Applikasjoner

Applikasjoner

Her vil du lære om applikasjoner og hva de brukes til. Vi skal se på flere spennende eksempler: Digitale tvillinger, VR, AR og digitale medarbeidere.

Hva er en applikasjon?

Det er vel og bra å få innsikter fra data, men det skaper ikke verdi før det endrer måten dere jobber på. Å samle data handler heller ikke bare om innsikter, det er like mye noe dere aktivt kan ta i bruk gjennom ulike applikasjoner.

En applikasjon er et grensesnitt som lar mennesker og maskiner samhandle med bedriftens data. Tenk på ordet – å applisere betyr å ta i bruk. Det er gjennom applikasjoner at vi kan jobbe med dataene og integrere dem i arbeidet. Applikasjoner gir reell arbeidsstøtte for sluttbrukere.

Virksomheten kan utvikle sine egne applikasjoner, eller ta i bruk eksisterende programvare. Applikasjonene kan hente data fra en dataplattform eller andre datakilder. Plattformen kan for eksempel fôre ferdig bearbeidet data til applikasjoner for datadrevet vedlikehold, optimalisering av produksjon og forsyningskjeder, fjernmonitorering og fjernstyring, prosessautomatisering med digitale medarbeidere og mye, mye mer.

Men hvordan ser en applikasjon ut? Det er ingen enkel fasit. Applikasjoner kan ta mange former, og vi har nevnt noen allerede. Det kan også være alt fra dashbord- og visualiseringsverktøy til maskinlæringsalgoritmer eller interaktive 3D-modeller. Applikasjonen kan være en enkel mobilapp for mennesker, eller et avansert program ment for å leses av andre datamaskiner. For å nevne bare noe.

For å danne oss et bedre bilde av hva det er snakk om, kan vi se på noen konkrete eksempler.

Digitale tvillinger

Har du spilt noe særlig dataspill? Se for deg den typen action-eventyr der du styrer en figur (en «avatar» på fagspråket) i en virtuell, tredimensjonal verden. Med dagens teknologi kan disse spillverdenene være ekstremt troverdige og realistiske. Bygninger og objekter er omhyggelig gjenskapt, du kan interagere med- og manipulere dem, og de oppfører seg som de ville gjort i virkeligheten.

De samme spillmotorene som brukes til underholdning, brukes også i industrien og næringslivet. De lar oss gjenskape alt fra individuelle objekter til hele miljøer og «verdener» digitalt.

Vi kan lage det slik at de digitale og virkelige objektene utveksler informasjon. Dermed kan vi bruke de virtuelle miljøene til å teste og bli kjent med maskiner, utstyr, objekter og annet som finnes i virkeligheten. Dette er de vi kaller digitale tvillinger (se 👩‍💻 faktaboks).

👩‍💻 Teknologier: Digital tvilling

En digital tvilling er en digital rekonstruksjon av noe som eksisterer i den virkelige verden. Det kan være en representasjon av et fysisk objekt, et sted, et system, en prosess eller til og med et menneske. Den digitale representasjonen speiler den virkelige tingen, og lærer og endrer seg i takt med det den representerer. 

Det kan være nyttig å tenke på følgende tre punkter for å forstå hvordan dette fungerer:

1. Vi har et fysisk produkt, for eksempel et hus

2. Vi gjenskaper dette huset i en virtuell, digital versjon

3. Det foregår utveksling av data som knytter det fysiske huset til det virtuelle

Visualiseringen skjer i et brukervennlig grensesnitt i form av tredimensjonal visning, en mobilapplikasjon, et kart, dashboard, forretningsanalyseprogram eller noe annet. Vi kan derfor si at en digital tvilling i sin enkleste form kan være et dashboard, mens den i sin mest komplekse form kan være en 3D-modell full av detaljert sanntidsinformasjon.

Gå til slutten av veiviseren for å lære mer om digital tvilling.

En digital tvilling av for eksempel en industriell maskin kan samle inn data gjennom sensorer, og automatisk sende informasjonen til sin digitale tvilling. Inspeksjon og feilsøking vil da i mange tilfeller kunne gjøres på den digitale tvillingen. Dermed slipper man å stoppe maskinen i mellomtiden. Informasjonen som overføres til den digitale tvillingen kan gjelde alt som er målbart: brenselforbruk, temperatur, driftstimer og mye mer.

Virksomheter har hatt modeller av fysiske ting i årevis. Men digitale tvillinger tar disse til nye høyder ved å utnytte dataene gjennom bruk av programmer for analyse og maskinlæring – gjerne i sanntid. Slik lærer den digitale tvillingen hele tiden av den fysiske verdenen, basert på stadig mer og bedre informasjon.

Digitale tvillingers popularitet kommer som en direkte konsekvens av utbredelsen av tingenes internett (IoT). Generelt brukes IoT-enheter til å samle nøyaktige data og informasjon om den fysiske tingen. Dataene blir deretter behandlet og brukt til å lage den digitale tvillingen. Med utbredelsen av flere og mer avanserte sensorer vil de digitale tvillingene bli stadig mer detaljerte. 

Som nevnt i faktaboksen over, trenger ikke digitale tvillinger å være 3D-modeller laget i spillmotorer, det kan også ta form av for eksempel et dashbord som viser informasjonen fra objektet uten å visualisere objektet i seg selv. Men de som lages som 3D-modeller gir veldig mange spennende muligheter, for eksempel hvis de kombineres med VR og AR – som du kan lese om nedenfor.

💡 Innsikt: Hvordan brukes digitale tvillinger?

  • Oljeindustrien lager digitale tvillinger av sine plattformer, blant annet for å overvåke, inspisere, forutse, varsle, igangsette og vedlikeholde
  • Bygg og anlegg tar tekniske tegninger til nye høyder gjennom eksakte 3D-versjoner av bygninger, hvor all informasjon er samlet ett sted og oppdateres i sanntid
  • Energisektoren bruker digitale tvillinger av vindmøller til fjernstyring av disse og for å effektivisere vedlikeholdsplaner, belastningsbalansering, strømfordeling, samt til å identifisere forstyrrelser og forutsi feil
  • Banker og finansinstitusjoner utarbeider modeller for kundesegmentering basert på egne-, offentlige og partneres data. Digitale tvillinger kan da bidra til å simulere fremtidig kundeadferd
  • Helseforetak trener på digitale tvillinger fremfor pasientens organer. De måler også pasienters aktivitet ved hjelp av treningsklokker

VR og AR

Ovenfor sa vi at den samme teknologien som brukes i dataspill kan la oss gjenskape hele miljøer og «verdener» digitalt. Med VR- og AR-teknologi – som også kan være eksempler på applikasjoner – kan vi til og med oppleve å være til stede i disse verdenene på ekte (se 👩‍💻 faktaboks).

👩‍💻 Teknologier: VR og AR

Kan vi lure hjernen til å tro at vi er et helt annet sted enn vi egentlig er – kanskje til og med i en annen kropp enn vår egen? Vi har teknologien til å oppnå dette. Vi kaller det virtuell virkelighet (forkortes VR, etter det engelske navnet, Virtual Reality).

Det finnes flere typer VR-teknologi, men den vanligste varianten tar utgangspunkt i at du tar på deg heldekkende «VR-briller», som stenger den virkelige verden ute. Inne i headsettet, som dekker for øyne og ører, er det mørkt og stille – inntil skjermene og høyttalerne skrus på. Sanseinntrykkene fra dine egentlige omgivelser erstattes med et virtuelt (datagenerert eller filmet) miljø. Du kan snu seg og se deg rundt, bevege deg og til og med interagere med objekter. I tillegg til brillene krever dette en form for håndkontroller, bevegelsessensorer eller kameraer i rommet, eller en kombinasjon av disse. Er illusjonen god nok, blir brukeren mindre bevisst på de virkelige omgivelsene sine.

VR er nært beslektet med, men ikke helt det samme som utvidet virkelighet (Augmented Reality, eller AR). AR bruker også briller og skjermer for å endre omgivelsene våre, men vil til forskjell fra VR ikke stenge den virkelige verden ute. Utvidet virkelighet legger i stedet til et ekstra lag med digital informasjon på toppen av den verden vi allerede ser og beveger oss i. Det handler om å bruke kameraer, skjermer, sensorer og annen teknologi til å endre eller «utvide» den verden vi ser omkring oss, ved å legge til digital informasjon. 

Mobilspillet Pokémon GO og filtrene i Snapchat er eksempler på AR-teknologi, men det finnes også mer altoppslukende AR-teknologier – briller og lignende – som legger til digitale objekter i hele synsfeltet ditt, slik at de fysiske og digitale verdenene smelter mer sømløst sammen. 

Gå til slutten av veiviseren for å lære mer om VR og AR.

At VR kan ta oss med til «andre verdener» er ikke bare verdifullt for spillbransjen, men også innenfor industrien, næringslivet og det offentlige. Eiendomsbransjen bruker for eksempel VR til å gjennomføre virtuelle visninger, og vise deg hvordan din nye leilighet vil se ut før den er bygget. Vi kan gjenskape hele oljeplattformer i VR, og la nytt personell bli kjent med plattformen og trene på oppgavene sine før de reiser ut. Eller et nytt sykehus kan lages i VR før det står ferdig, slik at helsepersonell som skal ta imot akuttpasienter kan gjøre seg godt kjent med de nye omgivelsene – og være klare til den dagen det åpner. Alt dette krever et solid fundament i form av sammenstilt og bearbeidet data.

Og hva med AR? Møbelbransjen, nærmere bestemt IKEA og deres mobile AR-app «IKEA Place», lar deg ta bilde av et rom, velge produkt og plassering. Du opplever sofaen du har valgt i 3D og riktig størrelse. I tillegg får du produktinformasjonen opp i bildet. Offentlig sektor, som for eksempel Trondheim kommune, bruker utvidet virkelighet til å vise hvordan endringer i klima påvirker byen nå og i fremtiden. Og mediebransjen bruker utvidet virkelighet til å formidle TV-nyheter og sport på en rikere måte. De viser fancy prognoser og valgresultater i form av søyler som programlederne beveger seg mellom, og under løpsøvelser dukker løpernes navn og nasjonsflagg opp i de ulike løpebanene. 

Digitale medarbeidere

Nå har vi snakket mye om 3D-modeller, VR, AR og digitale tvillinger. Hva med noen andre eksempler på applikasjoner? La oss kjapt se på noe fullstendig annet, bare for ikke å glemme at applikasjoner som sagt kan ta mange former.

Applikasjoner kan blant annet brukes til å automatisere oppgaver. La oss se på et enkelt eksempel på bruk av såkalte RPA-roboter.

👩🏿 Elisabeth

Elisabeth er lageransvarlig hos en butikkjede. Hun har som et overordnet mål å øke utnyttelsen av ansattes tid og kompetanse, og et viktig delmål er derfor å automatisere rutinepregede oppgaver. Det har vært en langvarig hodepine for henne at pakksedlene fra en viktig leverandør ikke matcher hvordan butikkjeden loggfører inventaret i sitt eget datasystem. Hver eneste gang de får en leveranse, må dette overføres manuelt.

Men det MÅ faktisk ikke gjøres manuelt! Dette er en perfekt jobb for det som kalles robotisert prosessautomatisering, eller Robotic Process Automation (RPA). Sammen med butikkjedens IT-avdeling får Elisabeth satt opp en applikasjon – en programvarerobot – som har som jobb å overføre data fra det ene systemet til det andre, etter bestemte regler. De trengte ikke å lage programmet selv, men bruker eksisterende tredjeparts programvare – altså det vi kaller hyllevare.

Dette er ikke så komplisert som det kanskje høres ut som, det involverer for eksempel ikke noen form for kunstig intelligens. Det er rett og slett automatisering av rutineoppgaver. RPA-roboten – en digital medarbeider –kan jobbe døgnet rundt, og frigjøre Elisabeth sin tid til å gjøre mer lystbetonte og meningsfylte ting.

🤔 Refleksjon

«Å ta data i bruk» – hva kan det bety i din virksomhet, og i lys av målet du har satt?