Dette er tech-trendene som vil prege 2025
KI-agenter, kvanteteknologi, romlig databehandling og robotikk. Dette er noen av teknologiene du ikke kommer utenom det neste året.
Året som har gått har stått i digitaliseringens tegn – igjen.
Kunstig intelligens har blitt allemannseie. Regjeringen har lansert en strategi for å gjøre Norge til verdens mest digitaliserte land. Stadig flere virksomheter utnytter potensialet i egen data – og enda flere tar del i den digitale økonomien.
– I år har vi sett at mange har gått fra å teste og eksperimentere med ny teknologi, til å faktisk ta det i bruk i praksis i virksomheten, sier Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway.
Det er lite som tyder på at 2025 blir et mindre begivenhetsrikt år når det kommer til å skape verdi med data og teknologi – snarere tvert i mot.
– Det er bare å fortsette arbeidet med å forberede seg på hvordan man best mulig kan utnytte seg av mulighetene som oppstår og tilpasse seg nye krav, sier Dingsør.
Det handler ikke bare om tekniske ferdigheter og teknologisk kompetanse, forklarer hun.
– En forutsetning for å lykkes med teknologi i 2025 kommer også til å handle om kontinuerlig læring, endringsledelse, tilpasningsdyktighet og evnen til å navigere usikkerhet. Også slår jeg et slag for digital forestillingsevne – en ferdighet toppledere i mye større grad bør øve på!
En mer turbulent verden
I dag er digitalisering uløselig knyttet til samfunnsutviklingen. Derfor er det mange faktorer og spørsmål som påvirker hvordan ny teknologi formes og brukes.
Geopolitisk usikkerhet, cybertrusler, kampen om ressursene. Dette treffer oss også her i Norge.
– Når verden beveger seg raskt, har vi ikke råd til å stå stille, sier Dingsør og legger til:
– Birger Steen (leder Digital Norway Advisory Board og styreleder i Norsk Semiconductor) sier det godt: «vi må forberede oss på en verden der kontroll over teknologi, data og verdikjeder bare blir viktigere», mener hun.
– Vi må altså ruste oss for en verden der teknologisk suverenitet blir avgjørende. Dette innebærer store utfordringer, men også muligheter.
Her er 11 temaer og teknologier Dingsør tror vil prege 2025.
1. KI-agenter
Automatiseringsteknologi og autonome agenter.
Mange snakker om KI-agenter eller agentisk KI som det neste store.
En KI-agent er et system eller et program som opererer autonomt for å løse en bestemt oppgave. Et slikt system krever ikke veiledning eller kommandoer fra mennesker for å fungere, men finner selv ut av den beste veien til mål.
Agenter jobber i bakgrunnen og «under panseret». Derfor kaller vi det for automatiseringsteknologi.
– Dette er ikke noe nytt, men med den rivende utviklingen innen kunstig intelligens er det mange som spår at bruken av KI-agenter kommer til å skyte i været i tiden fremover, sier Dingsør.
Kanskje du i løpet av 2025 får egne agenter som gjennomfører transaksjoner, sorterer e-poster og tar seg av regnskapet?
2. Kvanteteknologi
Hvis du ikke helt forstår hva kvanteteknologi er for noe, så er du ikke alene. Det er nemlig notorisk komplisert å forstå.
Når det likevel er et poeng at du begynner å sette deg inn i teknologien, er det fordi den kommer til å endre spillereglene i alt fra kunstig intelligens til cybersikkerhet. Det trekkes frem som en bidragsyter til å løse store samfunnsutfordringer og som en viktig del av fremtidens digitalisering.
Enkelt forklart handler kvanteregning om å prosessere data i en enormt høy hastighet – ved hjelp av kvantemekaniske prinsipper.
Ruter er allerede i gang, og Google annonserte nylig et gjennombrudd innen kvantebehandling, der de hevder å ha utført komplekse beregninger på fem minutter – oppgaver som dagens raskeste superdatamaskiner ville brukt over ti kvadrillioner år på å fullføre.
– Det er lite trolig at verdens digitale infrastruktur byttes ut med kvantedatamaskiner i løpet av 2025, men alt tyder på at det er lurt å følge med på utviklingen og fremskrittene innen kvanteteknologi i løpet av året.
3. Cybersikkerhet
Et mer komplekst trusselbilde, en «tsunami» av reguleringer og beskyttelse mot kvanteangrep.
– Cybersikkerhet har lenge vært et viktig tema, og det blir ikke noe mindre relevant til neste år. For mens teknologien utvikler seg, blir også trusselbildet mer komplekst, sier Dingsør.
For bare noen uker siden advarte Nasjonal sikkerhetsmyndighet mot at flere norske virksomheter må forvente å bli ofre for dataangrep. Norge er et heldigitalisert samfunn, noe som gjør oss ekstra sårbare.
Dette gjelder ikke bare store bedrifter eller kritiske funksjoner. I dag kan alle være et mål, fordi alle kan være en vei inn til større verdier.
Lover og reguleringer
I 2025 kommer det også en hel rekke nye strenge lover og reguleringer man må forberede seg på.
- Digitalsikkerhetsloven trer i kraft i løpet av 2025. Den skal blant annet sikre innføring av EU-reguleringer.
- NIS2-direktivet stiller store krav til sikkerhet og sårbarhet blant alle virksomheter med over 50 ansatte.
- Digital Operational Resilience Act (DORA) vil være på plass fra januar 2025, og skal styrke den operasjonelle motstandskraften i finanssektoren – med en lang rekke detaljerte krav.
Til sammen betyr dette at tiltak for sikkerhet ikke lenger bare er bra å ha, men pålagt.
Kan man beskytte seg mot kvanteangrep?
Kvantecomputere vil kunne bryte ned alt som finnes av krypteringer og faktorisering. Hvordan skal man da beskytte sine data og verdier?
Nettopp denne bekymringen har gitt navnet til postkvantekryptografi. Dette er nye sikkerhetsalgoritmer som skal kunne beskytte mot kvanteangrep.
Mange virksomheter har snakket om å migrere til postkvantekryptografi en stund. Og selv om Google mener at kvantebaserte kryptoangrep ikke vil utgjøre en fare før godt utpå 2030-tallet, er dette helt sikkert noe som fortsatt vil diskuteres utover neste år.
4. Norsk konkurransekraft
Økt geopolitisk usikkerhet, global kamp om ressursene – og en truet europeisk konkurransekraft.
Teknologi er blitt en av verdens viktigste maktfaktorer. USA og Kina rivaliserer om å vinne teknologikappløpet. Cybertrusler, kunstig intelligens og avanserte våpensystemer er en del av dette bildet.
I midten utfordres europeisk konkurransekraft – og derfor også Norges. Skal Norge utvikle egen infrastruktur – eller bare være avhengig av andre land?
– For at Norge skal være konkurransedyktig, er behovet for omstilling større enn noensinne, sier Dingsør.
Dette gjenspeiles i regjeringens satsing på språkmodeller og tungregning – i tillegg til regjeringens strategi for å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling.
– Vi jobber tett med flere av Norges ledende forskningsinstitutter og næringslivsaktører. Sammen ser vi behovet for å utvikle teknologi som både løser store samfunnsutfordringer og styrker vår digitale motstandskraft.
Dingsør trekker blant annet frem arbeidet med Nemonoor, Norges nasjonale senter for kunstig intelligens – som jobber for å sette fart på bruken av kunstig intelligens blant norske bedrifter.
5. Norske språkmodeller
Regjeringen bevilger 20 millioner til utviklingen av norske språkmodeller.
I 2024 lanserte Nasjonalbiblioteket, NTNU, Universitetet i Oslo og flere samarbeidspartnere de første norske språkmodellene.
Regjeringen har fulgt opp satsingen i statsbudsjettet ved å bevilge 20 millioner kroner til Nasjonalbibliotekets arbeid med å trene, oppdatere og tilgjengeliggjøre disse modellene.
Dette har gitt konkrete resultater. NRK og Universitetet i Oslo har laget egne tjenester basert på én av språkmodellene. Politiet har uttalt at teknologien representerer et «enormt effektiviseringspotensial» når det kommer til transkribering av avhør.
Det er viktig fordi det sikrer at norske forhold, og ikke bare amerikanske, ligger til grunn når kunstig intelligens brukes i viktige beslutningsprosesser som saksbehandling, utdanning og kredittvurderinger.
– Dette er noe vi i enda større grad kommer til å se frukter av i 2025, med nyttige tjenester som er tilpasset vårt språk og vår kultur, sier Dingsør.
6. Ansvarlig bruk av KI
Har du kontroll på hvordan du bruker kunstig intelligens på arbeidsplassen? Det kommer til å bli viktig for 2025.
Når kunstig intelligens i stadig større grad inntar arbeidsplassen, blir det desto viktigere å sørge for at dette gjøres på en ansvarlig og etisk måte – i tråd med alle lover og reguleringer.
Det stilles blant annet tydelige rammeverk, regler og retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i AI Act, som kommer med flere frister for overensstemmelse i løpet av 2025.
– Ikke minst er det nødvendig å ha god kontroll over hvilke data man bruker, potensielle risikoer og hvilke prosesser som berøres av kunstig intelligens – for å nevne noe.
Når analysebyrået Gartner oppsummerer tech-trendene for 2025, scorer plattformer for compliance innen kunstig intelligens høyt. Dette er hyllevare og produkter som skal sikre at kunstig intelligente systemer er pålitelige, transparente og brukes på en ansvarlig måte.
På nyåret arrangerer Sintef i samarbeid med Digital Norway et seminar om kunstig intelligens og compliance – altså etisk, forsvarlig bruk av teknologi i samsvar med gjeldende lover og regler. Les mer her.
7. Romlig databehandling
Skillet mellom den digitale og den fysiske verden viskes ut.
Virtuell virkelighet og utvidet virkelighet har fått et nytt tvillingord, nemlig romlig databehandling.
2024 var året hvor Apple lanserte sin versjon av VR-briller, og Meta samarbeidet med RayBan om smartbriller.
– Selv om teknologien ikke akkurat er ny, er det mange som spår at skillet mellom den fysiske og den digitale verden vil skilles mer ut i løpet av neste år, sier Dingsør.
Romlig databehandling handler om nettopp dette. For eksempel har posten eksperimentert med å simulere håndtering av farlig gods ved hjelp av VR-briller.
Det ryktes at både Apple og Samsung vil komme med enda flere produkter innen VR og AR. Kanskje dette blir året det blir vanlig å teste klær i et digitalt prøverom – eller planlegge komplekse byggeprosjekter ved hjelp av utvidet virkelighet?
8. Er roboter fremtiden?
Vi kan se et gjennombrudd innen roboter laget for å håndtere flere oppgaver.
Utfordringen med roboter er at de som oftest er begrenset til å løse én enkelt oppgave. Robotstøvsugeren din kan ikke ta oppvasken, og sorteringsroboter på et varelager kan ikke håndtere uforutsette hendelser.
Multifunksjonelle roboter er derimot designet for å gjøre flere oppgaver og til å tilpasse seg ulike situasjoner. Frem til nå har slike roboter vært dyre og kompliserte å programmere.
Dette er i ferd med å endre seg, blant annet med generativ kunstig intelligens.
Flere miljøer, deriblant norske Cognite, eksperimenterer med å styre multifunksjonelle roboter ved hjelp av store språkmodeller. 1X Technologies, basert i Moss, lanserte dessuten nylig en multifunksjonell robot som kan hjelpe til i hjemmet.
– En del av dette bildet er også det som kalles for store adferdsmodeller. Det innebærer å trene en KI-modell på oppførsel og adferd, og bruke dette til å lære roboter hva de skal gjøre og hvordan de skal reagere i nye situasjoner, opplyser Dingsør.
9. Grønn teknologi
Energieffektiv databehandling, bedre bruk av ressurser og sirkularitet.
Kunstig intelligens, skylagring og store datasentre krever enorme mengder strøm – og energiforbruket fortsetter å øke i takt med den digitale utviklingen.
Heldigvis gjøres det stadige fremskritt innen «grønn» databehandling – noe som er helt nødvendig, dersom man skal utnytte potensialet i kunstig intelligens og håndtere store datamengder på en bærekraftig måte.
– Mange ser på hvordan man kan gjøre den digitale infrastrukturen mer energieffektiv og mindre ressurskrevende. Her er også gjenbrukbare moduler og deling av data en del av bildet, sier Dingsør.
Det samme er også små språkmodeller, som krever langt mindre ressurser enn de store.
– Vi kommer også til å se mer av sirkulære forretningsmodeller, innen alt fra bygg, logistikk, transport og landbruk. Gode samarbeid og deling av data på tvers av bransjer og internt i verdikjeden vil gjøre det mulig å jobbe mer effektivt, ta bedre beslutninger, redusere avfall og gjenbruke ressurser.
10. Myndighetsteknologi
Wallet-teknologi og legitimering for bedrifter.
Har du fått med deg EUs satsing på digitale lommebøker og identifiseringsteknologi? Du kan i hvert fall være trygg på at det blir et tema du vil høre mye mer om det kommende året.
Wallet-teknologi er enkelt fortalt noe som gjør at man kan gjennomføre digitale transaksjoner på en trygg og enkel måte. Nå jobber EU, samt Brønnøysundregisteret her i Norge, for å finne ut hvordan dette kan brukes for å gjøre det enklere for virksomheter å inngå avtaler med hverandre.
– Digitale lommebøker for bedrifter vil inneholde dokumentasjon som viser at bedriften oppfyller krav fra myndighetene, som klimastrategier, økonomisk soliditet og bærekraftsrapporter. Dette gjør det enklere å dele data på tvers og unngå unødvendig dobbeltarbeid.
Digitale produktpass er også på trappene, som en del av av EUs «green deal». Disse digitale dokumentene gir oversikt over produktets opprinnelse, materialer, produksjonsprosess og miljøpåvirkning.
11. Analytisk kunstig intelligens
Det har vært mye snakk om kunstig intelligens de siste årene. Særlig mye oppmerksomhet har vært rettet mot generativ KI – altså KI-modeller som genererer tekst, lyd, bilde og video.
– I all hypen må vi ikke glemme den mer tradisjonelle bruken av kunstig intelligens, som allerede spiller en stor rolle i hverdagen vår, sier Dingsør.
Hun snakker om hvordan analytisk KI brukes til å forstå, forutsi og optimalisere prosesser basert på data og algoritmer. Dette kommer til å være minst like viktig når det kommer til å skape verdier av teknologi – også i fremtiden.
– Dette handler om å ta bedre beslutninger, forutse trender og automatisere tidkrevende oppgaver. Både i store industrielle prosesser og hos små bedrifter som sitter på ubrukte kundedata.
