Dørstokkmila

h

Godt nok? Bruker vi de gode tidene til å investere i det som vil ruste oss til å møte det vi vet ligger foran oss?


Foto:
Handlingsrommet i norsk økonomi må investeres i kompetanse, entreprenørskap og digitalisering. Regjeringens forslag til statsbudsjett får oss bare nesten over dørstokken, skriver Håkon Haugli.

Sist mandag la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2019. Samme dag la de frem en ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Nå venter drøyt to måneder med debatt og forhandlinger før Norge har et budsjett rundt midten av desember.

For de av oss som jobber i kunnskaps- og teknologinæringen, har det vært viktig å måle hvor godt statsbudsjettet treffer vår evne til omstilling for å sikre en bærekraftig offentlig sektor og et konkurransedyktig næringsliv.

Tidligere i høst lanserte Abelia Omstillingsbarometer 2018 som er utarbeidet av NyAnalyse og baserer seg på sammenlikninger fra OECD, EU, WEF og andre anerkjente kilder. Barometeret viser hvor godt Norge gjør det, sammenlignet med andre land, på områder som er viktig for omstilling.

Det viser at vi har en godt utdannet befolkning, men mangler spisskompetanse. Vi har gode rammevilkår for entreprenørskap, men lav motivasjon for å starte egen bedrift og problemer med å få dem til å vokse. Innovasjonstakten øker, men vi scorer fortsatt gjennomsnittlig på forskning og innovasjon, og mangler internasjonale talenter. Der norske forbrukere er verdensledende i å ta i bruk ny teknologi, henger næringslivet godt med, mens offentlig digitalisering ligger bak våre naboland.

Gjør vi nok?

Regjeringens forslag til statsbudsjett svarer opp noen av utfordringene. Spørsmålet er likevel om vi gjør nok – og virkelig bruker de gode tidene til å investere i det som vil ruste oss til å møte det vi vet ligger foran oss.

Regjeringen foreslår en halv milliard kroner til teknologi, kvalitet i høyere utdanning, samt fornyelse og omstilling i næringslivet. De øker også støtten til teknisk-industrielle forskningsinstitutter som vi vet har stor betydning for næringslivets konkurransekraft og omstilling til et grønnere næringsliv. Samtidig varsles det i langtidsplanen et teknologiløft som skal gi økt offentlig digitalisering og flere studieplasser. For at vårt kunnskapsintensive næringsliv skal hevde seg i internasjonal konkurranse, trenger vi betydelig mer teknologisk spisskompetanse og solide miljøer innen anvendt forskning.

En annen hovedutfordring er å bidra til at det skapes nye bedrifter og nye arbeidsplasser. Løftene om bedre opsjonsbeskatning og kapitaltilgang for vekstselskaper har ikke fått plass i regjeringens forslag til budsjett. Begrensede muligheter til gode opsjonsprogrammer er et hinder for å tiltrekke internasjonal spisskompetanse i konkurranse med andre land.

Trenger ingen ny krise

Med en offentlig sektor som har vokst kraftig og nå utgjør rundt 50 prosent av BNP – og en eldrebølge i vente – burde digitalisering av offentlige tjenester stått aller øverst på enhver regjerings prioriteringsliste. Nå kommer det flere tiltak, og det er bra. Det er imidlertid ikke likegyldig hvordan prosjektene gjennomføres. Om staten er en krevende kunde og stiller krav til næringslivet, vil det utløse innovasjon og løsninger som kan eksporteres – og et positivt samfunnsøkonomisk regnestykke. Om staten støvsuger markedet for IKT-eksperter for å fylle kjellerne med egne programmerere og gjøre alt selv, lykkes kanskje prosjektene, men det øker risikoen for innlåsing i teknologi som går ut på dato. I tillegg rammes det kunnskapsintensive næringslivet på kort sikt, og vi får færre skattebetalere og mindre eksport på lengre sikt.

Begrepet “dørstokkmila” brukes gjerne om hvor vanskelig det er å komme seg over dørstokken og ut av huset når motivasjonen mangler. Forslaget til statsbudsjett viser at regjeringen satser på de riktige områdene, så kanskje er det moderasjon, ikke motivasjon som er utfordringen. Når norsk økonomi nå går bedre, har ikke “omstilling” samme klangbunn som før. Men det burde ikke være nødvendig med en ny krise for å minne oss om utfordringene som ligger foran oss. Med FNs klimapanel og den norske perspektivmeldingen som bakteppe: Når generasjonene fremover ser tilbake må ikke deres dom være at vi ikke investerte mens vi kunne.

Håkon Haugli er administrerende direktør i Abelia. Denne kommentaren er tidligere publisert i Finansavisen og hos Abelia.



FacebookTwitterLinkedInEmail

Følg med på Norges digitalisering!