fbpx

På skrivebordet: Hans-Petter Nygård-Hansen

Hans-Petter Nygård-Hansen mener at mange ledere i dag ser bakover når de tenker fremover, og at vi befinner oss i en overgang fra teknologi som beriker oss til teknologi som misbruker oss.

Navn: Hans-Petter Nygård-Hansen

Stilling: Hans-Petter er kommunikasjonsrådgiver, foredragsholder, konferansier, forfatter, programleder og gründer av kommunikasjonsbyrået KommFrem.

Aktualitet: Hans-Petter er ofte å se på TV, høre på radio, eller lese om i avisene. I november 2016 ble han stemt frem av norske virksomheter som en av mediebransjens viktigste stemmer. Han er en aktiv debattant i digitaliseringsfeltet, og du kan lese flere vurderinger om teknologi på HansPetter.info, eller høre og se på podcasten «Hans-Petter & Co» og på YouTube-serien “Teknologi i kjelleren til Hans-Petter”.

Hans-Petter ble nylig utpekt som en av Norges mest innflytelsesrike på internett.

 

Du er en av Norges mest populære foredragsholdere og holder ofte foredrag om IT og teknologi. Hva lærer vi på dine foredrag? 

Jeg har alltid hatt en stor interesse for teknologi.  Jeg begynte faktisk å programmere allerede i 1979 på en datamaskin min pappa hadde laget. Da var jeg kun var 7 år gammel. Så jeg har på mange måter jobbet med «data» i over 40 år, og interessen min for teknologi har vært evig økende siden den gang. Det er et utrolig spennende felt, hvor klisjeen om at «endring er det eneste konstante» lever i beste velgående og i økende grad for hver dag som går.

Fellesnevneren for mine foredrag er teknologi. I aller størst grad om hvordan den påvirker oss mennesker i det daglige. Hvordan teknologi og digitalisering påvirker og endrer hvordan vi lever, leker, lærer og jobber.

Jeg holder foredrag både for offentlige bedrifter og private, for store og små virksomheter. Det er stor interesse for dette feltet, og vi nordmenn trenger å forstå den enorme innflytelsen teknologi har på oss, og at endringene skjer fortere enn noen gang før. Men også at det gjerne tar lenger tid enn vi tror, men kortere tid enn vi ser.

Hva har du på skrivebordet, Hans-Petter Nygård-Hansen?

Akkurat nå holder jeg å lese tre bøker på min Kindle. ”Digital etikk” av Leonora Onarheim Bergsjø og Håkon Bergsjø er en av dem. Denne boken tar opp noe som virkelig interesserer meg. Forfatteren stiller en rekke etiske spørsmål som vi som mennesker og samfunn har vært nødt til å ta stilling til, som; Er teknologien nøytral? Hvordan vil teknologi påvirke demokratier og hvordan forholder vi oss til digitaliseringen fra et etisk og moralsk ståsted? Denne boken håper jeg digitaliseringsministeren vår, Nikolai Astrup, tar seg tid til å lese!

Jeg leser også boken ”Kina”, skrevet av Sun Heidi Sæbø. Kina er på vei til å bli den nye teknologiske supermakten og vi er nødt til å ha et aktivt, og kritisk, blikk på hva dette kan få av betydning for oss. Endring går mye raskere når man kun har en sjef å forholde seg til, jamført med demokratier. Ikke minst når regimene i tillegg har et avslappet forhold til alt fra personvern, likestilling og menneskerettigheter. I Norge må vi ta stilling til hvordan vi skal møte dette som demokrati. En bok jeg anbefaler på det varmeste!

Den skremmende og fascinerende boken ”21 Tanker for det 21.århundret”, av bestselgerforfatteren Yuval Noah Harari, er den tredje boken jeg er i gang med. Er vi i stand til forstå verden vi har skapt, og hvordan vil vi kunne bevare moderne verdier som menneskerettigheter og velferd i den nye verden? En velskrevet bok som kan påvirke nattesøvnen din.

Disse tre bøkene henger på mange måter sammen. Jeg har alltid vært ekstremt teknologipositiv, men jeg er i dag litt mer pessimistisk til hvordan den kan og vil bli brukt i mot oss. Teknologi har lenge vært sett på som noe utelukkende positivt, men i dag dukker det opp negative problemstillinger som overvåkning, datafangst, falske nyheter, valgmanipulasjon og så videre. Sosiale medier er et godt eksempel. Plattformene har gått fra å demokratisere og desentralisere ordskiftet, til å rasere demokratiet og sentralisere maktstrukturen.

Norge er en kombinasjon av høy velstand og høy naivitet. Sistnevnte en konsekvens at vi har stor tillit til våre myndigheter og de politiske institusjoner. Det gjør oss også sårbare for utenforstående farer og krefter. Vår tillit gjør oss naive. Det reflekteres i vårt forholdsvis avslappende forhold til egen IT-sikkerhet og sikkerhetshygiene. Og som en av verdens mest velstående og internett-tilkoblede nasjoner, gjør det oss til et svært attraktivt mål.

Hva er det mest spennende innen teknologi og digitalisering akkurat nå?       

Det er ikke bare en ting, det så mye som fascinerer meg!

Overgangen fra å være utelukkende teknologipositiv, til å bli mer kritisk og negativ, er både deprimerende og oppløftende. Oppløftende i den grad at jeg håper og tror at vi blir mer bevisste på de negative konsekvensene. Deprimerende i den grad at teknologi i økende grad blir brukt i mot oss. I tillegg er det ikke bra at teknologiutviklingen har ført til at makt og formue har blitt sentralisert og konsentrert ned til noen ytterst få aktører, anført av globale aktører som Facebook, Google, Apple, Microsoft og Alibaba. Handelskrigen, som mest av alt handler om hvordan nasjoner gjør sitt ytterste på å kapitalisere på nye teknologier som 5G, IoT og AI, skaper også et spent samarbeidsklima, hvor algoritmer og kunstig intelligens blir brukt til å overvåke, kontrollere, manipulere, fordreie og rasere.

Et annet spennende fenomen er teknologi og digitalisering som en del av velferden. Vi blir mange flere eldre mennesker nå, og vi har ikke ressurser til å møte denne utfordringen alene. Men vi kan møte den ved å gjøre teknologi til en integrert del av velferdsordningen.

I Norge har så å si alle en smarttelefon. Smart-utviklingen vil utvides til å handle om smarte assistenter integrert i alt av teknologi som kobles til internett. Etter hvert blir hus, bygninger og byer bli mye smartere. Og til slutt vil teknologien bli en del av oss, for å gjøre oss smartere. Først innen helsesektoren hvor teknologi vil bidra til at blinde kan begynne å se. Døve kan få hørselen igjen. Og funksjonshemmede kan bevege defekte armer og ben. Det vil jeg tro de fleste av oss vil se på som en positiv teknologiutvikling. Men hva om teknologien blir brukt til å forsterke vår egen hjernekapasitet? Bli smartere. Til å lære mer og mye raskere. Det vil jeg tro vil rokke ved vårt etiske og moralske kompass. Men vil vi sette den til side hvis andre land tar slik teknologi i bruk? Hvis det kan gjøre oss mer sårbare og mindre konkurransedyktige?

Hør her, Digitaliseringsminister, dette skal du gjøre nå…

Teknologi som 5G, AI og IoT vil bidra til å skape nye klasseskiller, både på et lokalt, nasjonalt og globalt nivå. Historien har vist oss at teknologiutvikling fører til økt urbanisering. De store byene får de nye tjenestene først, og dermed vil nye jobber også komme først til de største byene. Professor og fremtidsforsker, Kjell A. Nordstrøm, tror at fremtiden vil bestå av 600 store byer. Ikke land. Det står i stor kontrast for eksempel til den kampen Senterpartiet utkjemper, som handler om å desentralisere og gjøre mindre kommuner enda mindre og flere.

Samtidig vil det også kunne bidra til å skape økende klasseskiller mellom dem som har råd til å kjøpe seg de beste AI-tjenestene; som kan hjelpe barna med lekser, skrive de beste jobbsøknadene, forhandle om de beste låne- og forsikringsvilkårene, finne de beste feriene og mye mye mer. Globale teknologiselskaper investerer milliarder i utvikling av nye tjenester og produkter basert på kunstig intelligens. På samme måte som de «beste bilene» koster mer enn de «dårligste», så vil også de beste tjenestene koste mer. Alternativet vil være statlige reguleringer eller subsidier. Begge deler vil jeg argumentere ikke er bærekraftig i det lange løp i et globalt perspektiv.

I en mer global kontekst vil teknologiutviklingen også utsette oss for store etiske og moralske dilemmaer. Skal vi handle AI fra land som ikke deler vårt etiske og moralske syn? Kan vi stole på AI utviklet av selskaper fra land og regimer som ikke setter personvern, likestilling og menneskerettigheter like høyt som oss. Og kan vi forsvare det fra et etisk og moralsk perspektiv?

Digitaliseringsministeren må også ta stilling til hvordan ny teknologi har en effekt på hva det er vi bør lære i skolen. Her vil det kreves enorme investeringer for at Norge skal være konkurransedyktige på relevant kunnskap. Realiteten i dag er dårlig infrastruktur. Dårlige og utdaterte lærebøker og et generelt lavt kunnskapsnivå blant lærere når det kommer til teknologi og hvilken påvirkning digitalisering vil ha fremover på alle nivåer.

I et digitalt samfunn, hvor alt vil kobles til internett, vil kunnskap om IT-sikkerhet være avgjørende. Kunnskap om personlig sikkerhetshygiene er lav. Sikkerhetskunnskap i norske virksomheter er heller ikke god nok. Og i skolene er det altfor få studieplasser innen IT-sikkerhet. Her burde vi løpe for å ta igjen forspranget som hackerne har på oss. I stedet føles det mer som om vi står tilnærmet stille. Konsekvensene kan og vil koste oss dyrt, Astrup!

Telenor-sjefen sier de ansatte må følge med på ny teknologi. Men hva bør lederne våre gjøre for at Norge skal være i front på digitalisering?

Digitalisering er ikke i seg selv et mål, men et virkemiddel. Et virkemiddel som kan holde oss konkurransedyktige, forbedre selskapers omsetning og fortjeneste, og som vil være et avgjørende virkemiddel for å kunne opprettholde velferdsstaten slik vi kjenner den i dag.

Digitalisering handler om hvordan man utnytter teknologi for å gjøre mer med mindre, raskere og billigere. Og ikke minst, hvordan vi bruker teknologien for det bedre – for bedrifter, for lokalsamfunnet, Norge og resten av verden. Teknologiutviklingen har konsekvenser for alt og alle. Og utviklingen venter ikke på noen. Den lar seg ikke stoppe. Derfor er det avgjørende at dagens ledere aksepterer verden slik den er, og ikke slik de husker den eller skulle ønske den var. Fra et ledelsesperspektiv handler teknologiutviklingen mer om kultur enn om teknologi. Det handler mer om holdninger. Holdninger hva gjelder kontinuerlig læring og endring. Nylig kunne vi lese at 30% av norske arbeidstakere mener de ikke trenger å lære seg noe nytt i jobben sin. Det skjer samtidig som global konkurranse øker og hvor norske selskaper tjener stadig mindre.  

Min oppfattelse er at det dessverre finnes mange ledere som ser bakover når de tenker fremover. I tillegg endrer vi oss sjelden før vi må. Før vi står midt opp i en krise. Da vil det som oftest være for sent.

Hvilke selskaper synes du er spesielt spennende for tiden?

Tesla er et spennende selskap, men jeg tror det skal bli enda mer spennende å følge Neuralink fremover. Utover de mer klassiske teknologi-gigantene, som Facebook, Google, Apple, Microsoft, Amazon, Alibaba og Tencent, så tror jeg det vil skje veldig mye spennende innenfor helsesektoren knyttet til alt fra 5G, IoT og AI. På et mer lokalt nivå, så synes jeg det er spennende å se hvordan finanssektoren vil stå i mot de store gigantene. Eller hvorvidt Kolonial.no vil klare å utvikle en markedsplass som kan klare å ta opp konkurransen mot Amazon når dem kommer.

Jeg håper snart Posten vil fikse «the last mile» og at Ruter vil tilby meg autonom transport fra hus til t-bane-stasjon og at Boston Robotics vil utvikle en rimelig hushjelp. Og så ser jeg veldig frem til den dagen jeg kan gå inn og ut av en matvarebutikk uten å måtte plukke varer ned i en kurv, opp på en skranke og så ned i en pose. Rett inn. Rett i posen. Og rett hjem. Null friksjon. Null frustrasjon.

Følg med på Norges digitalisering!

Du kan melde deg av nyhetsbrevet via linken i bunnteksten i nyhetsbrevet. Informasjon om våre retningslinjer for personvern finner du på vår hjemmeside.