Sånn forsvarer du deg mot falske nyheter

Hvordan kan vi forsvare oss mot falsk informasjon? NTNU-forskere gir deg rådene og tar for seg problemet under vitenskapsfestivalen The Big Challenge.

Mange av oss er oppkoblet mot medier mer eller mindre fra vi våkner til vi sovner, både tradisjonelle og sosiale. Det er lett å la seg overvelde av all informasjonen.

Spesielt når vi vet at mye av informasjonen vi mottar er feil.

– Feilinformasjon spres av alle som kan oppnå noe med det, sier førsteamanuensis Melanie Magin ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Dette er ikke bare folk aller ytterst til venstre eller høyre politisk, hva nå enn det betyr. Det gjelder også folk som har en eller annen agenda innenfor et bestemt område de brenner for, om det nå gjelder motstand mot vaksiner eller en miljøsak.

Så hvordan kan vi vite hva som er rett og galt?

De eldste er verst

Under vitenskapsfestivalen The Big Challenge snakker Aalberg, Magin og kollegaen professor Jason Reifler fra University of Exeter om populistisk kommunikasjon, falske nyheter og problemet med misoppfatninger.

– De yngre er generelt bedre enn de eldre til å sjekke om påstander er sanne. De lærer om dette på skolen, sier professor Toril Aalberg, som leder Institutt for sosiologi og statsvitenskap.

– De eldre er nok mer vant med at påstander allerede har vært gjennom filteret til tradisjonelle medier. Det er mindre forsiktige, samstemmer Magin.

De eldre vil altså oftere tro på påstander de plukker opp i sosiale medier, og kanskje dele dem også. Spesielt gjelder dette påstander som bekrefter synspunkter de allerede ser på som sanne.

– Men det betyr ikke nødvendigvis at unge folk har full kontroll, konstaterer Aalberg.

Fakta endrer lite etterpå

Reifler tar for seg hvordan folks oppfatninger vanskelig lar seg rokke av fakta. Når du først tror på noe, vil argumenter mot denne troen enten prelle av eller til og med bare forsterke de oppfatningene du allerede har. Derfor er det så viktig å forsvare seg mot feilinformasjon i utgangspunktet.

– Denne feilinformasjonen kan også bli igjen i hodet ditt lenge etter at du har glemt hvor den kom fra, påpeker Magin.

Kanskje avviser du noe du har lest eller hørt i første omgang, kanskje fordi kilden er så tvilsom. Men feilinformasjonen blir igjen likevel. Etter en stund har du glemt hvor du fikk den fra, og da kan det være du tror at denne feilinformasjonen var sann likevel.

Magin liker uttrykket «feilinformasjon» bedre enn «falske nyheter», blant annet fordi «falske nyheter» brukes av enkelte populister som noe tradisjonelle medier driver med for bevisst å fremme en egen agenda, ofte mot populistene selv. Dette er folk som ikke liker den frie pressen, i hvert fall ikke når denne frie pressen går mot dem.

Feilinformasjon spres av alle som kan oppnå noe med det.

Forsker på populister

Aalberg ledet også Populismeprosjektet som tok slutt i april i år. Dette var et internasjonalt forskningsprosjekt støttet av EU som tok for seg populisme, hva populisme er, hvordan populister kommuniserer og mange andre sider ved emnet. Det ble trukket frem som en suksesshistorie av EUs COST-program.

Blant de mer praktiske utslagene av forskningen er et undervisningsopplegg. Elever og studenter får bryne seg på diskusjoner om hva populisme er og bli oppmerksomme på forskjellige problemstillinger knyttet til den.

Men den avsluttende boken Communicating Populism gir også rent praktiske råd til folk flest, politikere og mediefolk. Disse rådene finner du nederst i saken.

Overdriver nok effekten

Nå er ikke Aalberg og Magin like redde for konsekvensene av all denne feilinformasjonen som enkelte andre er.

Magin tviler for eksempel på om det er noen fare for at europeiske valg blir påvirket i noen særlig grad av folk som forsøker å manipulere sosiale medier. Dette er blant annet beskrevet av Trondheim Analytica, et prosjekt som tar for seg nettopp demokratiet og påvirkningene fra folk som ønsker å manipulere det i en bestemt retning ved hjelp av strategisk bruk av feilinformasjon.

– Faren for at vi skal havne i såkalte «ekkokamre» på nettet, der vi bare mottar informasjon som bekrefter våre egne meninger, er nok ikke så stor som enkelte vil ha det til, mener professor Aalberg.

Til det er informasjonen de fleste mottar for variert og kommer fra for mange ulike kanaler og kilder.

Råd for den som vil motvirke feilinformasjon

Disse rådene er blant konklusjonen fra EUs forskningsprosjekt om populisme som ble ledet av professor Toril Aalberg ved NTNU.

Folk flest

  • Bruk nyhetsmediene!
  • Vær villig til å betale for nyheter. Kvalitet koster.
  • Vær bevisst dine egne filter, bobler og ekkokamre.
  • Opptre ansvarlig når du selv kommuniserer.

Politikere

  • Stå på ditt. Ikke endre synspunkt med strømninger i tiden.
  • Ikke angrip den frie pressen.
  • Vær forsiktig med å påstå at du representerer folkeviljen.
  • Ikke unnvik debatter.
  • Vær bevisst på at folks følelser endrer seg stadig.

Journalister og medier

  • Reflekter over rollen din og vær åpen om den.
  • Bruk de samme standardene for populister som for andre.
  • Si fra om populisme når de demokratiske normene blir overtrådt.
  • Sjekk fakta og korriger når nødvendig.
  •  Spør om detaljer, grunnlag og konsekvenser.
  • Vær forsiktig med populister i medier, og ikke fall for provokasjonsstrategiene deres.
  • Vær oppmerksom på populisme fra mediene selv.
  • Vær oppmerksom på at publikum i økende grad får informasjonen direkte fra politikerne, og på den lojaliteten publikum kan få til sin digitale «stamme».

Kilde: Communicating Populism. Comparing Actor Perceptions, Media Coverage, and Effects on Citizens in Europe, 1st Edition. Edited by Carsten Reinemann, James Stanyer, Toril Aalberg, Frank Esser, Claes H. de Vreese.

Populist Political Communication in Europe.

Undervisningsopplegg fra populistprosjektet.

Artikkelen ble først publisert på Gemini.no 

Følg med på Norges digitalisering!

Du kan melde deg av nyhetsbrevet via linken i bunnteksten i nyhetsbrevet. Informasjon om våre retningslinjer for personvern finner du på vår hjemmeside.