Forsker fikk hakeslepp av Googles nye KI: – Vil endre vitenskapen
KI-«medforsker» løste et problem med multiresistente bakterier på to døgn – med samme konklusjon som forskere brukte flere år på å finne. Mer om dette og ukens tech-nyheter i Bits & Bytes.
Multiresistente bakterier er skumle greier. Heldigvis skjer det gjennombrudd på forskningsfronten som gjør at vi kan vi kan sove litt tryggere om natta.
En som har forsket mye på hvorfor noen multiresistente bakterier er immune mot antibiotika, er professor José R. Penadés ved Imperial College i London.
Da han testet ut problemet på Googles nye KI-program «co-scientist», kom verktøyet frem til samme konklusjon som det han selv gjorde.
Men der Penadés brukte flere år, løste KI-programmet bakterieproblemet på kun 48 timer.
– Jeg skrev en mail til Google for å spørre om de hadde tilgang til PCen min, sier han til BBC.
Resultatet hadde nemlig ikke blitt publisert eller offentliggjort, noe som betyr at KI-verktøyet kom frem til konklusjonen ved hjelp av samme metodikk som forskerne selv: Logikk, hypotetesting og analyse.
– Det var ikke bare slik at den fremste hypotesen den foreslo var riktig. Verktøyet foreslo fire til og alle var fornuftige, forklarer Penadés.
– Den ene hypotesen hadde vi aldri tenkt på – så nå jobber vi med den.
Bygget på flere KI-agenter
«Co-scientist» er bygget på Gemini 2.0, som er Googles store språkmodell.
Den oppdaterte versjonen av Gemini skal, i likhet med OpenAIs o1 og DeepSeeks R1, være i stand til å «resonnere». Enkelt forklart handler dette om at modellen finner nye måter å løse en oppgave på ved å teste ut ulike tilnærminger, før den presenterer et resultat.
Nesten slik mennesker tenker og løser problemer, med andre ord.
På fagspråket kalles dette for test-time scaling. Nå skriver tech-nettavisen ZDnet at Googles «co-scientist» er test-time scaling på steroider.
Selve verktøyet er bygget på et arsenal av ulike KI-agenter som kan utføre ulike oppgaver, kobles til eksterne verktøy og kommunisere med hverandre for å løse forskningsproblemer.
En agent reflekterer, en annen genererer, en tredje metavurderer – også videre.
Deretter sammenligner og rangerer verktøyet ulike hypoteser etter samme statistiske metode som brukes for å rangere sjakkspillere; det som kalles for Elo-systemet.
Google selv beskriver det som en «hypoteseformuleringsmaskin».
– Som å spille i Champions League
Professor Penadés fra Imperial College er overbevist om at kunstig intelligens kan lede til store endringer innen forskningsfeltet.
– Dette vil definitivt endre vitenskapen, sier han.
– Det føles ut som du har mulighet til å spille i en stor kamp. Jeg føler at jeg endelig spiller i Champions League med denne tingen.
Kvantedatamaskin på størrelse med en databrikke
Det er ikke bare Google som har stått bak store gjennombrudd den siste uken.
Nylig ble det kjent at Microsoft har laget en kvantedatamaskin på størrelse med en vanlig databrikke.
Ikke bare er Marjorana 1, som den heter, latterlig mye mindre i størrelse enn tradisjonelle, lysekronelignende kvantedatamaskiner.
Microsoft hevder også at det skal være mulig å få på plass én million kvantebits i én brikke.
– Det kan hende vi kan sammenligne dette gjennombruddet med da transistoren ble oppfunnet, sier Steven Simon ved universitetet i Oxford til Aftenposten.
Transistorer gjorde det mulig å lage mindre, raskere og mer pålitelige elektroniske enheter, som datamaskiner, bærbare radioer og etterhvert mobiltelefoner.
Denne måten å bygge kvanteteknologi på, kan på samme måte bidra til å gjøre kvantedatamaskiner mer stabile, kraftigere og mer anvendelige.
Med én million kvantebits, kan det for eksempel være mulig å simulere hvordan biologiske celler oppfører seg på en realistisk måte, for å regne seg frem til nye medikamenter, skriver Aftenposten videre.
Men det stopper ikke der. Såpass stor regnekraft kan også gi kunstig intelligens superkrefter til å regne på løsninger innen klima, energi, matproduksjon, økonomi og mye mer.
Det har skjedd flere spennende ting innen kunstig intelligens og ny teknologi denne uken. Her har vi oppsummert nyhetsuka for deg:
Nytt om kunstig intelligens
- KI ble familiens økonomiske redning – sparer 15.000 kroner (NRK)
- Forsvaret forbyr bruk av den kinesiske KI-appen DeepSeek (Nationen)
- Advokater brukte KI og viste til saker som ikke fantes: «Skammelig!» (Kode24)
- Studenter bruker kunstig intelligens, akkurat som journalister gjør (Aftenposten)
- AI Pin skrus av om få dager (Tek.no)
- Her brukes KI til å designe enzymer som bryter ned plast (Ars Technica)
- – Norske selskaper kan allerede bryte AI Act-loven (Kode24)
- Gir 500 millioner ekstra til banebrytende forskning (Teknisk Ukeblad)
- Lanserer nyheten «AI-tjommi»: – Østlendingene tror det betyr Tommy! (Bergensavisen)
- KI-teknologi oppdager hull i veien i Hertfordshire (BBC)
- Oljefondet kjøpte seg opp i omstridt KI-gigant (E24)
KI og journalistikk
- Ødelegger denne nettavisa norsk journalistikk? (NRK Beta)
- E24 bruker kunstig intelligens for å jakte på boligsaker (M24)
- The New York Times tar i bruk KI-verktøy (The Verge)
- Generativ KI brukes allerede i journalistikk – slik reagerer folk (The Conversation)
Politikk
- Elon Musks mann i finansdepartementet jobber fortsatt som daglig leder i tech-selskap (Wired)
- Milliardras for KI-giganten Palantir etter Trump-kutt (E24)
- Europa vil fire på sikkerheten for å bli med i KI-kappløpet (Morgenbladet)
- Krigen mot mangfold og inkludering er et røykteppe (The Verge)
Helse og kunstig intelligens
- Kunstig intelligens er mer empatisk og hjelpsom enn norske leger (NRK)
- Norske leger danket ut av KI (TV2)
- Nytt KI-verktøy kan redusere sykefraværet på arbeidsplasser (Gemini)
Ting skjer hos OpenAI og selskapets utvidede krets
- OpenAI prøver å «avsensurere» ChatGPT (Tech Crunch)
- Microsoft forbereder seg på GPT-5 (The Verge)
- Fundamentale feil om KI-revolusjonen fra Open AI-sjefen (Digi)
- Mira Murati lanserer OpenAI-rivalen Thinking Machines Lab (The Verge)
Sikkerhet og data
- Microsoft advarer: Kraftig skadevare for macOS er tilbake – med nye triks (Ars Technica)
- Gen Z bryr seg ikke om at Kina har tilgang til dataene deres – men det burde de (Fast Company)
- Først hacket han Telenor. Så fikk han jobb der (Aftenposten)