Denne politibilen er utstyrt med ansiktsgjenkjenningsteknologi (Foto: Yau Ming Low / Istockphoto)

Tusen pågrepet med ansiktsgjenkjenning på gata – nå dobler London-politiet innsatsen

Britisk politi mener teknologien er nødvendig. Nå må Stortinget ta stilling til sanntids-ansiktsgjenkjenning i norske gater.

Bits & Bytes

tor. 31. juli 2025

Kameraene i en travel handlegate fanger opp et ansikt i mengden. Varselet på telefonen til politibetjenten bekrefter at det er en match. Personen som ble identifisert er etterlyst av politiet.

Siden begynnelsen av 2024 har politiet i London gjennomført over tusen slike pågripelser ved hjelp av sanntids-ansiktsgjenkjenning.

Selv sier politiet til BBC at teknologien gir dem et fortrinn i kampen mot de kriminelle, også når det er «trangt med penger».

– Jeg tror kriminelle utnytter denne teknologien, og det ville vært galskap å ikke holde tritt – og la dem ha tilgang til verktøy politiet selv ikke har, sier Lindsey Chiswick, leder for ansiktsgjenkjenning i Metropolitan Police Service.

– Uregulert teknologi

Samtidig som politibudsjetter kuttes, planlegger London-politiet å doble bruken av ansiktsgjenkjenning i sanntid i offentlige rom.

– Det er en fantastisk teknologi. Den brukes på en ansvarlig måte, og nettopp derfor har den bred støtte i befolkningen, hevder Mark Rowley, leder for Metropolitan Police Service, til The Guardian.

Men ikke alle deler entusiasmen.

Organisasjonen Big Brother Watch, som kjemper mot statlig overvåkning, mener utviklingen minner om en praksis mange forbinder med autoritære regimer.

I Kina brukes for eksempel automatisk videoovervåking som en del av et statlig system for å rangere innbyggere. Målet er å overvåke 100 prosent av alle offentlige områder i landet.

I Ungarn har politiet fått tillatelse til å bruke ansiktsgjenkjenning for å spore opp personer som deltar i Pride-parader – som ble forbudt tidligere i år.

Charlie Whelton fra menneskerettighetsorganisasjonen Liberty peker på utfordringen med at teknologien i stor grad er uregulert.

– Teknologi som kan gripe inn i folks rettigheter, slik skanning og identifisering av millioner av mennesker gjør, må ha sterke sikkerhetsgarantier og være underlagt uavhengig tilsyn, sier han til The Guardian.

Hva med Norge?

Mens Storbritannia jobber med egne regler for ansiktsgjenkjenning og kunstig intelligens, er resten av Europa i gang med å innføre KI-forordningen (AI Act) – der ansiktsgjenkjenning spiller en sentral rolle.

I utgangspunktet sier forordningen at det er opp til hvert enkelt land å selv bestemme om politiet skal få lov til å bruke ansiktsgjenkjenning i sanntid eller ikke.

Dette er noe Stortinget i disse dager tar stilling til. Et lovutkast for KI-forordningen ble sendt på høring rett før sommeren, med høringsfrist mot slutten av september. Målet er at loven skal bli rettskraftig i løpet av sensommeren 2026.

Fare for bias

Selv om norsk politi allerede har brukt teknologien i flere år – blant annet for å identifisere overgrepsofre ved å matche bilder mot passregisteret – reiser bruken i det offentlige rom nye og mer komplekse etiske spørsmål.

Hva skjer om systemet tar feil?

Flere studier har dokumentert at ansiktsgjenkjenning fungerer dårligere på kvinner, eldre og personer med mørk hud – ofte fordi systemene er trent på datasett dominert av unge, lyse menn.

Tidligere i år skrev Washington Post om åtte personer med minoritetsbakgrunn som ble feilaktig arrestert i USA, basert på ansiktsgjenkjenning.

I London har systemet så langt i år gitt syv falske varsler.

– Det vil alltid være en risiko for at folk blir opprørt når de blir stoppet av politiet, uansett hvem de er. Men stort sett er folk fornøyde, sier betjent Sarah Jackson til BBC, om faren for feilidentifisering.

Det har skjedd mye annet interessant innen kunstig intelligens, tech og data den siste tiden. Her har vi oppsummert tech-sommeren for deg.