Norge mangler kompetent arbeidskraft for digitalisering

h

Foto: NESA by Makers/Unsplash
Strategigruppen Digital21 kom i begynnelsen av september med mange gode råd til regjeringen om hvordan vi kan digitalisere Norge. Allerede i dag kan ledere i privat og offentlig sektor ta flere grep for å sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse for en mer digital fremtid, skriver Forskningsrådets administrerende direktør John-Arne Røttingen.

Anbefalingene fra Digital21 viser at det er viktig å få en samlet nasjonal oppmerksomhet om å øke kompetanse og bidra til at Norge møter utviklingen innenfor digitalisering på en god måte. Dette gjelder både på kort og lang sikt. For å møte utfordringene må vi både sikre langsiktig og grunnleggende kunnskapsbygging og styrke samspillet mellom næringsliv, offentlig sektor og forskningsmiljøene. Begge disse områdene er essensielle for å sikre at mange nok får den kompetansen vi trenger i fremtiden.

Per i dag mangler Norge kompetent arbeidskraft for den gjennomgripende digitaliseringen som vi har muligheter for. En norsk toppleder fortalte meg i sommer at når deres selskap lyser ut IKT-stillinger internasjonalt kan ikke de norske kandidatene konkurrere med de internasjonale. Søkere fra andre land, som har satset på realfag fra tidlig i skoleløpet, utkonkurrerer rett og slett de norske søkerne. Tall fra NIFU og SSB viser at spesielt innen IKT-sikkerhet er behovet for kompetanse stort.

Dette er alvorlig, og vi trenger en samlet innsats for å møte disse utfordringene. Innsatsen må skje både gjennom økt satsing på grunnforskning og utnyttelse og kommersialisering av forskning, og gjennom ordninger som bidrar med kunnskap direkte til digitaliseringen i dag. Et tiltak Digital21 peker på er å utvikle senterordninger for IKT-forskning. Dette bør være sentre for langsiktig IKT-faglig forskning med bred potensiell anvendelse. De peker på at utvelgelsen av slike sentre bør skje etter åpen konkurranse, etter modell fra Forskningsrådets øvrige senterordninger. Forskningsrådets øvrige senterordninger har tidligere fått gode evalueringer.

Flere av temaene som Digital21 fremhever, samsvarer godt med områdene Forskningsrådet har satset på de siste årene innenfor digitalisering og IKT. Vi håper også at budsjettveksten til IKT-forskning vil fortsette; Høyre har lovet en ekstra milliard til de muliggjørende teknologiene i årene som kommer.

Samtidig er det viktig at ledere både i privat og offentlig sektor griper de mulighetene som allerede finnes for å skape økt kompetanse. Et eksempel er Forskningsrådets ordninger for å ta doktorgrad hos arbeidsgiver, Nærings-ph.d. og Offentlig sektor ph.d. Optimar AS er en av bedriftene som bruker Nærings-ph.d, og en av deres ansatte tar nå doktorgrad og ser på muligheten for å robotisere vasking av fiskeslakterier. Dermed får den ansatte kunnskap om egen virksomhet og bedriften utvikler relevant kompetanse.

Vi vet at mange bedrifter og offentlige virksomheter i disse dager jobber med søknader for å få støtte til forskningsbaserte innovasjonsprosjekter. Et av prosjektene som fikk støtte i fjor er Mustad Autoline AS på Gjøvik. De er et familieeid norsk selskap med historie tilbake til 1832. I dag leverer de automasjonsutstyr for fiske med line over hele verden. Prosjektet vil elektrifisere og digitalisere den allerede verdensledende produktlinjen til Mustad Autoline og dermed legge til rette for en digitalisering av linefiskeflåten. Dersom dette prosjektet er vellykket, vil det gi samlet årlig reduksjon på 10.000 tonn CO2-utslipp fra Mustad Autoline sine kunder og en forventet omsetningsvekst på 40-60 millioner kroner per år. Slike prosjekter gir økt verdiskaping gjennom digitalisering. Jeg håper flere vil benytte seg av de mulighetene som finnes for støtte til innovasjon og kompetanseløft gjennom Forskningsrådet.

Samtidig vet vi at digitaliseringen også gjør at endringene både i privat og offentlig sektor går raskere enn før, og at det er behov for nye typer virkemidler og raskere prosesser. Digitalisering endrer samfunnet så fundamentalt at vi ikke vet hva slags jobber våre barn eller barnebarn vil ha om 30 år. Det eneste vi vet sikkert er at i fremtiden vil vi trenge kunnskap innen IKT-fagene. Vi må ta et tydelig samfunnsansvar ved å satse på kunnskapsoppbygging for fremtiden. Et godt samarbeid mellom bedrifter, offentlig sektor, forskere, myndigheter og virkemiddelapparat er avgjørende for å lykkes med bærekraftig verdiskaping i en digital verden. Vi har behov for et fellesløft for å sikre topp kompetanse og gode hoder på dette feltet framover. En revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning som legges fram om et par uker vil kunne være et godt grunnlag å bygge på.

John-Arne Røttingen er administrerende direktør i Forskningsrådet. Denne kronikken ble først publisert i Ukeavisen Ledelse/Dagens Perspektiv 14.9.2018. Du kan lese artikkelen her.



FacebookTwitterLinkedInEmail

Følg med på Norges digitalisering!