“Tidenes digitaliseringsbudsjett”

h

Foto:
Gode digitale ambisjoner, men hvem skal egentlig gjennomføre dem i fremtiden? Dette synes DigitalNorway, partnerne deres og andre digitaliseringshoder om statsbudsjettets digitale godbiter.

I et forslag til statsbudsjett som i grunnen skapte lite ståhei, var det digitalisering som pekte seg ut.

— Anniken [Haugli] og jeg kommer rett fra Vandrehallen på Stortinget nå, og der var det som alltid mye kjeft å få. Men på ett område fikk vi ikke kjeft, men tvert imot veldig gode tilbakemeldinger — og det var på satsingen vi foreslår på digitalisering, sier Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland på en presentasjon på en NAV-filial med arbeidsministeren, gjengitt i Digi.no.

Det er mye å glede seg over for digitaliseringsfolket i forslaget:

  • 1,7 milliarder til nye IT- og digitaliseringstiltak.
  • 260 millioner til teknologiløft for muliggjørende teknologier, IKT-sikkerhet og digitalisering.
  • 136 millioner til fornyelse og omstilling i næringslivet
  • 25 millioner til å styrke kvaliteten i høyere utdanning
  • 40 millioner til de teknisk-industrielle instituttene.
  • 570 nye millioner til fornybar energi i bistandsbudsjettet
  • 10 millioner til å følge opp anbefalingene fra Digital21.

Monica Mæland kaller budjsettet “tidenes satsing på digitalisering”:

– Digitalisering legger til rette for økt verdiskaping og innovasjon, og er en avgjørende faktor for å øke produktiviteten i offentlig sektor og næringslivet. Regjeringen foreslår å bevilge over 1,7 milliarder kroner til nye it- og digitaliseringstiltak i statsbudsjettet for 2019. Dette er en historisk satsning på it og digitalisering, sier hun i en pressemelding.

Daglig leder i DigitalNorway Tor Olav Mørseth er for det meste fornøyd, samtidig som han etterlyser sterkere satsing på høyere utdanning innen teknologi:

Denne uken la regjeringen frem forslaget til statsbudsjett. Det inneholder mye godt innen digitaliseringsområdet, blant annet 800 millioner kroner til et teknologiløft innen forskning og utdanning og 450 millioner kroner til forskning og utvikling for fornyelse om omstillings i næringslivet de neste fire årene.

Samtidig savner vi tydeligere svar på hva som faktisk skal gjøres når det gjelder nye studieplasser til teknologifag og når det gjelder etter- og videreutdanning – to av de viktigste punktene i Digital21-strategien. Regjeringen foreslår også å sette av ti millioner kroner til å følge opp arbeidet med Digital21. Det legger til rette for at det kan jobbes videre med det gode grunnlaget som er lagt det siste året.

Også Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg trekker fram økt satsning på forskning og digitalisering som spesielt gledelig, blant annet i et intervju med Teknisk Ukeblad og på Teknas egne sider.

– Vi i Tekna har etterlyst en teknologi-milliard. I fireårsplanen ligger det nå rundt 800 millioner kroner til teknologi i potten, så det er godkjent. I tillegg er det satt av 450 millioner til næringsrettet forskning i samme fireårsperiode. Det er jo kjempebra, sier Lise Lyngsnes Randeberg til TU Bygg, og beskriver budsjettet som “tidenes digitaliseringsbudsjett”.

Samtidig er hun skeptisk til at det ikke bevilges mer til etter- og videreutdanning, som hun mener er forutsetninger for at vi skal lykkes med digitaliseringen.

I Abelias analyse av statsbudsjettet sier leder for teknologi og digitalisering i Abelia, Kjetil Thorvik Brun at intensjonene er gode, men at det fortsatt mangler litt på digitaliseringsfronten:

– Regjeringen har forstått betydningen av digitalisering, men har fortsatt et stykke å gå i forstå best mulig bruk av midlene. NAV moderniserer og har et gigantpotensial, men bruker mye penger på ansettelser av utviklere fremfor å bidra til næringsutvikling. Helseplattform i Helse Midt-Norge er en nødvendig investering i digitaliseringen av helsevesenet, men innrettingen stenger for innovasjon og nye arbeidsplasser fremfor å åpne for det. Vi må evne å høste gevinster av investeringer i digitalisering, ikke bare i kostnader, men også i arbeidsplasser og verdiskaping.

Ingen nye IKT-studieplasser i statsbudsjettet for 2019 bekymrer også IKT-Norges direktør Heidi Austlid, som nå håper KrF redder IT-fremtiden, ifølge Fri Fagbevegelse.

– Venstre har vært tydelig på dette tidligere og vært et parti som faktisk har fått gjennomslag. I en tid der vi må, og det legges opp til, å øke digitaliseringstakten i offentlig sektor og næringslivet, vil det ikke være nok folk som kan utgjøre jobbene på kort eller lang sikt. Nå må vi sette vår litt til at KrF klarer å gjøre en jobb! De er kanskje ikke det fremste digitaliseringspartiet, men de vil spille en kjemperolle når Stortinget må gå inn og gjøre et løft, sier Austlid.

Dagsavisen har en sak om at roboter i Norge får 10 millioner i statsbudsjettet, for å lære norsk. Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre er fornøyd:

– Kort fortalt, så er dette teknologi som for eksempel gjør at roboter kan forstå norsk. Skal din gamle grandtante kunne snakke med helseroboten sin, må den forstå norsk talemål, uansett dialekt. Denne typen automatisk tale-til-tekst-syntese er det Nasjonalbiblioteket skal jobbe med å utvikle, sammen med Språkrådet,

Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, derimot, sier til iLaks at han er skuffet over at Digital21 ikke følges opp med større beløp – ikke minst for havnæringens skyld:

– Her hadde jeg forventet en langt mer offensiv strategi, og mer penger. Det virker som om det ikke har helt gått inn i det politiske miljøet at det vil være sjømatnæringen som skal ta Norge de neste stegene videre på teknologisiden. I et slikt perspektiv hadde jeg forventet større bevilgninger, mer målrettet inn mot sjømatnæringen, og ikke minst at man hadde lagt opp til en nasjonal standard hva gjelder digitalisering innen havbrukssektoren, sier Eriksson.

Og digitalisering som en kraft for bærekraft? NITO, som representerer norske ingeniører og teknologer, mener at Norge må bli verdensmester i grønn, sirkulær verdiskaping gjennom blant annet god digitalisering – og synes det er skuffende at regjeringen i forslaget til statsbudsjettet ikke har satt av midler som skal brukes til en bærekraftig omstilling av økonomien:

– Ingeniører og teknologer vil være helt sentrale i utviklingen av bærekraftige produkter og omstillingen til et lavutslippssamfunn. De besitter så mye innovasjonskraft og er klare til å sette i gang hvis bare forholdene legger til rette for det. Norge må nå ta på seg ledertrøyen og bli verdensmester i sirkulær økonomi, sier NITO-president Trond Markussen.

For å omstille til en sirkulær og bærekraftig økonomi i Norge, har NITO, Abelia og Circular Norway laget en strategi hvor med  ti forslag til tiltak som de håper regjeringen og Stortinget vil støtte på en forpliktende måte. Disse tiltakene krever bare ca. 120 millioner kroner.

 



FacebookTwitterLinkedInEmail

Følg med på Norges digitalisering!