Teknologikommentar: Åtte fallgruver for digitalisering

h

Foto: Jonas Leupe / Unsplash
De fleste digitaliseringsprosjektene ender dårlig. Heldigvis finnes det etter hvert ganske mange svar på hvorfor.

En god nyhet for alle som har troen på at digitale teknologier faktisk betyr mange muligheter for norsk næringsliv: 75 prosent av norske ledere mener digitalisering er avgjørende for økt konkurransekraft de neste årene. Det kom frem i en undersøkelse Siemens presenterte under Arendalsuka forrige måned.

Samtidig mangler det ikke på dårlige nyheter om hvordan det går med dem som setter i gang digitaliseringsprosjekter. Se bare her:

  • 84 prosent av selskapene mislykkes med digital transformasjon (Forbes, 2018).
  • Tre av fire IoT-prosjekter (se faktaboks) feiler, og seks av ti kommer aldri forbi proof of concept-fasen (Cisco, 2018).
  • Bare 23 prosent av selskapene oppnådde topplinjevekst som følge av investeringer i digitalisering (Simon-Kucher & Partners, 2017).
  • På Harvard nøyer de seg med å si at mange mislykkes, og nevner eksempler som GE, Lego, Burberry og Ford (HBR, 2018).

Det er eksempler nok i Norge også. Selv om prosjektene gjerne har ført til mye læring og har gitt stor verdi på andre områder, er det vanskelig å beskrive Schibsteds Sesam-satsing eller Telenors Comoyo som suksesser i seg selv.

At det går galt, er egentlig ikke så rart. Når ting endrer seg raskt og usikkerheten er stor, må en ta noen sjanser. Flere av de største digitale suksessene hadde aldri eksistert om de var avhengig av en vanntett forretningsplan og støtte fra et risikoaverst styre på forhånd. Noen ting fungerer, andre fungerer ikke. Det er derfor virksomheter satser på flere kort i innovasjonsarbeidet sitt.

Men det er ikke bare kalkulert risiko som fører til at vi ikke lykkes. Her kommer åtte ting det kan være verdt å tenke på:

  • Vi må vite hva vi vil. Digitalisering handler om å ta i bruk digital teknologi til å forbedre, fornye og skape nytt – det er ikke et mål i seg selv. Klarer du ikke svare på hvorfor du digitaliserer, har du et problem.
  • Vi må gi nye satsinger nok kjærlighet. Så lenge vi er mest opptatt av å gjøre ting litt bedre enn i fjor, blir risikofylte endringer vanskelige – og av og til en trussel. Skal ting lykkes, må det legges til rette for det helt fra toppen. De som jobber med fremtiden må feires. Hvordan DNB har dyrket frem Vipps er et godt eksempel på det.
  • Vi må skjønne at det handler om mer enn bare teknologi. Ja, teknologi er helt sentralt for å lykkes. Men skal du ha effekt av den, må du også jobbe på en annen måte. En avisredaksjon som organiserer alt arbeidet sitt opp mot å lage en papiravis én gang i døgnet vil for eksempel slite med å bli virkelig god på de digitale flatene.
  • Vi må holde ut. Endringer blir ikke permanente uten mye oppfølging over tid. Mas og gjentagelse er en undervurdert metode – også innen digitalisering.
  • Vi må sikre oss den riktige kompetansen. Kampen er hard om de fremste teknologene, og med god grunn. Men du trenger ikke bare spydspissene for å få til en endring, og det finnes uansett ikke nok nyutdannede teknologer til at du kan ansette deg ut av utfordringene dine. Derfor må både arbeidsgivere legge til rette for kompetanseutvikling og arbeidstagere ta ansvar for å holde seg oppdaterte.
  • Vi må jobbe med kulturen. Noen bedrifter har utviklet en kultur som er usedvanlig motstandsdyktig mot både endringer, kreativitet og initiativer. Men det går an å gjøre ganske store endringer i en bedriftskultur, hvis man bare tar det på alvor og jobber målrettet med det. Uvilje trenger ikke å være en permanent tilstand.
  • Vi må se det store bildet. Ingen selskaper opererer uavhengig av det som skjer rundt dem, og endringer i kundenes behov og konkurrentenes bevegelser får konsekvenser. Tempo og bransjeglidninger har gjort det både viktigere og mer komplisert å følge med på omverdenen.
  • Vi må starte med oss selv. Ledere på alle nivåer må gå foran og vise vei. Både gjennom å oppdatere kompetansen sin kontinuerlig og gjennom å utsette seg selv for de samme endringene. Ledere må også hegne om nye initiativer og prosjekter. Digitaliseringsprosjekter som ikke har topplederens oppmerksomhet, har mye vanskeligere for å lykkes.

Så hvis det som regel går galt, er det da best å sitte stille?

Av og til kan det virke tryggest å holde seg til det en alltid har gjort. Problemet er bare at selv om du ikke tar i bruk mulighetene ny teknologi gir, vil det alltids være noen andre som tar risikoen med å gjøre det. Og når de lykkes, da er du i trøbbel.

Da er det faktisk et tryggere valg å lære så mye du kan om hva som trengs for å lykkes, og så hoppe uti det selv.

Kommentaren ble først publisert på dn.no, Dagens Næringsliv, 06.09.2018. Les den originale kommentaren her.



FacebookTwitterLinkedInEmail

Følg med på Norges digitalisering!