Test-sak – men hvor lang kan tittelen være før den slutter å være god? Så lang ... eller så lang?
Det er om å gjøre å ha en så poengtert ingress som mulig, men det gjør samtidig ikke noe om den er litt lang – så lenge den er god. Men kan den kanskje bli for lang her nå?
Så var det innholdet, da.
Når man skriver en artikkel, gjelder det å fange leseren fra første stund.
– Da må man komme raskt til poenget, og helst ikke bryte opp teksten for tidlig, sier Andreas Hutiheite, seniorrådgiver i Post- og inkluderingsdirektoratet.
For eksempel med en boks som dette (er den kanskje litt lite markant?):
Dette er en relatert sakRuter-lederens beste endringstips
Jeg slenger inn en mellomtittel her, jeg
Så har vi kommet til andre avsnitt, og her er vi litt mer nede i grøten.
Her er det kanskje på tide å komme tilbake til et sitat fra Andreas, nevnt overfor. Dette er et uthevet sitat, men det blir ikke spesielt uthevet.
– Jeg synes det er smart å si smarte ting, jeg. Da fremstår man rett og slett litt mindre dum.
Og hva kan man egentlig si til det?
– Tja, si det. Men hva om du legger til en boks til – med en video i høydeformat, for å teste ut det, spør Hutitheite.
Jeg synes også det er veldig fint med gode faktabokser. De har gjerne punktlister. La oss prøve litt ulike varianter, både med og uten.
Her er en faktaboks med punktlister
- Jeg liker punktlister! Men liker vi alle disse strekene, også over første punkt?
Det gjør jeg også – men hvorfor blir det automatisk H2 ved linjeskift
- Nå har jeg stilt det tilbake
- Forresten, hvordan blir det med bold og italics?
Og med lenke – merk at det blir 404 om du ikke har https://
- Normal også, for det er jo det jeg bruker mest. (her ser jeg at om lenken går over space, forsvinner space).
- Skal vi også teste nummerert liste? Det syntes ikke, nei
Her blir det jaggu H2 også
Hei
Nå har jeg publisert, men jeg skulle gjerne hatt en lenke til selve saken i admin.
Og jeg har ikke sjans til å se preview av saken – kommer bare til front-preview?
Men fort, la meg se hvordan det er med italics og bold og lenker i teksten her.
Og, faktaboks uten punktlister her, da.
Faktaboks uten punkter
Hvorfor er det H2 som standard?
Jeg liker best å skrive uten å rope.
Men når jeg trykker linjeskift, må jeg det – oj, sjekk fargen
Her er jeg tilbake til normal, både med bold og italics og med lenke.
Hadde det ikke vært fint å kunne bruke en internlenke inne i faktaboksen også?
Så, en liten punktliste utenom faktaboks:
- Her er en vanlig punktliste
- med mange punkter
- Greit, en til da
Og hva med nummererte lister?
- Nummer 1: hei (med italics i inngang)
- Nummer 2: på deg (med bold inngang)
Ok, ny mellomtittel
Hva skal vi si her, da? Teste en kursboks, kanskje?
Her er en med kun ett kurs – den krasjer jo med det under, så jeg legger inn et bilde for å bryte opp.
Og så tester jeg en med flere kurs:
Dette blir spennende. Mye å lære!
Skal vi prøve en ekstern lenke, kanskje? (Denne synes ikke live)
Her er en ekstern lenke:
Og så tar jeg med et arrangement i samme slengen. (denne synes heller ikke live)
Før vi går videre, så vil jeg gjerne forstå litt mer av forskjellen mellom tema og kategori.
Limer inn noe her fra et dokument, bare for å se hvordan det blir:
KI-fordringen er den første helhetlige reguleringen av KI. Loven skal gjøre det tydelig hva som skal til for at utvikling av KI gjøres på en ansvarlig, trygg, rettferdig og innovativ måte.
Dette kurset hjelper deg med å forstå hva KI-forordningen er, og hva du bør gjøre før loven trer i kraft.
Modul 1: Hva er KI-forordningen – og hvorfor angår loven din virksomhet?
Hva er KI-forordningen, og hvorfor har EU laget den?
Enkelt forklart er KI-forordningen (AI Act) en risikobasert lov som skal regulere bruk og utvikling av kunstig intelligens i Europa. Regelverket trådte formelt i kraft i EU 1. august 2024, og innføres trinnvis.
Planen er at forordningen skal innlemmes etter norsk lov i løpet sensommeren 2026.
Alle ledd i verdikjeden – fra utvikler til sluttbruker – får plikter. Virksomheter kan altså omfattes av regelverket enten fordi de utvikler, innlemmer, videreselger eller bruker KI-systemer.
Det betyr at det er to faktorer som avgjør i hvilken grad KI-forordningen angår deg: Det handler om hvilken risikoklasse du tilhører – og hvilken rolle du har i utviklingen, altså om du er produsent, bruker eller tilbyder. Dette er kategorier du vil lære mer om i løpet av kurset.
Fakta: Forordningens risikoklasser
KI-forordningen skiller mellom fire risikoklasser: Forbudt risiko, høy risiko, begrenset risiko og lav risiko. Det aller meste av forordningen tar for seg bruk som faller under høy risiko.
Hva er ditt ansvar?
I utgangspunktet er AI Act en produktansvarslov. Det betyr at det er den tiltenkte bruken av KI-systemet som bestemmer risikoklassen, ikke bare KI-systemet i seg selv.
Hvilket ansvar du får, avhenger av hvilken risiko KI-systemet representerer. Loven gjelder med andre ord ikke bare for produsenter av KI-systemer, men for alle.
Hva betyr det egentlig for deg, som kanskje bare bruker litt kunstig intelligens for å gjøre arbeidshverdagen litt enklere? Sannsynligvis ikke veldig mye.
Det blir verken mer eller mindre lovlig å bruke programmer som ChatGPT, Gemini, Copilot når KI-forordningen trer i kraft.
Det aller meste som har med kunstig intelligens å gjøre, er nemlig allerede regulert av norsk lov, om det så gjelder GDPR, arbeidsmiljøloven, alminnelig kontraktsrett – og så videre. KI-forordningen bygger videre på disse – og tydeliggjør hvem som har ansvar for hva.
Tips: Er måten du bruker kunstig intelligens på lovlig i dag? Hvis svaret er ja, trenger du nok ikke å bry deg om AI Act. Hvis du er usikker, bør du ta opp temaet med en jurist.
KI-forordningen i Norge
Som nevnt er KI-forordningen en lov fra EU som ble publisert sommeren 2024. I Europa trer den i kraft trinnvis, og enkelte deler gjelder allerede. For eksempel er det som i loven beskrives som «forbudt KI» i praksis nå blitt nettopp det: Ulovlig.
I løpet av sommeren 2025 ventes det også at både krav til transparens og særregler for generativ KI skal tre i kraft – ett år etter at KI-forordningen ble publisert.
Hele loven får full virkning i EU fra 2. august 2026.
I Norge er målet at KI-forordningen skal bli gjeldende som norsk lov fra sensommeren 2026.
Fakta: Forbudt KI
Forbudt KI er den strengeste kategorien innen kunstig intelligens, og gjelder for eksempel KI-systemer som bevisst påvirker mennesker ved å utnytte sårbarheter, å bruke KI til å analysere ansatte eller studenters følelser og sosial skåring. Det vil du lære mer om i neste modul.