Ukens Bits & Bytes

Robotene dreper jobbene våre likevel. Europas nye etiske retningslinjer for kunstig intelligens kan være et langsomt selvmord. Jordan Petersen rapper som Eminem. Her er oppsummeringen du trenger med ukens største snakkiser og anbefalinger fra teknologiens verden.

Velkommen til Ukens Bits & Bytes, etter en uke preget av saftige tanker og diskusjoner om både menneske vs. robot, kappløpet om kunstig intelligens, og ikke minst formelen bak såpebobler.  Men først, ukens sitat:

“Almighty God, Lord of all life, we praise You for the advancements in computerized communications that we enjoy in our time. Sadly, however, there are those who are littering this information superhighway with obscene, indecent, and destructive pornography.”

-Senator Jim Exon til Senatet i 1995, gjengitt i Wireds grundige historie om nettpornoinnovatørene.

SNAKKIS 1
ROBOTENE DREPER JOBBER LIKEVEL

Kvel den latteren! De som frykter at roboter og automatisering ødelegger arbeidslivet har ettertrykkelig og mildt latterliggjørende fått høre at fremskrittene – som alltid – vil produsere flere jobber enn de ødelegger. Nå har tre ferske artikler fra to av planetens fremste autoriteter på arbeidsmarkedet – Daron Acemoglu fra MIT og Pascual Restrepo fra Boston University – blitt en omveltende snakkis: Det ser slett ikke ut til å gå like bra denne gangen. Siden åttitallet har nemlig automatisering:

So-so automation, kaller Acemoglu og Restrepo det:

  • “I århundrer etter Den industrielle revolusjon hindret ikke automatisering lønns- og sysselsettingsvekst, fordi det ble ledsaget av nye teknologier giret inn mot opprettholdelsen av menneskelig arbeidskraft i verdiskapingen. Men i den kunstige intelligensens tidsalder vil det være opp til politikere å sørge for at det mønsteret fortsetter.”

«Acemoglu og Restrepo har levert et altomfattende teoretisk grunnlag for hvordan automatisering fungerer i økonomiske termer, hvordan det både skaper og ødelegger arbeid, og hvordan innebygde fordommer kan stå i veien for gode utfall», sier en økonom til Axios.

BONUS 1: Tre ganger tre hurra for Amazons hemmelige armé av menneskelige tjuvlyttere. Bloomberg mener de tusenvis av menneskene som gjør at AI fungerer ikke burde være techindustriens skitne hemmelighet.

BONUS 2: Pseudo-AI. The Guardian om selskapene som hyrer inn lavt gasjerte mennesker for å generere treningsdata for kunstig intelligens.

SNAKKIS 2
EUROPA TAR TETEN I AI-KAPPLØPET?

Brussels hemmelige våpen i kunstig intelligens-kappløpet er…etikk. Javel, ja, sier kritikerne

  • Denne uken publiserte EU sine etiske retningslinjer for kunstig intelligens. Det er en “ærlig ment ønskeliste” og et tidlig forsøk på noen overnasjonale linjer man håper vil forplikte landene.

Kan det virke? AI-regulering har vært fritt vilt. Det er en delt oppfatning om at uregulert utvikling vil være farlig og føre til en skarp «AI-lash», og at felles normer trengs.

  • I USA er feltet foreløpig overlatt til de store techselskapene selv. Uten at det er enkelt: En Google-opprettet etikkgruppe som skulle vokte over selskapets innsats innen kunstig intelligens ble lagt ned mindre enn to uker etter lansering.

Dermed er Europa i tidlig ledelse i et kappløp der alle vil ha en hånd på rattet. Eller?

Snart kommer konkurransen.

  • OECD kommer med lignende retningslinjer.
  • USA og Europa vurderer en overnasjonal organisasjon som skal holde de store selskapene i ørene.
  • Norge kommer med egen strategi i løpet av året.
  • Jack Clark i OpenAI tror retningslinjene er viktige fordi de vil brukes som mal av stater som utvikler nasjonale regelverk, mens professor Amy Webb frykter at en hel buffet av nasjonale og internasjonale retningslinjer vil ende opp med å ikke utrette noe som helst: «Utviklere har ingen insentiver til å følge slike retningslinjer.»

AI-pioneren (og Turing-prisvinner) Yoshua Bengio tror bindende etisk regulering er eneste vei, og sier til Nature: «Selvregulering kommer ikke til å funke. Tror du at frivillig skatt virker? Neida.»

 

SNAKKIS 3
ET MATEMATISK UNIVERS I BOBLER

Vi hyller vinneren av den prestisjetunge Abel-prisen, «matematikkens  Nobel-pris», oppkalt etter en fyr fra Tysvær som døde da han var 26 men rakk å gi verden “nok problemer å holde på med i 500 år”. For første gang siden grunnleggelsen i 2003 gikk prisen til en kvinne, Texas-professoren Karen Uhlenbeck, for sin beskrivelse av hvordan individuelle bobler blir til skum.

  • New York Times har portrettert henne (hun bruker Birkenstock-sandaler med sokker) og inkludert selve bobleformelen – for de som ikke visste hva de skulle finne på denne helgen.
  • Faktisk har «tusenvis av forskere» skrevet artikler om bobler, som fascinerer fordi de er så enkle i form og lever så dramatiske liv: «…bubbles are everywhere, on every scale, once you start looking: high-tech drug-delivery mechanisms, emulsified salad dressings, soapsuds, black holes and beyond.”

Quanta Magazine kaller Uhlenbeck “grunnleggeren av moderne geometrisk analyse som har produsert noen av matematikkens mest dramatiske fremskritt de siste 40 årene”.

Stadig flere av dere vil ha ukens største snakkiser og anbefalinger fra digitaliseringens verden, rett i innboksen hver søndag. Hvis du liker det du leser her, anbefal gjerne andre å abonnere på Bits & Bytes. Les mer i arkivet og del tips og tanker.

SETNINGER DU KAN BRUKE I MORGENMØTET
Norsk digitalisering i kortform

Den ‘blodige’ historien om Elizabeth Holmes og Theranos springer ut av en stormannsgal businesskultur av hengslene i sin urokkelige tro på den gode ideen, særlig når gründeren hevder å ‘disrupte’ bransjer og teknologier, oppsummerer Eva Grinde (DN). Glem konfliktene rundt vindmøller på land et øyeblikk, og vær klar over at vi akkurat har forlatt startstreken i et kappløp om å bli den nasjonen som erobrer havet med vindmøller på dypt vann, påpeker NTNU Energi-direktør Johan Hustad (Gemini). Å bygge blokkjedeprodukter er så krevende at folk glatt får flere hundre tusen dollar for å jobbe med det, sier Bedeho Mender i Jsgenesis, som har gitt opp å finne kvalifiserte folk her til lands (DN). Skal liksom ikke CRISPR , «århundrets vitenskapelige gjennombrudd», bli tillatt Norge? Det blir i tilfelle akk så magre tider for norske forskere, skriver NTNU-forskere (Gemini). Norge kan krympe verdens ressursbruk om vi bare samarbeider om å lage flere sirkulære grønne lokomotiv som returpanteren Tomra, sier tre SINTEF-forskere (DN). «Tandberg-babyer» og «Førre-mafiaen» – slik har gudfedrene i vår egen industrihistorie påvirket Teknologi-Norge, skriver Anne Worsøe (DN). Skal vi stilltiende godta at Youtube sprer konspirasjonsteorier blant skoleelever? spør Torstein Tvedt Solberg retorisk, som vil sloss tilbake (Aftenposten). Temaene er de samme på franske og norske litterære middagsselskaper: At folk ikke leser nok bøker, at alle er utro, den samme angsten for digitalisering, sier redaktør Tuva Ørbech Sørheim (Bok365). Kombinasjonen av kunstig intelligens og naturlig dumskap er farlig, mener Håkon Haugli (Abelia), som forresten blir ny Innovasjon Norge-sjef og ifølge gründere er både et kinderegg, den perfekte arvtager og en helt prima fyr (Shifter). «Jeg kunne ønsket meg at NSB Bybil, kollektivtrafikk, bysykler og el-sparkesykler kom under samme billett, og gir en fullverdig by-mobilitet» sier Markus Aarstad (Shifter). Milliarder av norske bistandsmidler kunne vært brukt mer effektivt om man hadde satset på desentraliserte off-grid energianlegg (TU). Transportselskapet DSV bruker kunstig intelligens for å unngå forsinkelser – som de forutså 12 timer på forhånd (TU). Vårt digitale næringsliv kan løse helsevesenets største utfordringer, sier næringsminister Røe Isaksen og legger frem en egen stortingsmelding om helsenæringen (Regjeringen). Det er så feil at USA og Kina ligger langt foran på kunstig intelligens, sier den norsk tech-oppstarten Anzyz Technologies, som får skryt av EUs mektigste (Digi). Norge investerer 40 millioner i Lumi, som kan bli verdens kraftigste datamaskin (Digi).

 

VERDEN I UTVALG
10 utvalgte artikler egnet til helge- og høytlesning. Det som er tenkt om det som er hendt.

1.
Wired
En kort historie om nettporno. Pornografene sto bak mye tidlig innovasjon i internettmarkedsføring, som pop-up-annonser og abonnementer. Og kvinner var blant nettets mest vellykkede entreprenører.

2.
Mother Jones
Maskinlæring kan få Jordan Peterson til å rappe som Eminem. Med bare seks timer lydopptak av Jordan brukte skaperen maskinlæringteknikker som “style-transfer” for å lage denne fengende coverversjonen av “Lose yourself”. Husker dere da vi kjøpte kassetter med coverversjoner av Eurovision-låter?

3.
Fast Company
Teknologi kræsjer designfesten i Milano. Google, Sony, LG og andre giganter viser frem dingsene sine på designmessen over alle designmesser Salone del Mobile – et bevis på hvordan selskapene ser seg selv som designdrevne.

4.
Wired
Ladeledningens krøllete hemmelighet. Mobilladeren og USB-kablene dine ser kanskje ut som de er enkle saker, men bretter du dem ut dukker det opp masse ulike ledninger. For de som husker Vibeke Sæther og digget filmene som viste hvordan ting ble laget.

5.
The Daily Beast
Kan Airbnb trene vertene sine til å ikke være rasister? Kanskje ikke overraskende, men svarte mennesker (i USA) har 16 prosent mindre sannsynlighet for å bli akseptert som gjester enn hvite.

6.
Fast Company
Antidoten til Big Social Media er her, og dette er de nye sosiale mediene. 350 influensere med et samlet publikum på 3.5 milliarder mennesker flokker til plattformen Escapex, som gir dem sine egne apper. Det er del av den neste bølgen av sosiale medier som fokuserer på mindre og mer private grupper.

7.
Scientific American
Bygg et virtuelt teleskop på størrelse med Jorden og ta et bilde av skyggen til et svart hull. Hver eneste del av den setningen høres litt forstyrret ut. Historien bak det historiske bildet av et svart hull.

8.
Fast Company
På innsiden av det hemmelige, langvarige samarbeidet mellom Sonos og Ikea. Det tok tre år før Symfonisk, Ikeas nye lydproduktserie, kom til verden, og dette er historien om hvorfor.

9.
Scientific American
Et dypdykk i deep learning. En personlig reise for å forstå hva som ligger bak de forbløffende kreftene i nevrale nettverk. Hvis du skal lese én ting for å bli litt klokere denne uken.

10.
The Guardian
Er vi kommet nærmere å løse problemet med falske nyheter? Joda. Neida. Favorittkommentator Emily Bell forteller om hvordan tech-gigantene tre år etter det amerikanske presidentvalget nærmest bønnfaller om å bli regulert – men mest for å ha kontroll over hvordan det påvirker fortjenesten deres.

UKENS PODCAST & VIDEO

iKuben. Da Oshaug Metall fikk råd om å tenke på kundene og ikke bare på prosess, endret det hele bedriften. Denne videoen er et prakteksempel på norsk digitalisering i praksis.

Harvard Business Review. “Intelligence is central to everything humans do, and artificial intelligence should be no exception.” Med disse ordene ber Joanna Bryson om sterkere profesjonelle standarder for designere av intelligente systemer. I samtale med Azeem Azhar, mannen bak det høyt anbefalte nyhetsbrevet «Exponential View».

 

HELT TIL SLUTT

Har din virksomhet lyktes med å utnytte digitaliseringens muligheter? Eller kjenner du noen andre offentlige virksomheter som du synes har gjort en god innsats? Nå kan du foreslå kandidater til årets digitale suksesshistorie som skal kåres på Digitaliseringskonferansen 11. juni 2019.

Les mer om digitaliseringsprisen, og klikk her for å nominere din kandidat innen 2. mai 2019.

Bits & Bytes tar en liten ferie, og er tilbake etter påske.

GOD HELG!

 Computer dating is fine. If you’re a computer.

-Rita May Brown

Følg med på Norges digitalisering!

Du kan melde deg av nyhetsbrevet via linken i bunnteksten i nyhetsbrevet. Informasjon om våre retningslinjer for personvern finner du på vår hjemmeside.