Digital Agenda

h

Foto: Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor
Å være ledende på teknologi er avgjørende for at omstillingen i norsk økonomi lykkes. Digital 21 er et godt grunnlag å jobbe videre fra, skriver statsminister Erna Solberg.

I fjor bestilte regjeringen en strategi kalt Digital 21. Den skal fremme næringslivets evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi og kunnskap i takt med den økende digitaliseringen. Fredag forrige uke fikk regjeringen presentert resultatet.

Rapporten foreslår en strategisk satsing på fire sentrale teknologiområder som blir særlig viktige for Norge: Kunstig intelligens, stordata, tingenes internett og autonome systemer.

Torsdag møttes regjeringens digitaliseringsutvalg, som jeg leder, for å vurdere hvordan rådene kan følges opp. Der diskuterte vi med partene i arbeidslivet, som alle har interesse av at Norge henger med i den digitale utviklingen.

Mandag var jeg på et teknologitoppmøte som regjeringen arrangerte på NTNU. På toppmøtet var næringsministeren, representanter for bredden i næringslivet, organisasjonslivet og akademia. Utgangspunktet var at selv om Norge ligger i verdenstoppen på privat teknologibruk og vi har en digital infrastruktur som gir gode muligheter for verdiskaping, så skal vi videre. Det er avgjørende for å lykkes med omstillingen av norsk økonomi.

Norge er et høykostland. Det har i mange år medført at arbeidsintensiv produksjon er blitt flyttet til andre land hvor arbeidskraften har vært billigere. Samtidig har norske bedrifter og arbeidere blitt mer spesialiserte og tatt i bruk teknologi for å konkurrere. Det er et konkurransefortrinn for oss nå, når teknologiutviklingen akselererer. Evnen til å utvikle egen teknologi, og å ta i bruk teknologiske løsninger er høyere i Norge enn i mange andre land.

Nå ser vi eksempler på at industri flytter hjem, blant annet fordi vi takket være teknologi kan produsere mer, med samme antall ansatte. Arbeidskostnadene blir ikke så avgjørende for konkurransekraften på grunn av teknologi. Roboter og digitale løsninger krever ofte menneskelig kompetanse for å fungere optimalt. Derfor er kompetanseheving og utvikling av ansatte viktig. Her finner ofte partene i arbeidslivet sammen om konstruktive løsninger som kommer alle til gode. Regjeringen har satt i gang en kompetansereform. Vi må lære hele livet, og sørge for at ingen går ut på dato i det digitale kappløpet.

Det kan være krevende å henge med i utviklingen, særlig for mange av de mindre bedriftene. Spesielt på utviklingssiden. Avansert teknologisk utstyr er svært kapitalintensivt og tilgangen til spesialisert kompetanse kan være krevende, særlig hvis kompetansen trengs i en kortere periode. Siden små og mellomstore bedrifter utgjør den største delen av næringslivet vårt, er det viktig å legge til rette for at de også kan henge med på utviklingen. En viktig ordning i så måte er Katapultsentrene. Her får næringslivet tilgang til utstyr og kompetanse for testing, simulering og visualisering av teknologier, produkter og mer. Det offentlige og næringslivet deler utgifter seg imellom.

Tidligere denne uken besøkte jeg et slikt senter, Digicat. Der fikk jeg prøve et virtuelt laboratorium med digitale versjoner av de fremtidige produktene og et virtuelt cruiseskip. Senteret skal bidra til en styrket satsing på havnæringene og tilby muligheter til å overføre teknologi og løsninger til andre næringer. Bedrifter, næringsklynger og institusjoner på forsknings- og kunnskapssiden samarbeider.

Om vi skal integrere ikt i hele samfunnet, øke det digitale tempoet og delingen av ideer mellom de små og de større bedriftene kreves en systematisk og helhetlig innsats på en rekke områder – fra næringspolitikken, til ikt-politikken, til forskning, til skolen og utdannelsespolitikken. Vi trenger også mer spisskompetanse og flere teknologihoder. Derfor har regjeringen bevilget penger til flere studieplasser. Når de plassene som kom i 2017 og 2018 er fullt utbygd, vil vi ha 5000 flere studieplasser innenfor ikt. På Gjøvik er det etablert et eget institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi.

Senere i høst legger regjeringen frem den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdannelse. Der kommer digitalisering til å få en sentral plass. Regjeringens ambisjon er at Norge skal ligge i front på forskning, utdannelse og innovasjon innenfor muliggjørende teknologier.

Digital 21 er et godt grunnlag å jobbe videre fra. Det er helt nødvendig vi lykkes med arbeidet, hvis vi skal sikre fremtidens velferd.

Kronikken sto først på trykk i Dagens Næringsliv 7.9.2018. Les originalartikkelen her.



FacebookTwitterLinkedInEmail