter og potensielle arbeidsgivere i dag, er det i økende grad ikke snakk om direkte, personlige møter. De forholder seg i stedet til din digitale representasjon, sier Salzmann.
Denne representasjonen bygger på spor du legger igjen når du bruker digitale enheter og tjenester, når du drar kortet, når du blir sett av et kamera, eller har på GPS. Data om deg finner veien til nettet også på andre måter. Via arbeidsplassen, offentlige registre … og alt det du selv deler om deg selv og livet ditt via meldingsapper og sosiale medier.
Hva består disse sporene av? Hvordan ser din digitale representasjon ut for ulike aktører som møter deg digitalt? Og er det noe å være bekymret for?
Beslutninger basert på persondata
Den store tilgangen på data i dag – kombinert med rikelig med prosessorkraft – driver frem den digitale transformasjonen. Det bringer med seg mye positivt og verdifullt, understreker Salzmann.
Data og teknologi er hverken positivt eller negativt i seg selv; det spørs hvem som bruker det, og med hvilken hensikt. Datareisen handler i stor grad om dette: å bygge opp evnen til å lese, forstå, analysere og tenke kritisk om data og dens bruk.
Målet er absolutt ikke å stoppe å skape eller dele data.
– Det gir oss nye måter å koordinere samfunnet og brukes til å finne løsninger på komplekse utfordringer, sier Salzmann.
Samtidig ligger det et tydelig «men» i luften.
– Både kommersielle og offentlige aktører bruker algoritmiske beslutningssystemer som involverer behandling av persondata. Vi må stille spørsmålstegn ved måten dette gjøres på, og hvor lite innsyn og kontroll vi ofte har over det, sier hun.
For eksempel: Hvilken kontroll har du over hvilke data de ulike aktørene baserer seg på – eller i hvilken grad disse er riktige?
Digitale tvillinger og digitale skygger
Din digitale skygge er en variant av konseptet digital tvilling (eller digital double, digital doppelganger, og så videre – det finnes mange navn på dette).
Digitale tvillinger er mye brukt innen industrien, som digitale representasjoner av ulike systemer, komplekse anlegg og prosesser. Det er ikke snakk om en bestemt teknologi, men heller en måte å samle og anvende ulike teknologier på – for eksempel sensorer, dataanalyse, visualisering, virtuell virkelighet og simuleringer. Digitale tvillinger blir brukt til alt fra opplæring til feilsøking og prediktivt vedlikehold.
Å jobbe på denne måten med maskiner, utstyr og industriprosesser er ikke kontroversielt. Det snakkes imidlertid mindre om at akkurat de samme prinsippene og teknologiene også brukes til å lage digitale representasjoner av mennesker.
– I helsesektoren bruker man aktivt begrepet «digital tvilling». I helsevesenet er dette nå et stort tema i kontekst av ulike forsøk for å bruke personlige «biodata» for å individualisere diagnoser og behandlinger, og drive frem forskning, sier Salzmann.
Litt på samme måte kan også en bank eller et forsikringsselskap i prinsippet lage digitale tvillinger av kundene sine – og bruke avansert dataanalyse og maskinlæring for å prøve å forutsi personens økonomi og atferd frem i tid.
Ikke et perfekt speilbilde
Ideen om en digital skygge kommer opprinnelig fra personvern-grupper, forteller Salzmann. Det er et bilde som snarere brukes av aktivister enn teknologer. En skygge har negative konnotasjoner:
– Det er noe som forfølger oss, som skjuler ting, og som ikke nødvendigvis er noen god, tredimensjonal representasjon av hvem vi egentlig er. I stedet for at det digitale er et perfekt speilbilde av det virkelige, kan speilbildet eller skyggen bli forvrengt, dersom de baserer seg på dårlig, feil eller ikke-autorisert data, sier hun.
Ikke alle har tilgang på de samme dataene. Derfor vil «skyggen» se ulik ut fra ulike perspektiver. De ser ulike deler av puslespillet.
– Problemet er at hvis datasystemer som brukes som beslutningsstøtte har feil (det vil si reproduserer skjevheter) eller bygger på dårlig datakvalitet, da kan det ha enorme konsekvenser for mennesker. Og hvis det ikke er transparent på hvilken basis beslutningen er tatt – eller finnes bevis på at dataene er feil – er det veldig vanskelig å etterprøve det.
– Hva gjør du hvis du oppdager at det tas avgjørelser som du mener er uriktige? Hvordan kan du rette opp i det, eller etterprøve på hvilken basis avgjørelsen ble tatt? Hvem har ansvaret når det går galt?
Offentlig saksbehandling er selvsagt ikke basert på tilfeldige data fra nettet, men følger strenge regler for datakvalitet og beslutningstaking. Automatiserte individuelle avgjørelser der maskiner bestemmer over mennesker er i mange kontekster problematisk ifølge EUs nye AI regulering (AI Act). Like fullt brukes datasystemer i økende grad som støtte.
Og på det private markedet er persondata big business.
Fakta: Datareisen
Kunnskap om data og digitalisering er blitt avgjørende for å delta i arbeidslivet og forstå samfunnet rundt oss. Men hvordan fungerer den digitale verden? Og på hvilken måte angår det deg – og bedriften?
Datareisen er et gratis digitalt kurs utviklet av Digital Norway og Universitetet i Bergen. Kurset gir en grunnleggende innføring i den digitale virkeligheten med utgangspunkt i data.
Kurset blir brukt som en del av pensum ved flere kurs ved UiB, og er samtidig gratis tilgjengelig for alle.
I Datareisen lærer du:
- Hva data er og hvor det kommer fra
- Å tenke kritisk om datas rolle i samfunnet
- Å styrke din evne til å lese, forstå og bruke data
- Å forstå dine rettigheter knyttet til dine personlige data
- Hvordan data brukes i praksis – og hvordan din bedrift kan bli mer datadrevet
Kurset er gratis tilgjengelig nå, på datareisen.no
En balansegang mellom regulering og innovasjon
Det finnes mange aktører som tar store og små avgjørelser på dine vegne, som i ulik grad påvirker livet og hverdagen din. Som hvilken jobb du får tilbud om, hvorvidt du skal få et lån eller visum.
Mest typisk brukes data om oss til å vise oss mer eller mindre relevant, målrettet innhold og annonser.
– Problemet er at de samme profilene kan brukes til å forutsi politisk tilhørighet, seksuell identitet eller potensielle sykdommer, sier Salzmann.
Det har både etiske, filosofiske og praktiske implikasjoner idet mennesker behandles som dataobjekter, mener Salzmann. Hun sammenligner det med hvordan Kina bruker et poengsystem på hvor konformt mennesker forholder seg til reglene i landet.
– Det er ingen stor overdrivelse å si at vi egentlig har det samme i Vesten også. Men her vurderes vi ikke som borger etter verdisystemene i Grunnloven, men etter hvilken kommersiell verdi vi har, sier Salzmann, som mener det en utfordring er at en sliter med å overføre demokratiske prosesser, i møte med sterke kommersielle krefter.
– Spesielt i vestlige land er internett gjennomkommersialisert, og reguleringene er umodne. Teknologien går mye raskere enn forståelsen av hva det gjør med samfunnet, eller reguleringene som skal sørge for at vi kan leve et godt liv med de nye teknologiene. Og det er vanskelige å lage «smarte» reguleringer, som er så godt formulert at de ikke begrenser innovasjon og skaperglede, sier hun og fortsetter:
– Det kan også være en fare for samfunnsutvikling og økonomisk vekst å være for regulerende. Det er en vanskelig balansegang å beskytte den enkelte borgeren og rettighetene deres, og samtidig legge til rette for innovasjonskraft og økonomisk vekst.
Å sikre personvernet er en nøkkel
I alt dette er personvern en nøkkel, mener Salzmann.
– Uten det kan vi rett og slett ikke ha et demokrati – fordi vi blir manipulerbare hvis vi ikke har en fundamental form for privat- og intimsfære hvor vi kan ha frie tanker og utvikle egne meninger og informere oss, sier hun.
Hver og en kan ta grep for å sikre sitt eget personvern. Men dette må også komme ovenfra, gjennom lover og reguleringer fordi personvern er et kollektivt gode.
– Hvem skal eie data? Hvem skal eie infrastrukturen? Hvordan kan vi motarbeide sterke sentraliseringstendenser? Det er politiske spørsmål. Det er infrastrukturen som gjør det mulig at dataene kan flyte.
Menneskelig autonomi, frihet og ikke minst spørsmålet om hvem og hva man kan stole på utfordres i det datadrevne samfunnet, mener Salzmann.
– Derfor bør også hver og en sette seg inn i dette, for i større grad å kunne tenke kritisk og få en hånd på rattet i disse prosessene.
Ta kurset gratis – start din datareise:
Datareisen
Datareisen er et digitalt kurs om data – og hvordan det påvirker deg, meg og samfunnet rundt oss. Det tar cirka 10 timer å klikke seg gjennom kurset – men du kan gjøre dette i ditt eget tempo, når det passer deg.
www.datareisen.no
