Sensorer: Hva og hvorfor? 

Sensorer fungerer altså som sansene til annen elektronikk – ofte, men ikke alltid, datamaskiner. Sensorer kan se (foto- og videoteknologi), føle (fysiske målinger), lukte (elektroniske sensorer kan lukte mye mer enn hva vi kan), høre (ultrasoniske teknologier), registrere bevegelse (sensorer med for eksempel innebygde gyroskop), og så videre. Det finnes en hel del kombinasjoner av de ovennevnte, og sensorer er forresten ikke begrenset til å etterligne menneskelige sanser overhodet. De kan registrere ting i sine omgivelser som er umulig å oppdage med vårt noe mer gammeldagse sanseapparat. (Vi kan også mye som sensorer og datamaskiner ikke er i nærheten av å få til, altså, bare så det er sagt).   

Sensorer er i utgangspunktet teknologi som de fleste av oss er vant med og som vi har brukt i mange tiår allerede. Den store utviklingen innenfor sensorer nå er å gjøre dem mindre, samt å koble dem til internett og teknologier som kunstig intelligens – slik at dataene kan benyttes på flere måter. Sensorer går fra å være mikro til å bli nano i størrelse. I tillegg benyttes nye og billigere materialer. Dette gjør at prisen på sensorer stadig reduseres. Redusert størrelse og kostnad gjør at sensorer kan plasseres på nesten hva som helst.  

Sensorer som er koblet til nettet kan samle og dele data, som igjen kan benyttes til å overvåke, ta beslutninger, varsle dersom noe er galt, og så videre. Og når vi sier at dataene brukes til det ene og det andre, mener vi at de brukes av mennesker – eller av maskiner, som i eksempelet med selvkjørende biler.