Automatisering vs. autonomi 

Er autonomi egentlig bare et flottere ord for automatisering? Nei – det er en viktig forskjell mellom de to.

Tenk på en maskin som gjør en bestemt jobb langs samlebåndet på en fabrikk. Si, den som setter på lokket på iskremboksen. Maskinen gjør jobben sin automatisk – men den gjør bare en «dum» oppgave etter bestemte regler. Det er ingen fleksibilitet der, ingen egentlig selvstendighet. Hvis det oppstår et problem, vil ikke maskinen tilpasse seg. I stedet stopper den og venter på at et menneske kommer og rydder opp. 

Sånn sett er faktisk ikke den robotstøvsugeren så dum likevel. Hvis det oppstår et uforutsett problem – si, den blir angrepet av huskatten – vil den rygge unna, prøve en annen rute, eller vente og prøve igjen. Den er «til stede» på en helt annen måte enn iskremboks-maskinen.  

Akkurat det samme gjelder innenfor programvare. Det er en veldig stor forskjell mellom et program som er satt til å automatisk konvertere og overføre data fra ett system til et annet etter bestemte regler,* og et program som blir satt til å mestre sjakk – og selv må finne ut hvordan (se egen introduksjon til maskinlæring).  

Autonome systemer omfatter altså et helt spekter av digitale teknologier – fra sensorer og kommunikasjonsløsninger som gjør systemet i stand til å sanse og kommunisere med omgivelsene, via algoritmer for å kunne tolke situasjonen og forstå systemets tilstand og posisjon, til kunstig intelligens for læring for å ta avgjørelser.  

* For ordens skyld: Dette er en form for det vi kaller robotisert prosessautomatisering, RPA. I et slikt enkelt eksempel gir det mer mening å snakke om automatisering enn autonomi, men det finnes også autonome RPA-systemer.