Statens vegvesen: – Data redder liv
De bruker KI for å oppdage farlige svinger og forbereder seg på den dagen selvkjørende biler når norske veier. – Vårt oppdrag er å gjøre norske veier trygge, sier vegdirektøren.
I 70 prosent av trafikkulykker på norske veier er sjåførfeil en medvirkende årsak. De kjører for fort, under ruspåvirkning eller er uoppmerksomme – for å nevne noe.
– Vi har en hypotese om at man øker sikkerheten i veinettet om man tar bort føreren, sier Ingrid Dahl Hovland, vegdirektør i Statens Vegvesen.
Det hun snakker om, er selvkjørende biler. Ikke i San Fransico. Ikke i Shenzen. Men i Norge. Å legge planer for en fremtid med autonome kjøretøy på norske veier er altså en del av oppgavesettet i Statens vegvesen.
– Verden går jo i retningen av automatisert kjøring. Selv om det vil ta tid, så må det reguleres og innføres sikkert. Det arbeidet er vi i gang med, sier hun.
Intelligente veier
Statens vegvesen er en organisasjon hvor teknologi og digitalisering settes høyt. Da de for to år siden skulle rekruttere nyansatte, var det ikke uten grunn at kampanjen fikk navnet «nærmere romvesen enn vegvesen».
De jobber med intelligente veier, syntetiske data, digitale førerkort og bruker kunstig intelligens for å avdekke mønstre i enorme mengder data.
Ikke bare fordi det nødvendigvis er så interessant i seg selv, men fordi det er et kraftig virkemiddel for å oppnå deres samfunnsoppdrag.
– Vår oppgave er å sikre trygge veier, at det skal være enklest mulig å transportere mennesker og varer omkring i landet – og at alt dette skjer på en bærekraftig måte, sier Hovland.
– For å få til dette er data og digital teknologi helt avgjørende.
– Data redder liv
Line Victoria Nilsen, direktør for data, innsikt og analyse (DIA) i Statens vegvesen, kommer med et konkret eksempel.
I Norge har vi mange tusen kilometer med veier, som snirkler og snor seg over fjell, langs fjorder, i tunneler og over broer. Veiene skal vedlikeholdes og driftes årlig.
– Men vi kan ikke være over alt med mannskap til enhver tid, sier Nilsen.
Her kommer data inn. Gode veidata, værdata, informasjon om sideterreng – og mye mer – kan danne et bilde av hvordan vegvesenet bør prioritere innsatsen.
– Vi har jobbet systematisk med data, og alt det innebærer av datakvalitet, datafangst, datakilder og en solid, underliggende dataplattform, forklarer hun.
– Nå får vi tak i store datasett relativt raskt, og kan fremover bruke mer tid på analyse, hypoteser og de store trendene, fremfor sortering, datarens og data wrangling.
Dette arbeidet ligger også til grunn for et maskinlæringsprosjekt der de bruker data om veier og kobler det opp mot sannsynlighet for ulykker – og på den måten detekterer de farlige svinger.
– Data redder liv, slår hun fast.
Sikkerhet går fra brems til mulighet
Men veien mot å bli en datadrevet virksomhet har ikke skjedd av seg selv. Bak ligger et grundig forarbeid, mye endringsledelse og større organisatoriske grep.
Blant annet har de brukt tre år på å bygge plattformer for å dele data på tvers på en raskere måte.
– Dette har vært en annen måte å jobbe på. Så mye av arbeidet har handlet om å bli gode brukere av egne data og skape gode verdikjeder. Det er jo gjerne slik at data oppstår et sted, men skal brukes et annet sted. Derfor gjorde vi en omstrukturering av organisasjonen og satte sammen team på tvers av divisjoner, forklarer Hovland.
Lenge var deling av data og GDPR en flaskehals, forklarer hun. At dataene var beskyttet i en divisjon, og at ikke alle var villige til å dele dette på tvers.
– Løsningen på det var rett og slett å bli skikkelig gode på GDPR. Ikke bare regelverket, men selve etikken og moralen i det man gjør. Når vi nå har på plass systemer for tilgangstyring og sikkerhet, ser vi at dette i stadig større grad er en mulighet, og ikke en brems, legger Nilsen til.
– Sett kraft bak investeringene
Nilsen forklarer at det å lykkes med ny teknologi i stor grad handler om god ledelse.
– Vi må være innstilt på endring og være en lærende organisasjon. Vi må være nysgjerrige og disruptive, kundedrevne og behovsdrevne. Det er tross alt ute på veien vår suksess måles. Det er noe jeg opplever at vår ledergruppe tar på alvor.
Et annet helt vesentlig element handler om kompetanse. Statens vegvesen sitter på mye unik kompetanse internt i virksomheten, noe avdelingen for data, innsikt og analyse er et eksempel på.
– Da er det viktig å sette nok kraft bak investeringene, legger hun til.
På nyåret er planen å flytte den digitale infrastrukturen over til skyen. Grunnen til det er at vegvesenet ser at de kan dra enda mer nytte av egne data med økt skalerbarhet og flere behandlingsmuligheter.
– Vi skal bli enda raskere og få mer gjennomføringskraft.
