Stille helserevolusjon i gang

h

Foto: Artur Łuczka/Unsplash
Teknologi for skanning av egen helse kan gi den avlastningen helsevesenet trenger for å takle eldrebølgen.

I tiår etter tiår har forholdet mellom brukere og produsenter av helsetjenester vært uendret i den industrialiserte delen av verden. Når vi kjenner at kroppen er i ulage, kontakter vi lege. Men da kan et sykdomsforløp alt ha kommet langt. Nå er denne tradisjonelle forretningsmodellen for helsestell under press, fra to hold.

Folk forsker på helsen sin

For det første har ny teknologi gitt hver og en av oss muligheten til å overvåke – og dermed ta ansvar for – utviklingen av vår egen helse.

Via apper og smartklokker forsker millioner av mennesker i dag på helsen sin. I ryggen har de verdens største teknologiselskaper. I regi av denne sektoren studerer leger nå sammenhenger mellom ulike sykdomstilstander, i første omgang innen hjertemedisin, og verdier som kan måles kontinuerlig nettopp med smartklokker.

Hjelp til presset helsevesen

For det andre må sykehus frigjøre senger og hjelpende hender når eldrebølgen kommer. Dette fordi sykelighet øker med alderen. For et helsevesen med slike utfordringer utgjør teknologi for medisinsk egenovervåking en gyllen sjanse.

Grunnen er at datamaskiner som mates både med kunstig intelligens og med data fra folks smartklokker og app-baserte helselogger, sannsynligvis vil bli i stand til å hjelpe leger med to viktige oppgaver: å stille sikre diagnoser tidlig – samt finne effektiv behandling, noe som i så fall kan vise seg å minske behovet for langvarige innleggelser.

Hjerteanalyser via armbåndsur

Mange av de nye mulighetene har vokst frem i det stille. Men da teknologikjempen Apple nylig lettet på sitt slør, kom overskriftene. Selskapets nye smartklokke, lansert i høst, har sensorer for EKG-målinger – måling av hjertets elektriske aktivitet – slik at lekfolk kan gjøre hjerteanalyser. Noe av hensikten er at brukerne skal få tidlige varsel om mulig sykdom.

Klokken er godkjent som medisinsk-teknisk utstyr av myndighetene i USA. Nytteverdien må selvsagt dokumenteres. Men kontinuerlige EKG-målinger er en revolusjon. Parallelt finansierer Apple kliniske studier ved prestisjeuniversitetet Stanford i California, som vil få tilgang på store datamengder fra smartklokkene.

Fulgt av andre teknolokomotiv, er Apple med dette på vei inn i et stort nytt teknologimarked. Salg av smartklokker utgjorde drøye ti milliarder dollar på verdensbasis i fjor. I følge prognoser vil markedet vokse med over 20 prosent i løpet av de nærmeste årene. Folks interesse for egen helse er en av hovedårsakene til den raske veksten.

Muligheter for norsk næringsliv

Om norske aktører alt nå får et bevisst forhold til utviklingen i sektoren, kan de bidra til å påvise fordeler og avdekke eventuelle begrensninger ved ulike teknologier for medisinsk egenovervåking.

Norske forskere som griper sjansen, kan blant annet levere viten om hvordan slike systemer må utformes og brukes for at resultatet ikke skal bli en flom av «falske positive prøver». Skulle slike effekter oppstå, ville fastlegene bli bombardert med unødvendige henvendelser. Og mange pasienter ville bli redde uten grunn.

Også norsk næringsliv vil ha store muligheter på det nye gigantmarkedet. Nordmenn er gode til å utvikle apper. Dessuten ligger vi langt fremme i utviklingen av ørsmå sensorer. Ikke minst kan tradisjonene for samarbeid mellom teknologer og sykehusleger her til lands bli et viktig norsk fortrinn på den nye arenaen.

Norsk skattkiste av informasjon

I tillegg utgjør Norges samling av helserelaterte persondata en skattkiste av relevant informasjon.  Om gode system for egenovervåking kobles opp eksempelvis mot informasjon fra HUNT – Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag – og Kreftregisteret, kan norske selskap trolig utvikle tjenester for tidlig varsling av en rekke sykdommer.

Ved å satse tidlig på feltet, kan Norge bli en pioner i utvikling av nye forretningsmodeller for helsetjenesten. Såfremt egenovervåking viser seg å få den samfunnsnytten mange tror den vil ha, bør alle høyinntektsland spørre seg hvordan de skal motivere befolkningen til å bruke tilbudet.

Belønning for egenmålinger?

Forsikringsbransjen har tenkt nytt ved å tilby billigere forsikring for bileiere som sier ja til dataovervåking av kjøreatferden. Kanskje bør storsamfunnet gjøre noe liknende, og tilby en form for belønning til de som «måler» sin egen helse? Kanskje bør også helsevesenets fremtidige finansieringsordninger oppmuntre til aktiv bruk av pasientenes egen dataflom?

Om Norge blir stående på perrongen og bare bivåner utviklingen av de nye tilbudene, vil landet miste en gyllen sjanse. Vi vil da gå glipp av muligheten til å fremskaffe e-helseløsninger som er tilpasset norsk helsesektor og som i tillegg kan gi Norge ny industri og nye arbeidsplasser.

Artikkelen sto først på trykk i Dagens Næringsliv fredag 12. oktober 2018.



FacebookTwitterLinkedInEmail

Følg med på Norges digitalisering!