Digitaliseringens usynlige helter

h

Foto:
Noen digitaliseringshelter forsvinner i alt snakket om fancy løsninger. La oss skryte litt av dem som jobber med standardisering

De felles strømpluggene gjør livet enklere for oss. I en digital verden er standarder kanskje enda viktigere.

Tenk på strømpluggen. Du har et lass av dem hjemme, og bruker dem enten det er snakk om å få strøm til mobiltelefonen, pc-en, musikkanlegget, tv-en eller panelovnen.

Tenk deg så at alle dingsene du har hjemme kom med ulike strømplugger. Kanskje måtte du velge tv etter hvilken strømkontakt den brukte, kanskje måtte du fylle huset med ulike adaptere, eller kanskje måtte du montere enorme stikkontakter som tok høyde for ulike plugger.

Heldigvis er det ikke sånn. Vi tar det for gitt at kontakt og plugg passer sammen, men så fjernt unna er en annen virkelighet faktisk ikke. Du skal ikke lengre enn til England før de plutselig har et annet system.

De felles strømpluggene gjør livet enklere for oss. Det blir enklere og billigere både å bygge et hus og å selge elektroniske varer. Standarden, som først ble publisert i 1951, bidrar med andre ord til å gjøre økonomien mer effektiv og livene våre enklere.

I en digital verden er standarder kanskje enda viktigere. Internett fungerer på grunn av TCP/IP-standarden. Mobiltelefoner kan brukes over store deler av verden på grunn av omfattende internasjonalt arbeid. Bankene har laget standarder for kontonumre som gjør det mulig å overføre penger uten altfor mye styr. Kortet ditt fungerer i alle minibankene.

Det er ikke blitt sånn av seg selv. For bak alle dem som jobber med de mer glamorøse sidene av digitalisering – kule apper og fancy sluttbrukerløsninger – står det en gjeng som ikke får så mye oppmerksomhet. Gjennom omfattende utredninger og lange møter skaper de standardene som er fundamentet for nye digitale løsninger på område etter område.

Gjennom arbeidet sitt gjør de livet litt enklere og mulighetene litt flere for alle oss andre.
I iveren etter å diskutere alle mulighetene digital teknologi gir, glemmer vi dessverre ofte disse heltene, som ikke får skrytet de fortjener. Derfor vil jeg gjerne slå et slag for å hylle dem som jobber med standardisering. Jobben de gjør er viktig, og den er langt på nær ferdig. I bransje etter bransje legger mangelen på standarder – eller ulik bruk av dem – fortsatt hindringer i veien for å ta i bruk mulighetene digital teknologi gir.

En av disse er kraftbransjen. Her pågår det nå mange spennende prosjekter som handler om å bygge fremtidens smarte nett. Med de nye strømmålerne har bransjen for eksempel et helt annet datagrunnlag enn tidligere. Teknologiutviklingen gir muligheter til å løse problemene på nye måter.

Ta bare et enkelt eksempel: Kapasiteten i nettet kan på mange måter sammenlignes med en motorvei. På noen få tidspunkter er det kø, mens veien store deler av døgnet er ganske tom. For kraftnettet er det rushtid når hyttefolket kommer til Geilo fredag ettermiddag og plugger Teslaen i veggen – samtidig.

Da har nettselskapene tre alternativer. De kan bygge kraftigere nett og øke kapasiteten. De kan innføre «rushtidsavgift». Eller de kan bruke smart digital teknologi for å utjevne forbruket. Slike løsninger kan for eksempel bety at Teslaene på Geilo – og alle andre ting som bruker strøm – automatisk lader når det er ledig kapasitet i nettet. Slik kan både nettleie og kraftpris holdes lave for forbrukerne.

Det er altfor dyrt om det skal utvikles slike smarte digitale løsninger for hvert enkelt av de over 100 nettselskapene som finnes i Norge. Løsninger må kunne brukes på tvers. Det krever at de koordinerer seg. Et felles digitalt fundament vil åpne for mange muligheter:
Løsninger som er utviklet ett sted kan relativt enkelt tas i bruk et annet sted. For eksempel: I dag har nettselskapene gjerne hver sin kundeportal, selv om de ikke konkurrerer om sluttbrukerne. Én løsning som kunne brukes overalt ville vært enklere og billigere for nettselskapene – bedre for oss brukere.

Tilgang på data på tvers av nettselskapene gir et datagrunnlag for å få til ting som ikke er mulig hver for seg. Effektivt prediktivt vedlikehold vil for eksempel kreve data fra flere nettkomponenter enn et enkelt selskap vanligvis har.

Det blir enklere for aktører som vil utvikle produkter og tjenester rettet mot kraftsystemet. De slipper å tilpasse seg ulike standarder i hvert selskap, og gode løsninger kan dermed skalere raskere. Det gir også drahjelp ut i verden. Norge var pionér da kraftmarkedet ble liberalisert på 90-tallet. Vi har potensial til å bli det igjen.

De fleste av oss synes det er morsomt å snakke om alle de spennende mulighetene digital teknologi gir oss. Det er lett å glemme at de mulighetene avhenger av at dem som jobber med standarder får mulighet til å gjøre jobben sin. Neste gang du møter en av dem, si takk. Det fortjener de.

Tor Olav Mørseth er Daglig Leder i DigitalNorway. Kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 1.11.2018.



FacebookTwitterLinkedInEmail

Følg med på Norges digitalisering!