Hvordan får vi tak i dataene?

Hvordan får vi tak i dataene?

Hva skal til for at vi kan finne og samle de dataene vi trenger? Det er ikke bare et spørsmål om teknologi – men om kultur og bevissthet.

Å tilgjengeliggjøre data

Vi har sett at mer eller mindre alt og alle i virksomheten genererer data på en eller annen måte. De finnes i spesifikke applikasjoner, på lokale servere, i nettskyen, i e-postvedlegg, på skrivebordet ditt (gud forby), hos leverandører – og så videre. De kan komme fra IoT-enheter, klikk eller kjøp på nettet, tall fra fysiske butikker, maskiner, databaser eller manuelle registreringer.

Å tilgjengeliggjøre dataene kan være så enkelt som å kartlegge hvor de finnes, og sørge for at de som trenger dem har riktige innloggingsdetaljer, og så videre. Det kan bety å rett og slett laste ned data fra de ulike kildene og samle dem på samme sted manuelt. Dette kan være greit hvis man leter etter en konkret innsikt, og skal lage for eksempel en rapport.

Men i vår sammenheng snakker vi om hvordan dere kan bli en datadrevet organisasjon. Da trenger dere ikke bare å lage en rapport her og der. I stedet vil dere ha innsyn i- og tilgang på de ulike dataene til enhver tid.

I denne sammenhengen vil det å tilgjengeliggjøre data som regel innebære en form for automatisering – i stedet for at noen må logge inn ørten ulike steder, laste ned et antall filer og sammenstille dataene manuelt hver eneste gang.

I forrige steg snakket vi om API-er, som er et av de viktigste verktøyene vi har for å tilgjengeliggjøre data fra ulike kilder på en effektiv måte.

Det er imidlertid ikke noe poeng å samle data hvis du ikke har noe sted å gjøre av dem eller ta dem i bruk. Dette henger sammen med målet dere har satt. Vil dere visualisere data og bruke det som beslutningsstøtte? Da vil dere trolig koble datakildene opp mot et dashbord eller visualiseringsverktøy, og få en jevn strøm av oppdaterte data gjennom et API. Vil dere integrere data i arbeidet gjennom applikasjoner? Da vil dere kanskje først samle dataene på en dataplattform. Ønsker dere å hente ut ikke-åpenbare innsikter gjennom avansert dataanalyse? Da må dere finne ut hva slags programvare dere ønsker å bruke, og hvorvidt dere skal jobbe med statiske datasett eller sanntidsdata dere får gjennom API-er.

Forresten, alt det vi nevner her – som dashbord og dataplattformer – vil du lære mer om senere i veiviseren. Ikke stress med det nå, dersom det er noen ord og uttrykk du ikke kjenner igjen!

Mot en datadrevet organisasjon

Like mye som tilgjengeliggjøring er et spørsmål om teknologier og programvare, handler det om bevisstgjøring og kulturendring.

Dataene deres ligger ikke bare i ulike datasystemer – de vil også være fordelt over mange ulike ansatte. Den innsikten én ansatt leter etter, kan en annen ha liggende i en lokal mappe på PC-en sin. Tilgangen kan være begrenset av hvorvidt den enkelte ansatte er bevisst på at dette faktisk er data. Data som kan eller bør tilgjengeliggjøres til andre formål.

Uten denne bevisstheten, kan vi fort havne i en situasjon der ulike avdelinger loggfører info om nøyaktig de samme tingene, men med ulike navn og verdier. Eller de sitter på viktig data som ingen andre vet om. Da blir det mye vanskeligere å samle inn, organisere og rydde opp i dataene senere.

Dette er noen av grunnene til at reisen fra data til verdi ikke er noe som bare angår ledelsen eller et eget data-team. Tenk om noen hadde foreslått å overlate internett til en egen avdeling, under en «head of internet». Det er helt absurd! Det er den samme innstillingen vi må ha til data – det må inngå i alt, og involvere alle arbeidstakere i alle deler av organisasjonen. Først når vi innser dette, er vi på vei mot å bli en datadrevet organisasjon.

Alle bør derfor få et eierskap til det målet dere prøver å oppnå – og de bør få den oppfølgingen de trenger, inkludert eventuelt opplæring og videreutdanning.

🤔 Refleksjon

Du som leser dette er allerede mer bevisst på din rolle som datainnsamler, og begynner å se potensialet for å omsette data til verdi. Kanskje du kan være med på å starte en bevisstgjøring og kulturendring i din egen virksomhet?

Gjør riktig datautvalg

Én siste bemerkning, før vi går videre. Vi har i denne etappen sett på hva bedrifter har data om og hvor de kan finne det.

Hva dere har data om er én ting. Det er noe annet hva som faktisk er relevant for det du ønsker å undersøke. Trenger du kvalitative eller kvantitative data? Ønsker du å kunne sortere dataene etter for eksempel alder, inntekt eller kjønn?

📝 Oppgave: Hvilke data pakker du til reisen?

Se på målsettingen du skrev ned før vi la ut på første etappe. Det er helt greit om du vil endre på målsettingen etter hvert som du lærer mer. Igjen, gjør det enkelt – du kan komme tilbake og gjenta veiviseren med et mer sammensatt mål senere. Nå kan du svare på følgende spørsmål:

  1. Hva er det virksomheten har data om, som kan hjelpe dere mot målet? Hvilke variabler er det viktig å få med? (Er det f.eks. snakk om kundedata, kan eksempler på variabler være alder, kjønn, inntekt, yrke, landsdel, osv.)
  2. Tenk nå bare på de aller viktigste dataene. Hva kjennetegner dem? Er det rådata eller prosesserte data? Strukturert eller ustrukturert? Hvor finnes de, og hvilken tilgang har dere?

Når du har løst oppgaven, er første etappe tilbakelagt! I neste etappe skal vi ta for oss hvordan vi rydder opp i dataene, og kan organisere og sammenstille data på tvers av alle kilder.