På skrivebordet: Helge Høivik

Helge Høivik mener de rundt 20.000 lærerne i høyere utdanning må tilegne seg ny faglitterær kompetanse rundt digitale vilkår. Men for å tillegge seg denne kunnskapen må man kjenne til klassikere og kokebøker...

Navn: Helge Høivik

Stilling: Dosent ved Universitetsbiblioteket, OsloMet – storbyuniversitetet. 

Aktualitet: Initiativtaker og leder for “Bokskapet” som publiserer digitale læreverk for høyere utdanning med åpen tilgang for alle.

Hva har du på skrivebordet, Helge Høivik? 

På Kindle er jeg 9% inne i «The Rightous Mind» av Jonathan Haidt og 72% på «Avoiding the Fall – China’s Economic Restructuring». En hyggelig gjenvisitt er også «Orality and Litercy» av Walter Ong. Men mest glede har jeg nå av den dorske tittelen «Norsk litteraturhistorie – Sakprosa fra 1750 – 1995. Bind 2». Dette er et storverk og en bjørn av en bok med sine 750 papirsider fulle av interessante fortellinger om norsk sakslitteratur. Den er også en katalog av skrivemåter og litteraturtyper som har formet norsk faglighet og det offentlige ordskifte inntil Twitter og Facebook.

Jeg tror mange i høyere utdanning begår en bommert her. Dette handler ikke først og fremst om «digital verktøy» og pedagogikk. De rundt 20.000 lærerne i høyere utdanning må tilegne seg en ny faglitterær kompetanse under digitale vilkår, dvs. sjangerforståelse, retorikk og det dokumentfaglige. Da må man kjenne til klassikere og kokebøker…   

Hva er det mest spennende innen teknologi og digitalisering akkurat nå?       

«Akkurat nå» er jo et lite utsnitt av tida. I det litt lengre perspektiv er det ett ord: Kina.

Ser man bort fra politikk, som nå er akutt, er Huawei og Alibaba Cloud gode illustrasjoner. Kineserne har et ordtak om «å løfte en stor stein for å slippe den på egne tær». Jeg tror det er det Trump-folkene er i ferd med å gjøre. Huawei øker på sin allerede intense innovasjonstakt. Vær klar over at hver avkrok av Kina har utsalgssteder for Huawei.

Det forlyder at den kinesiske staten vil gå inn i Alibaba. Det kan slå ut i flere retninger. Vesten tar feil dersom man tror at Kina bare er kopister. Det finnes en genuin innovativ evne når det gjelder teknologi. Produkt, organisasjon og ikke minst det å «spille terning» med regionale samfunnsøkonomiske strukturer.

Hør her, Digitaliseringsminister, dette skal du gjøre nå…

Fra mitt ståsted i høyere utdanning ser jeg en ganske dyp splitt i den offentlige tenkningen om digitalisering. På den ene siden signaliseres det nasjonal vilje til smidig og innovativ utvikling. Men byråkratene irriterer seg intenst over det de kaller «ildsjeler» og «egenregiaktører». Det er interessante betegnelser! Vil ikke statsledelsen ha engasjement og initiativ? For å oppnå smidighet – agil – er høyere utdanning avhengig av ansatte som går for egen (data)maskin. De er tolker og utøvere i snittet mellom mange og tidligere skilte kunnskapsdomener, – faglitterært, teknologisk, organisatorisk, osv. Oppgaven er få den klassiske embedsmannslogikk og disse menneskene til å snakke sammen. Da må man ikke fornærme dem.

Telenor-sjefen sier de ansatte må følge med på ny teknologi. Men hva bør lederne våre gjøre for at Norge skal være i front på digitalisering?

For de store arbeidstakergruppene tror jeg rett og slett at det er programvarene som er basert på sosial graf, altså gode gamle Office, men i 365-tapning – og liknende. Som sagt: Det handler mer om organisatorisk tillit og selvtillit. HW og SW er der og prøver å sprenge de sosiale rammene i en noe langsommelig organisasjon. Og rammene stritter i mot.

Hvilke norske selskap synes du er spesielt spennende for tiden?

Hvis jeg kan nevne et svorsk selskap, må det blir Safespring. De tilbyr høy datasikkerhet og lagerplass for nettbaserte tjenesteorienterte løsninger til det skandinaviske markedet.

 

 

 

Følg med på Norges digitalisering!

Du kan melde deg av nyhetsbrevet via linken i bunnteksten i nyhetsbrevet. Informasjon om våre retningslinjer for personvern finner du på vår hjemmeside.