Vegdirektøren: – Data er en viktig nøkkel i alt fra trafikksikkerhet til reduksjon i CO2
Statens vegvesen skal bli en datadrevet organisasjon, og går nå inn i styringsgruppen i Datafabrikken. – Målsettingen er at innsikt og dataanalyse skal berike alt vi gjør for trafikantene, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.
– I Statens Vegvesen har vi nå veldig mye data, om alt fra kjøretøy og føreforhold til registre om ulykker og andre hendelser‚ forteller Ingrid Dahl Hovland, vegdirektør i Statens vegvesen.
– Men skal vi virkelig klare å hente de store verdiene ut av disse dataene, må vi faktisk ta dem i bruk – og aktivt søke innsikt og analyse for å verdiøke leveransene våre ut i samfunnet.
Denne erkjennelsen er noe Statens vegvesen i økende grad har tatt innover seg gjennom de siste to-tre årene, forteller vegdirektøren. De har derfor gått inn i styringsgruppen i Datafabrikken, samt at de i fjor etablerte en helt ny enhet med det megetsigende navnet Data, innsikt og analyse.
– Dette var for å løfte det arbeidet vi har gjort gjennom de siste par årene videre inn i fremtiden, sier Hovland.
Stadig mer datastyrt organisasjon
Databaserte leveranser kan komme i mange former og uttak, forteller Hovland, der alle sammen bygger oppunder Statens vegvesens overordnede formål om bærekraft og samfunnsmessig gevinst:
– Enten det handler om trafikksikkerhet, framkommelighet for trafikanter, økt mobilitet eller reduksjon i CO2, ser vi at data er en viktig nøkkel. Derfor er det viktig for oss å systematisere innsikt og analyse, og bli datadrevet i funnene og målingene vi gjør i ulykkes- og driftssammenhenger ute på veien. Videre må vi forstå hvordan slike data helt konkret kan bidra til å løse våre overordnede mål, sier Hovland.
For en stor organisasjon som Statens vegvesen er det heller ikke gjort over natten å få grep om hva det faktisk innebærer å jobbe datadrevet på alle områder.
– Det er først når du begynner å jobbe aktivt med data inn mot et område, at du plutselig kan se nye muligheter for brukerne – altså alle som ferdes på norske veier. Ved å øke innsikten på denne måten, styrker vi også grunnlaget vårt ved at vi får enda mer data å jobbe med, sier Hovland.
– Vi ønsker å bevege oss i retning av å bli en datadrevet organisasjon, der vi til enhver tid kan ha ha funn og fakta liggende til grunn for det vi gjør. Samtidig er målsetningen at denne innsikten på raskere og raskere vis kan berike alt vi gjør for trafikantene.
– Må koble på hele verdikjeden
Nå skal det sies at Statens vegvesen gjennom en årrekke allerede har gjennomført store dataprosjekter, med store og konkrete gevinster.
– Men en utfordring som da gjerne har gått igjen, er at vi ikke har klart å tilstrekkelig koble på hele verdikjeden. Vi er nødt til å være markedsstyrt i arbeidet vi gjør, og det skjer ved å koble på industri- og leverandørledd i større grad, sier Hovland.
Hun peker på hvordan Statens vegvesen skal bruke sine anskaffelser og konkurranser ut i markedet for å være med på å utvikle disse partnerne.
– Slik får vi også mulighet til å utvikle nye forretningsideer i mulighetsrommene som oppstår, der vi forhåpentlig også kan møte på flere ambisiøse kravstillere til oss, sier Hovland.
– Samtidig som vi de de siste to-tre årene er blitt flinkere til å ha en mer bevisst verdikjedetankegang, er driveren i alt vi gjør i større grad blitt behovene til kunden. Alt vi gjør leverer vi jo for noe – enten det er for en mer forutsigbar fremkommelighet, eller for å øke trafikksikkerheten. Samarbeidet med DigitalNorway og nå med Datafabrikken er viktige for oss for å sikre en aktiv og kontinuerlig dialog med næringslivet i bredt slik at vi treffer på disse behovene.
Testprosjekt med yrkessjåfører
Et eksempel der den økte satsingen på data allerede har kommet til nytte ute på veien, er i et testprosjekt rettet mot landets mange yrkessjåfører – som ifølge Vegdirektøren utgjør 15-17 prosent av alle som kjører på norske veier.
– De kan nå få et varsel via en mobilapp med endringer knyttet til den planlagte reiseruten, for eksempel knyttet til fergeavganger eller stengte veioverganger. Dette gjør at de kan kjøre med større forutsigbarhet, uten høye skuldre og unødvendig høy fart, sier Hovland.
– Yrkessjåførene er ute på veien hver eneste dag, og har det som sin arbeidsplass. Så det å skape forutsigbarhet i forhold til framkommelighet og mobilitet for denne gruppen er kjempeviktig. Det betyr mye for både trafikksikkerhet i deres daglige virke, men også mye for bærekraft og CO2-fotavtrykket fra tungtransporten.
Gjør dataene anvendbare
I løsningen hentes data fra en rekke forskjellige åpne kilder, og samles deretter på en relevant og anvendbar måte for den enkelte sjåfør.
– Dette har vist at det faktisk er mulig å varsle om mye. Blant annet tar vi i bruk prediksjon i værdata, som tidligere mest har vært brukt inn mot våre brøytesjåfører – men som vi nå kan pløye videre inn mot yrkessjåførene for å kunne varsle dem i forkant av for eksempel en vegstenging eller en endret fergeavgang.
– Det gjelder å å skape forutsigbarhet ved å bruke det vi har av informasjon i driftssammenheng, for å øke informasjon ut mot trafikanten i forkant.
Prosjektet og appen er nå i teststadiet, og har hittil vært mest brukt før vinterstenging av vei.
– Målsetningen er å øke grensesnittet slik at man kan bruke mer prediksjon for å skape mer forutsigbarhet for yrkessjåførene ute på veien. De har jo kjøre- og hviletidsbestemmelser, så tid og god planlegging er veldig viktig. Siden de nesten alltid kjører faste ruter, kan endringer underveis ha store konsekvenser for hele turen, sier Hovland.
Samtidig har prosjektet vist at data også har kan flyte i begge retninger:
– Dette er jo moderne lastebiler, med spedisjonsfirmaer som i større grad bruker flåtestyring. Så det er absolutt muligheter for at vi kan få mer data tilbake, og på denne måten berike vår kunnskap – slik at tjenesten kan bli enda bedre og mer treffsikker.
Lar andre bygge verdi på egen data
Nettopp dette ønsket om å dele på data, og styrken som ligger i dette, er en av hovedgrunnene til at Statens vegvesen styrker sin innsats inn mot Datafabrikken.
De er allerede en av de største bidragsyterne inn i Datafabrikken, med over 60 åpne datasett, og tar nå altså en mer aktiv rolle ved å tre inn som medlem i styringsgruppen.
– Skal du lykkes med data, må du være nysgjerrig. Men du må også være litt offensiv for å kunne tro ordentlig på det, sier Hovland.
– Det er ikke alltid at slike prosjekter blir riktig hver gang. Men vi har stor tro på det å tilrettelegge for god deling og anvendelse av data, også hos andre aktører i verdikjeden. Også vi vil komme styrket ut av det om leverandørledd og industri ser at de kan «huke seg på» og bygge verdi på vår portefølje og våre data.
Som et eksempel på hvordan dette kan fungerer godt i praksis, trekker hun frem motorvogn- og førerkortregisteret Autosys:
– Hele kjøretøysiden av Statens vegvesen er jo lagt om og digitalisert, slik at når du kjøper og selger bil kan de fleste transaksjoner skje rett på mobilen din. Finn.no har nå bygd sin løsning for bruktbilsalg på vår plattform, faktisk som den første i verden der både banktjenester og forsikring ligger inne i samme løsning. Her har vi altså plutselig fått en tredjepart som skalerer på vår løsning – og det er jo akkurat det vi har ønsket.
Lar seg inspirere av andre
Med Datafabrikken kan det også bli enklere å oppdage hvordan andre jobber godt med data, og potensielt la seg inspirere av dette.
– Det er jo noe i dette med at du gjerne vil prøve å kopiere de beste når du ser de gode løsningene, sier Hovland.
Som et eksempel på noen de selv har hatt i kikkerten, trekker hun frem Kystverket.
– De har jo ligget langt framme med Kystdatahuset, der de har en god tracking av trafikkbildet langs kysten. Det er jo interessant for oss å få en tilsvarende oversikt på land, med en en god overordnet trafikkstyring i landet – der man også kjenner tilstanden på veinettet og kan forstå situasjonen slik at vi til enhver tid har god beredskap, samfunnssikkerhet og robuste veinett, sier Hovland.
Hun legger heller ikke skjul på at de også har kastet noen blikk på hvordan Ruter jobber.
– De har lenge vært gode på det med mobilitet on demand. Det å bli mer kundeorientert og brukerstyrt, det er jo noe vi jobber for å legge mer til rette for. Vi ser jo utviklingen med mikromobilitet i Norge, spesielt i storbyområdene, og hvor raskt det skapes nye markeder basert på digitale tjenester.
Norge er imidlertid langt mer enn bare storbyer – totalt forvalter Statens vegvesen et over 100 000 kilometer langt offentlig veinett, langs fjell og fjorder.
– Norge er et krevende land når kommer til mobilitet. Skal vi få til bærekraftig transport som samtidig er god, effektiv, sikker og forutsigbar, må vi hele tiden søke kunnskap, innsikt og verdiøkning gjennom å bruke det vi har av tilgjengelig data til enhver tid – på kundenes premisser.
Vil du lære mer om hvordan din virksomhet også kan jobbe mer datadrevet?
Veiviser
Fra data til verdi
Lær om data og hvordan data gir oss nye innsikter og nye måter å jobbe på.
