Kan en «smart agent» gi oss en bedre alderdom?
En smart hjelper som følger med på eldres helsetilstand, gir støtte i hverdagen og passer på at de kommer seg ut, er snart en realitet. Ny teknologi skal bidra til at eldre kan leve et trygt, godt og sosialt liv hjemme lenger.
– Hvorfor har du ikke vært ute på to dager? Er du blitt dårligere?
Spørsmålet kommer ikke fra en sykepleier eller en pårørende, men fra et kommunikasjonsverktøy som skal følge med på mønsteret og helsetilstanden til eldre personer som bor hjemme.
De eldre kan kommunisere med og få støtte av den såkalte samtaleagenten, som skal utvikles i det nye forskningsprosjektet SMILE.
– Samtaleagenten skal kobles sammen med sensorene i de smarte duppedittene de har hjemme, som for eksempel blodtrykksmåler, vekt eller andre hjelpemidler som viser helsetilstanden, og kommunisere med den eldre om hva de betyr. Dersom noe endrer seg eller den eldre må foreta seg noe, kan samtaleagenten hjelpe brukeren til å ta valgene, forklarer prosjektleder for den teknologiske utviklingen i prosjektet, forskningsleder Jan Håvard Skjetne i SINTEF Digital.
Samtaleagenten, som er basert på kunstig intelligens, kan også kunne gi brukerne anbefalinger basert på været, ettersom den vil kunne kobles til værtjenester. Er det for eksempel 20 kuldegrader ute, vil den gi råd om å holde seg innendørs. I tillegg vil den varsle helsetjenesten eller pårørende hvis det er noe som må følges opp.
Målet er at eldre skal bo trygt hjemme
Det kommer stadig nye, smarte hjelpemidler som sier noe om brukernes helsetilstand. Ikke alle er like brukervennlige for eldre personer. Og for kommuner og sykehus har det vært en utfordring å administrere dem, koble dem sammen og følge opp.
Dette skal SMILE-prosjektet nå gjøre noe med. SINTEF, det norske velferdsteknologiselskapet Tellu og den greske kunstig intelligens-startupen Tendertec skal utvikle et nytt økosystem av tingenes internett (IoT) – koble sammen smarte hjelpemidler med sensorer som gir eldre personer støtte i hverdagen.
Samtaleagenten er en del av dette økosystemet. Målet er å hjelpe eldre til å bo hjemme lenger og kunne leve et trygt, godt og selvstendig liv, selv etter at de har fått alvorlige diagnoser som kols og demens.
– De fleste eldre ønsker å bli gamle i sine egne hjem, også etter å ha blitt diagnostisert med alvorlig sykdom. Dagens og morgendagens teknologi kan bidra til at de kan føle seg trygge hjemme og samtidig få den beste behandlingen og pleien de trenger fra samfunnet rundt dem. I SMILE er ambisjonen å utvikle et smart miljø for eldre som bor hjemme, sier forskningsleder Sverre Bergh ved Sykehuset Innlandet, som er prosjektkoordinator for de 13 prosjektpartnerne fra Norge, EU og Canada.
I tillegg til SINTEF, Tellu og Sykehuset Innlandet, er også Norway Health Tech med fra Norge.
Interessert i hvordan digitalisering kan gjøre hverdagen vår enklere? Delta på Digitaliseringskonferansen 2021!
Skal involvere de eldre
Eldre personer skal selv få bli med å påvirke hvordan samtaleagenten skal utformes, slik at det blir et verktøy som er enkelt å håndtere. Å involvere de eldre underveis i utviklingen står sentralt i SMILE-prosjektet, som også skal legge grobunnen for at vi får smart og brukervennlig teknologi i fremtiden.
– Vi skal utvikle en metode for hvordan man skal lage smarte, teknologiske hjelpemidler ved å involvere brukerne, også personer med demens. Ved å involvere eldre mer kan vi lage systemer som passer dem enda bedre, sier Jan Håvard Skjetne.
SMILE-prosjektet skal sette opp fire teststeder, såkalte Living Labs, hvor eldre personer skal få teste de nye løsningene. Den norske Living laben er styrt av Sykehuset Innlandet og planlegger å la eldre personer med kols i kommuner i Gudbrandsdalen få teste de nye, smarte systemene i første omgang, og kanskje personer med demens i andre omgang. I Danmark er det også personer med kols som skal involveres i testfasen, mens laben i Nederland skal la personer med demens få teste teknologien.
I Canada skal eldre som nettopp har gjennomgått en operasjon få prøve ut systemene. SMILE-prosjektet skal pågå frem til 2023, og er finansiert med seks millioner euro av EUs Horizon 2020 og grant agreement no. 882850, og med 1,6 millioner euro av Canadian Institutes of Health Research (CIHR).
