– Vi kan se hvor neste feil oppstår – og utbedre denne før feilen i det hele tatt inntreffer
Når Bane NOR nå går gjennom «tidenes teknologiske revolusjon» i jernbanen, kan det gi kunnskap og erfaring som kan komme også andre bransjer og virksomheter til gode.
– Utfordringen vår i jernbanen er i dag den samme som den alltid har vært: Passasjerer og gods skal komme seg fra A til B på en effektiv måte – samtidig som det er en forventning om at dette skal skje på tid. Den store forskjellen er hvilke muligheter vi har til å faktisk gjøre noe med denne effektiviteten og punktligheten, takket være digitaliseringen, sier Sverre Kjenne, konserndirektør for drift og teknologi i Bane NOR.
De siste årene har han ledet oppgraderingen av Norges jernbanenett – et av Norges største digitaliseringsprosjekter med flere hundre teknologiansatte og en kostnadsramme på rundt 25 milliarder kroner.
Målet er at hele jernbanenettet innen 2034 skal kobles på det felleseuropeiske signalsystemet ERTMS (European Rail Traffic Management System) – et prosjekt Bane NOR selv har døpt «jernbanens digitale revolusjon». Allerede i 2022 tar Nordlandsbanen fra Grong til Bodø i bruk systemet.
Digital brobygging
– Jeg opplever at folk i dag gjerne assosierer togdrift med noe gammeldags. Men når vi nå gå gjennom tidenes teknologiske revolusjon i jernbanen, er det et langt strekk mellom det folk oppfatter at vi gjør, og det vi faktisk gjør, sier Kjenne.
– Ser man tilbake i tid, har togdrift vært en stor drivkraft i teknologiverden gjennom alle år. Kom du ut som nyutdannet ingeniør, var det gjerne jernbanen du ville jobbe med – bare se på det Jan Guillou skrev om i «Brobyggerne». I det første bindet av den historiske bokserien «Det store århundret», skildres hvordan tre brødre blir involvert i «det mest storartede norske ingeniørprosjektet noensinne» – nemlig å bygge jernbane mellom Oslo og Bergen.
– I dag skjer ikke brobyggingen fysisk – nå er det i stedet digitaliseringen som gjør det mulig å modernisere hele jernbanen fra grunnen og opp, sier Kjenne.
Han mener at jernbanen nå opplever en renessanse som trekkplaster på nyutdannede ingeniører og andre talenter:
– De flinkeste folka fra hele verden vil nå være med på det vi holder på med. Og når du blander den type kompetanse med vår gode domenekunnskap om jernbanen, står du igjen med et veldig godt lag.
Toget skal fram!
Når Bane NOR nå skal strekke 5000 kilometer med fiber og koble opp 336 lokale signalanlegg mot en sentralisert løsning, er målet ifølge Kjenne grunnleggende enkel:
– Alt dette vil gi en mer stabil jernbane, med høyere punktlighet, økt sikkerhet og på sikt mer kapasitet. Du skal kunne komme deg fra A til B på en effektiv måte, og forvente at toget kommer på tid, sier Kjenne og legger til:
– Vi ønsker rett og slett å skape en bedre reisehverdag. Om det er noen assosiasjoner koblet med togreiser i dag som vi ønsker å bryte, er det ting som «signalfeil» og «buss for tog».
For at dette skal kunne skje, kreves det mer enn bare en omfattende og moderne infrastruktur i bunn – på toppen må det også tas i bruk flere typer ny teknologi som kan skape verdi i dette rammeverket.
– Derfor har vi nå blant annet tatt i bruk maskinlæring, for å kunne se hvor neste feil oppstår – og utbedre denne før feilen i det hele tatt inntreffer, sier Kjenne.
Sensorer og maskinlæring gir ny innsikt
Ved å utstyre tekniske anlegg som sporveksler, kabler og veisikringsanlegg med IoT-sensorer, har Bane NOR etter hvert svært god tilgang på store mengder data om tilstander over hele jernbanenettet.
– Med en slik tilgang på sensordata, kan vi med systemene vi nå bygger, kunne stille stadig mer presise diagnoser på tingenes tilstand, sier Kjenne og forklarer med et eksempel:
– Se for deg at en sensor på en sporveksler i Asker begynner å registrere en endring i verdier. Basert på sensordata fra alle andre sporvekslere, kan vi med hjelp av maskinlæring forstå at denne sporveksleren vil feile om en uke. Dermed kan vi sende ut et team for fikse feilen før den faktisk inntreffer, og slik unngå forsinkelser i trafikken, sier Kjenne.
Avanserte diagnoser i sanntid
Han mener at en slik evne til å stille slike intelligente diagnoser er noe som «vil ta av i årene som kommer» – i alle deler av samfunnet.
– For eksempel vil det bli helt vanlig at du får beskjed om at en del i bilen din er ferd med å slutte å virke. Det å «ta pulsen» på gjenstander, og matche opp dette med stordata, algoritmer og kunstig intelligens for vise hvordan endringer kan utarte, kommer for fullt, sier Kjenne – og legger til at dette også vil angå deg som person.
– Vi har jo allerede smartklokker som varsler deg om du har en hjertefeil eller for lavt oksygennivå i blodet.
Med omfattende datafangst fra stadig mer avanserte sensorer – enten de er plassert på en sporveksler, en menneskearm eller en oljeplattform – kan man i stadig større grad matche dette opp mot stordata og algoritmer i skyen.
– Da snakker vi om mer enn å bare «ta pulsen», men kan stille svært avanserte diagnoser i sanntid. Dette er noe som igjen kan spare virksomheter for enorme vedlikeholdskostnader.
Roboter erstatter hjernekraft
Kjenne har i en årrekke jobbet innen forskjellige områder innenfor teknologifeltet, og har dermed fått oppleve den rivende utviklingen på nært hold.
– Da jeg begynte med dette, fikk jeg være med på en superspennende periode på 80- og 90-tallet der vi tok i bruk robotteknologi blant annet for å oppnå automatisert bilproduksjon. Det var den tredje industrielle revolusjon, sier Kjenne.
– Men det har skjedd veldig mye bare siden 90-tallet. Mens roboter tidligere erstattet muskelkraft, erstatter de nå hjernekraft – noe som kjennetegner den fjerde industrielle revolusjonen, som vi nå går gjennom. Det er utrolig gøy å få oppleve hvilken effekt den teknologiske utviklingen har – og kan ha – på samfunnet.
At dette også er noe som kan utvikles og tas i bruk i Norge, mener Kjenne er spesielt viktig.
– Vi har i mange år drevet med eksport av norsk teknologi, og har et høyt kompetansenivå her til lands. Men på akkurat dette området må vi som nasjon bli bedre, og derfor er det bra å nå få vist hvordan løsningene kan bli tatt i bruk. Norge kommer ikke til å bli et lavkostland i fremtiden heller, og vi må derfor være et høyproduktivt land – der vi tar i bruk nye verktøy og innovasjoner for å være frampå.
Skaper nye muligheter
Når Bane NOR nå er blitt med som nye eiere i DigitalNorway, er derfor en viktig motivasjon at de kan dele videre på kompetansen og erfaringen de har bygget opp internt. Men ifølge Kjenne er det også med et ønske om kompetanseheving også hos de ansatte i Bane NOR.
– Vi har gående et digitalt løft på tvers av hele organisasjonen i Bane NOR, da det er viktig at alle har en grunnleggende kompetanse på dette feltet. Selv om vi har et teknologimiljø som er helt i tet på det de holder på med, er det også viktig å involvere alle de andre – dette er jo noe som også vil påvirke deres arbeidshverdag fremover, sier Kjenne.
For ansatte i «tradisjonelle yrker» kan omfattende, teknologiske endringer også fremstå som truende – kommer disse endringene kanskje til å gjøre dem overflødige?
– Vi jobber for eksempel med autonome tog – men det betyr ikke nødvendigvis at det blir færre arbeidsplasser om bord på toget, men kanskje at arbeidsdagen blir lettere og sikrere? Generelt er jeg en teknologioptimist, og en viktig grunn til dette er at jeg ser hvordan teknologien kan skape nye arbeidsplasser og muligheter, sier Kjenne.
Deling av kunnskap
Med Bane NORs inntreden i DigitalNorway, ser også Kjenne frem til å samarbeide med de andre store eierne – og utveksle kunnskap og erfaringer med disse.
– Vi har allerede opplevd de positive effektene av en slik åpenhet. For noen år siden funderte vi på hvordan vi kunne gå i gang med blant annet implementering maskinlæring i virksomheten vår. Da fikk vi innsyn i hvordan Statoil (nå Equinor) jobbet med sine roterende medier – og det var en spore til inspirasjon, sier Kjenne.
Etter dette kom Bane NOR selv raskt i gang med en tilsvarende teknologianvendelse, forteller han, og nevner også et annet eksempel:
– Vi har også sett mye på cybersikring av driften vår, og har da fått masse god hjelp fra finansbransjen – som har vært i forkant av hva vi selv har kunnet være til nå. Dette viser hvor viktig det er med god åpenhet og deling av erfaringer.
Nå håper Kjenne at også Bane NOR kan dele av det de lærer fra sitt enorme digitaliseringsprosjekt.
– Vi opplever nå at folk kommer til oss, fra både innenlands og utenlands. Og når noen deler med deg, har du også ansvar for å dele tilbake.
