-Norsk AI skal lede verden

h

Foto: Franki Chamaki/Unsplash
Noen av våre ledende selskaper går inn i Norwegian Open AI Lab for å bygge et kraftsenter for norsk kunstig intelligens.

Det er Arendalsuka, vårt lands beslutningstagere og politikere er samlet for å fordele ansvar, diskutere fremtiden, vise frem seg og sitt. Et usedvanlig sterkt knippe toppledere står samlet på scenen i det stappfulle Telenor-teltet for å snakke om kunstig intelligens.

Det er to år siden NTNU, Telenor, og Sintef sto på samme scene og lanserte noe noe de kalte Norwegian Open AI Lab. Det var den foreløpige kulminasjonen av flere års satsing på forskning og innovasjon innen kunstig intelligens, maskinlæring og stordata og skulle fremme norsk entreprenørskap og kompetansebygging for kunstig intelligens.

Det hadde begynt fordi konserndirektør Sigve Brekke hadde sittet på Fornebu spurt hva det aller viktigste i Telenors satsing på databehandling skulle være.

– Jeg fant 50 millioner i skuffen for å satse på kunstig intelligens. Det var ikke nok, så vi kontaktet Sintef og NTNU for å skalere. Norwegian Open AI Lab har gått over all forventning med tanke på interessen det har skapt i forskningsmiljøet og i studentmassen på NTNU. Det sitter både oppstartsbedrifter og store selskaper i lokalene, sier Brekke.

Også prorektor for forskning Bjarne Foss ved NTNU, synes etableringen gikk fort:

-Norwegian Open AI Lab er et strålende eksempel på en arena der flere hundre studenter og forskere kan skape innovasjon. Det er i ferd med å bli et landslag som konkurrerer med de beste internasjonalt.

-Derfor fant vi ut at enda flere måtte få tilgang. Når selv svenskene har sagt at de skal lede an på feltet, skjønte vi at vi trengte et nasjonalt kompetansesenter, sier Brekke.

 

Nasjonal styrke

Nå styrkes derfor laget på alle plasser når norsk næringsliv og forskning bringes inn som partnere, i første omgang DNB, DNV-GL, Equinor og Kongsberg Gruppen.

Sigve Brekke mener Norge trenger en nasjonal strategi for kunstig intelligens:

-Med utvidelsen til Norwegian Open AI Lab kan flere aktører benytte seg av fordelene og mulighetene som ligger i kunstig intelligens, og norsk næringsliv styrker samarbeidsflaten som vil bidra inn i en slik strategi, sier Telenor-direktøren.

Konsernsjef i SINTEF, Alexandra Bech Gjørv, mener potensialet for verdiskapning er stort:

–Det er helt avgjørende at det bygges ledende kompetanse innen kunstig intelligens i Norge. Norsk industri har utfordringer og behov som ikke kan løses med hyllevare. Vi i SINTEF ser frem til å utvikle teknologi som skal styrke industriens konkurransekraft.

Senterets oppdragsmengde øker raskt. I forrige uke fikk det blant annet et stort EU-finansiert prosjekt. Veksten er blant annet tuftet på ’open science’-konseptet, som innebærer at forskningen ved senteret skal gjøres tilgjengelig for alle forskere. Det er også en av grunntesene i Horizon Europe, Europas store, nye utviklingsprogram.

Komparative fortrinn

– Mange land har allerede en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Noen ganger trengs det at en samles om store teknologiske endringer. Kunstig intelligens er en slik endring, sier Håkon Haugli i Abelia fra scenen i Arendal.

Anført av Kina og USA er det mange nasjonale miljøer som satser på hegemoniet innen kunstig intelligens, som mange mener vil være en transformativ teknologi på linje med elektrisitet. Et sentralt poeng for senteret er derfor å satse på norsk komparative fortrinn innen feltet, forklarer Morten Dalsmo, leder for Sintef Digital:

-Vi skal ha fokus på norske komparative fortrinn, og finne nisjene vi kan lede globalt

Norges nasjonale fortrinn er blant annet godt utbygget IKT-infrastruktur, høy kjøpekraft, kompetanse og teknologivillighet i befolkningen. Landet har sterke industrier som maritim, finans, olje og gass, helsetjenester og havrom. Forskningsdirektør i DNV-GL, Pierre Sames, forteller at partnerne i Norwegian Open AI Lab bidrar med midler, kompetanse og data, for å styrke samarbeidet på tvers av industrisektorer.

– Stater lanserer nasjonale strategier. Dette lab’et er et etterlengtet første-skritt for å fremme og koordinere forskning, utvikling og ny teknologi. Feltet utvikler seg raskt, og det er mye igjen å oppdage, sier Sames.

Bjørn Tore Sandberg i Telenor er blant dem som mener det er mer enn nok plass for Norge på feltet:

-Det vi begynner å forstå litt om er big data og maskinlæring. Det er egentlig en ganske liten del av kunstig intelligens-feltet. Vi vet lite om hvordan vi kan lære fra små datamengder, for eksempel. Det er viktig for oss være en del av denne utviklingen og forhåpentligvis kunne ta en ledende rolle, sier Sandberg.

Etterlyst: De sterkeste hodene

Norge er et lite land der det tradisjonelt har vært dårlige kår for store, spesialiserte forskningsløft. Derfor er det avgjørende at flere bransjer drar sammen for å bygge kritisk masse. Studiene ved NTNU var blant de vanskeligste å komme inn på i hele landet i fjor. Det er stor rift om de skarpeste teknologihodene i næringslivet, noe selskaper som Equinor medgir er en grunn til å være med slike satsinger:

-Vi skiftet navn til Equinor fordi vi går mot en annen måte å produsere energi. Vi satser innenfor sikkerhet og bærekraft, på inntjening gjennom produksjonsoptimalisering, og vil ta ned store kostnader gjennom robotisering. Vi er helt avhengig av å få talentene, derfor er det viktig med slike samarbeid, sier Torbjørn F. Folgerø, Chief digital officer & SVP i Equinor.

Tidligere på dagen i Arendal gikk statsminister Erna Solberg ut og sa at folk for å dekke fremtidens arbeidsbehov enten må ut i arbeid tidligere, eller stå lenger i arbeid. Det rimer med hva sjefen i DNB synes:

-Dette betyr jo at AI og annen utvikling fører til mer og ikke mindre arbeid. Det er et tankekors at det er dobbelt så mange historiestudenter som it-studenter, sier DNB-sjef Rune Bjerke.

Nesten halvparten av de nyansatte i DNB har IT-bakgrunn.

-Vi blir mer og mer en it-bedrift, for å skape bedre kundeopplevelser. Den kompetansen må komme fra et sted, noen miljøer. Verdien av kompetansen vi har sammen er mye større samlet enn hver for seg, sier Bjerke.

Nå etterlyses det styring fra myndighetene. For samtidig som det ligger store muligheter i en nasjonal strategi, er det eksempler på store og vanskelige avveininger.

-Lærende systemer må utvikles i verdibasert, sammfunnsvitenskapelig og historisk kontekst. Etikken må problematiseres, sier prorektor Foss ved NTNU.

Pierre Sames mener det er mange fallgruver:

-Teknologi kan brukes feil. Det kan være mangel på robusthet og manipulasjon. For eksempel kan maskinlæring gjøres med innbakte fordommer. For oss i DNV-GL kan det for eksempel være viktig å se på sikkerheten i industrielle kontrollsystemer. Vi vil være i lab’en for å være med å utvikle dette, sier Pierre Sames.

-Dette er en feiring av at Norge tar en posisjon på dette området.

 

Kilder


Nasdaq
GlobeNewswire

A strengthened national powerhouse for artificial intelligence in Norway

Norway has a huge potential to be a pioneer in Artificial Intelligence, but it needs resources and collaboration in order not to lag behind.

Light Reading
Iain Morris

Telenor's Svendsen Has Gut Feeling About AI

"We need to make data-driven decisions and not by the feeling in our stomachs," said Svendsen during a conference in London

Sintef
Sintef

Styrker kraftsenter for kunstig intelligens i Norge

Ledende selskaper går nå sammen i Norwegian Open AI Lab for å bygge et nasjonalt kraftsenter for kunstig intelligens. Målet er å øke kvaliteten og kapasiteten på forskning, utdanning og innovasjon innen fagfeltet.

Energy Voice
Allister Thomas

Equinor in move to create artificial intelligence ‘powerhouse’

It will seek to develop solutions specific to the partners’ industries, as well as consider international opportunities for Norway.


FacebookTwitterLinkedInEmail

Følg med på Norges digitalisering!