fbpx

Ukens Bits & Bytes

Slik skal landbruket nedlegges - og planeten reddes. Fengsel for CRISPR-babyenes "far". Når AI blir oppfinner. Velkommen til Bits & Bytes, vårt ukentlige vanningshull for tørste teknologikameler.

Vi håper dere har hatt en rolig jul med mye teknologi uten treet. Vårt nyttårsforsett er å fokusere mer på teknologiens positive muligheter igjen. De er viktig å være kritisk, men ikke om det drukner ut mulighetene. Som dagens første snakkis viser, er det kanskje teknologien som skal redde oss fra klemmen teknologien satte oss i. Men først, ukens sitat:

“Jeg vet at Cinq ikke kommer til å dø.”
-Det er kjempevekst i industrien som lager venneroboter. Eldre brukere snakker til Buzzfeed om den kanskje største fordelen med robothunder.

SNAKKIS 1

DEN STØRSTE ØKONOMISKE OMVELTNINGEN PÅ 200 ÅR

God start på året. Vi trenger litt fremtidsoptimisme. Som nyheter om hvordan vi skal redde planeten. Les videre.

«Vi er på randen av den største økonomiske omveltningen på over 200 år». Det sier The Guardians eminente kommentator George Monbiot etter å ha besøkt fabrikken til Solar Foods i Finland, der forskere bytter ut avlinger og fe med mat laget av mikrober og vann. Han mener nå at laboratoriedyrket mat vil legge landbruket i grus – og redde planeten.

  • Monbiot fikk se en suppe av bakterier hentet fra jorda og multiplisert i laboratoriet med hydrogen utvunnet fra vann som energikilde. Etter å ha bli kjørt gjennom en rekke tuber og sprøytet på varmelementer ble det til et frodig gult mel som Monbiot tror vil bli råmaterialet «for nesten alt mulig». I råtilstand vil det erstatte fyllprodukter i tusenvis av matprodukter. Lett modifisert vil det skape proteienene vi trenger for laboratoriedyrket kjøtt, melk og egg. Eller laurinsyre –«farvel palmeolje» – og de langkjedede omega-3-fettsyrene som trengs for å dyrke laboratoriefisk.
  • Mest interessant: Det antas at bruken av landområder er 20.000 ganger mer effektivt enn vanlig landbruk, som innebærer at alle på kloden enkelt kan føs ved å bruke en brøkdel av jordoverflaten. Tenketanken ReThink X mener metoden vil koste tidelen av vanlig matproduksjon innen 2035. Dermed er de økonomiske insentivene virkelig på plass.

Monbiots konklusjon: «Mens det argumenteres heftig for og mot plante- og kjøttbaserte dietter, vil ny teknologi gjøre diskusjonen helt irrelevant. Snart vil det meste av maten vår komme fra verken dyr eller planter, men fra encellede organismer.» ReThink X mener det vil føre til en dødsspiral for matindustrien.

  • Artikkelens kommentarfelt er neste like interessant som selve artikkelen, da det selvsagt er sterke – og ofte innsiktsfulle – synspunkter på dette. Tips: Finn frem til Monbiots eget legendariske svar på skepsisen.

For mye tran? Motstanden mot fremtidsvisjonen er selvsagt stor. Bare fordi det kan skje betyr ikke at det vil skje. Her er noen artikler om diskuterer hvor langt unna den hellige gralen for matindustrien – og planeten – virkelig er.

New York Times. Laboratoriedykret mat som ikke ser ut som søle. I sin søken etter en laboratoriedyrket stek utviklet forskerne et slags gelatinstativ.

Business Insider. Med søtte fra samfunnsstøtter som Bill Gates bruker oppstartsbedrifter i Silicon Valley genredigeringsverktøyet Crispr for å dyrke frem kylling, okse og gris i laboratorier – og snu en industri som omsetter for 200 milliarder dollar på hodet.

The Atlantic. Kjøttindustriens endelikt? Blir dette året laboratoriedyrket kjøtt får det store gjennombruddet? Flere selskaper jobber for å utvikle ekte kylling, fisk og rødt kjøtt som ikke krever at man dreper dyr. Dette står i veien.

SNAKKIS 2

FENGSELSDOM FOR CRISPR-BABYENES «FAR»

Dårlig start på året. He Jiankui, biofysikeren som skapte verdens første genredigerte barn, er dømt til tre år i fengsel av en kinesisk domstol.

SNAKKIS 3

KAN AI FINNE OPP TING? BARE I GAVNET, IKKE I NAVNET

Smart og kunstig. Angela Chen i Technology Review spør hva som vil skje om kunstig intelligens ikke bare blir et verktøy for oppfinnere, men faktisk kan finne opp nye konsepter på egen hånd.

  • I august søkte advokater om to patenter – en varsellampe og en oppbevaringsboks for mat. Istedenfor å liste opp en menneskelig oppfinner satte de opp et AI-system som fant opp produktene etter å ha blitt matet med data om en rekke temaer. Patentene ble ikke godkjent fordi de trenger en menneskelig oppfinner.
  • Patentadvokat og professor Ryan Abbot anker avgjørelsen. Å ikke anerkjenne kunstig intelligens som en oppfinner er både moralsk probelmatisk og vil få uventede konsekvenser, mener han.

SETNINGER TIL MORGENMØTET

Om noen bestiller et bygg, nytt eller rehab, der man ikke har mulighet for et åpent API for å ha data tilgjengelig, har man ikke bestilt et bygg for fremtiden.” Proptech Bergens Tommy Hagenes ser i glasskulen og hvordan proptech vil transformere byggebransjen (TU).

Sosiale medier er blitt et slags Ekstremistan“. Fra sjokkerende ondskap, sjikane, uvennlighet og ubetenksomhet til positiv deling av gleder og sorger. Her finner vi det verste og det beste, skriver Cristin Clemet (Aftenposten).

Helsesektorens gigantprosjekt Akson til 11,3 milliarder trenger en bredere offentlig debatt“. Arild Haraldsen mener vi må tenke nytt om digitaliseringen av helsesektoren (Digi).

“Jussen hindrer digitaliering“. Men juridiske hindre behøver ikke forsinke gode digitaliseringsprosjekter i årevis, skriver Arve Føyen og Trygve Skibeli (Finansavisen).

Myndigheter og forskningsinstitusjoner bør legge til rette for bred involvering av innbyggerne i diskusjoner om kunstig intelligens.” For eksempel kan overvåkingssystemer basert på kunstig intelligens oppfattes både som et mulig gode og som en risiko, skriver Helen Ingierd, Øyvind Mikkelsen, og Jim Tørresen (Aftenposten).

Norske bedrifter må begynne å eksperimentere enda mer med å inkludere kunstig intelligens som en naturlig ‘kollega’”. Mari Heibø-Bagheri i Accenture tror at om vi skal få AI-superkrefter, må vi innse at det nye arbeidslivet krever livslang læring (Digi).

VERDENS BESTE TEKNOLOGIARTIKLER

Perler fra ukens teknologilitteratur

1.
New York Times
Gamle musikere dør aldri. De blir bare hologrammer. Horder av avdøde idoler sendes ut på turne – og gjenoppliver en musikkindustri hvis største trekkplastre dauer som fluer.
2.
Tek.no
Vi fikk tre en nål med roboter og 5G. Huawei har valgt tidenes mest komplekse måte å tre en nål på som en av sine demonstrasjoner av reaksjonstiden på 5G. To håndkontrollere er koblet til to robotarmer. Én av armene hadde en nål og den andre hadde en tråd.3.
New York Times
2019 Good Tech Awards. Noen teknologiselskaper hadde en positiv innvirkning på verden.

4.
The Guardian
Uregulert overvåking, nådeløse sjefer, seksuell trakassering. Etter mange år i teknologistartups tar Anna Wiener et legendarisk oppgjør med Silicon Valley i boken “Uncanny Valley”.

5.
The Atlantic
Hva iTunes’ død sier om de digitale vanene våre. Vi begynte med teknologisk hygiene og endte opp som digitale stæsjere. 11 ideer om tiåret som drepte iTunes.

6.
New York Times
Milenniumsangsten. Den nyttårsaften visste ingen om klokken ville gå til 2000 eller 1900. Milliarder ble brukt på å redde fremtiden. Det er 20 år siden, men merket en hel generasjon unge folk for alltid.

7.
Medium
Jeg var Googles direktør for internasjonale forbindelser. Derfor dro jeg. Selskapets motto var “Don’t be evil”. Noe har endret seg.

8.
New Yorker
Bond Touch Bracelets er siste skrik i digital dating. En vibrasjon fra armbåndet betyr det samme som en hånd på skulderen eller et blikk fra andre siden av rommet: “Her er jeg, og jeg tenker på deg!”.

9.
The Guardian
Når George Monbiot går bananas må du lese det: Laboratoriedyrket mat kommer snart til å utrydde landbruket – og redde planeten. Et finsk selskap og forskerne som bytter ut kornhøst og kveg med mat laget av mikrober og vann.

10.
New York Times
Teknologien som vil invadere livet ditt i år. Fra smarthus til ultrarask trådløst, dette bør du se etter

 

 

Stadig flere vil ha ukens største snakkiser og anbefalinger fra digitaliseringens verden rett i innboksen hver uke. Hvis du liker dette nyhetsbrevet må du gjerne anbefale andre å abonnere. Les mer i arkivet eller del tips og tanker.

Følg med på Norges digitalisering!

Du kan melde deg av nyhetsbrevet via linken i bunnteksten i nyhetsbrevet. Informasjon om våre retningslinjer for personvern finner du på vår hjemmeside.