Sluttpakker er ut. Videreutdanning er den nye vinen.

h

Foto: Rafaela Biazi on Unsplash
Bruk av sluttpakker for å skaffe seg IKT-kompetanse er dyrt og løser ikke problemet. Det lønner seg å videreutdanne de ansatte, skriver Håkon Haugli.

Da Abelia nylig samlet sitt digitale topplederforum til et møte med DNBs Rune Bjerke, fikk de høre en konsernsjef som innrømmet én stor feil: Han hadde brukt altfor mye penger på sluttpakker. 1,8 milliarder kroner, for å være helt nøyaktig. Bjerke skulle ønsket han heller hadde brukt pengene på videreutdanning av de ansatte.

Han er ikke alene.

I fjor lanserte Equinor (tidligere Statoil) sitt interne Digital Academy til 100 millioner kroner. Telenors konsernsjef Sigve Brekke har utfordret selskapets mer enn 30.000 ansatte i 12 land til å gjennomføre 40 timers opplæring og utdanning i 2018 for å gå en digital fremtid i møte. DNB har ikke bare satt i gang store digitale opplæringstiltak for egne ansatte, men også for sine kunder.

Mer videreutdanning

Et ekko av dette kunne vi nylig høre på Evrys konferanse “Insight 2018”. Der sa statsminister Erna Solberg at målet må være at ingen arbeidstakere skal gå ut på dato. “Vi som er 57 er ennå ikke ferdig med å lære”. Kort fortalt: Sluttpakker er på vei ut, videreutdanning er den nye vinen.

Dette skyldes ikke minst den innsikt Rune Bjerke formidlet til Abelias topplederforum: Det er rett og slett ikke nok IKT-kompetanse i markedet til å dekke behovet.

Store bedrifter som DNB, Equinor og Telenor har de økonomiske musklene til å håndtere dette. De har også sterke interne fagmiljøer for å håndtere en oppgradering av de ansattes kompetanse.

Norge er imidlertid ikke et land som preges av store internasjonale konsern. Vårt næringsliv er snarere det motsatte: Det består i all hovedsak av små- og mellomstore bedrifter i en relativt ensidig næringsstruktur. Det eneste som er virkelig stort for disse virksomhetene, er det globale markedet som mange av dem skal konkurrere i de neste årene. Enten de vil eller ikke.

Erkjennelsen hos Norges statsminister og fremste toppledere gir derfor grunn til bekymring – og til handling.

KompetanseFunn

For det første må vi forstå at den varslede mangelen på IKT-kompetanse er høyst reell. Allerede i 2014 fikk Kommunal- og moderniseringsdepartementet en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse som viser at vi styrer mot en massiv kompetansemangel. I “beste” fall vil hver fjerde IKT-stilling stå ubesatt i 2030. I år kom NIFU med en rapportsom viser at hele fire av ti IKT-sikkerhetsjobber kommer til å stå ubesatte i 2030. Regjeringen hadde en gyllen mulighet til å gjøre noe med dette da tallene fra Samordna opptak i vår viste at rekordmange ønsker å studere IKT. Men de grep den ikke. I alle fall ikke godt nok.

For det andre må vi forstå at norske små og mellomstore bedrifter vil ha store utfordringer med å finansiere videreutdanning innen IKT. Abelia har derfor foreslått ordningen KompetanseFunn etter modell av SkatteFunn – en intensivordning der bedrifter får skattefradrag for å investere i kompetansen til de ansatte.

Sluttpakker kan aldri bli en løsning for å skaffe seg IKT-kompetanse som er mangelvare både i og utenfor bedriften. Løsningen må være å sørge for at arbeidernes kunnskap og ferdigheter ikke går ut på dato. Derfor er Erna Solbergs erkjennelse kanskje den viktigste.

Ikke minst fordi hun selv sitter med nøkkelen til å låse opp døra til økt digital kompetanse.

Håkon Haugli er administrerende direktør i Abelia. Denne kommentaren er tidligere publisert i Finansavisen.



FacebookTwitterLinkedInEmail

Følg med på Norges digitalisering!