Miljøbevegelsen 2.0

h

Teknologien har skylden for miljøutfordringene. Er det teknologien som skal redde oss også? I Arendal tok de debatten.


Foto: Giulia Bertelli/Unsplash
-Vi tillegger teknologiløsninger en enorm forhåpning. Det er rart når det er teknologien som har fått oss hit, sier Dag Hareide under Arendalsuka. Gamle miljøkjemper merker presset fra en ny miljøbevegelse som mener teknologien er planetens eneste håp.

-Jeg var sammen med Kongen i Amazonas. Da vi dro derfra sa han: ’Ja, nå skal jeg tilbake til sivilisasjonen, men jeg lurer på hvem som er de siviliserte’.

Dag Hareide, blant annet tidligere leder av Regnskogfondet, humrer. Miljøvernskjempen og forfatteren er på NITOs møte «Teknoromantikk eller teknorevolusjon» for å diskutere om klimautfordringene reduseres ved hjelp av teknologiske løsninger som kunstig intelligens, eller bare vil gjøre mer skade. I en kronikk problematiserte han vår naive tiltro til teknologien.

-Vi tillegger teknologiløsninger en enorm forhåpning. Det er rart når det er teknologien som har fått oss hit, sier Hareide på den lille scenen tre etasjer opp fra Torget i Arendal.

– Teknologi er en fantastisk fremgang for mennesker, og en fantastisk katastrofe for andre arter. Over halvparten av dyrerasene er forsvunnet på 40 år. 8 prosent skyldes klima, resten at vi breier oss. Vi er veldig menneskesentrert i vår tenking rundt teknologi. Vi trenger mindre ødeleggende teknologi. Ikke mer teknologi.

Teknologi er løsningen

Hvilken plass mennesket skal ha på planeten er et av heteste største spørsmålene i internasjonal miljøbevegelse. Mer tradisjonelle miljøvernere som Hareide er under press. Det er en bevegelse der ute som det siste tiåret har hanket inn både støtte og konvertitter fra den gamle miljøbevegelsen: økomodernisme. Økomodernistene mener teknologi er løsningen, ikke problemet. At innovasjon og entreprenørskap kan redde jorden og at de som ikke kjøper argumentet er utdaterte.

En Guardian-artikkel (se leseliste under saken) oppsummerer bevegelsen slik: ”Modernistene bærer sin miljøbevissthet med stolthet, men er for atomkraft, for genmanipulerte avlinger, for gigantdemninger, for urbanisering og for klimamanipulering av planeten for å omgå klimaendringene. De sier de omfavner disse teknologiene, ikke for å erobre jorda slik de gamle modernistene ville, men for å gi naturen plass. Hvis menneskeheten kan gjøre sitt på en mindre del av planeten – gjennom smartere, grønnere og mer effektive teknologier – så kan naturen gjerne få resten.”

Det teknologiske mennesket

Dypest sett handler det ikke om blind teknologioptimisme, men om et grunnleggende syn på menneskets sentrale plass på planeten, argumenterer Marius Holm, leder for Zero.

-Jeg mener det handler om å være humanist, og at vi aksepterer at vi tar litt mer plass. Skal andre arter ha menneskerettigheter? Det er den brutale måten å si ting på, sier Holm på debatten.

-Klimaproblemet er så enkelt at det løses når fossil energi erstattes av annen teknologi. Vi løser befolkningsplass ved å bygge i høyden. Det er teknologi som har ødelagt, og det er teknologi som løser de problemene.

Tradisjonelle miljøvernere ønsker å leve i balanse med naturen gjennom bærekraftig bruk av ressursene. Modernistene ønsker derimot å beskytte naturen ved å fjerne seg fra den, blant annet gjennom såkalt rewilding – en tilbakeføring av store områder til sin opprinnelige naturtilstand. For å få til dette må menneskeheten inn på mindre landområder, og det må det teknologi til for å klare, mener økomodernistene.

Ingen teknologi uten styring

Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF Norge, er glad for å endelig tilhøre sentrum i en debatt:

-Det er åpenbart at utvikling av teknologi er en sentral del av alle miljøproblemer, enten det er bruken av energi, hvordan vi tar den i bruk, hvordan vi får plast opp av havene, og tar i bruk arealene våre, sier Solhjell.

Den tidligere miljøvernministeren er opptatt av hvordan mennesket skal motiveres til å løse miljøproblemene.

-Det finnes ingen miljøproblemer der det kun er teknologien som løser det. Det må ligge institusjoner og beslutninger bak. Vi trenger innsikt, forståelse, vilje. Det er lett å imponere meg med elektriske fly, men vi må faktisk få mennesker med på at miljøproblemene er det mest fundamentale vi står overfor og at det må løses.

Marius Holm mener vi må bestemme oss politisk for hvor mye plass menneskene skal ta, og så bruke teknologi til å løse utfordringene som oppstår.

-Beslutninger og politikk må bestemme hvilke grenser vi må leve innenfor.

Menneskelig og kunstig intelligens henger sammen

Politiske beslutninger kan også understøttes av teknologi, påpeker Anne-Sofie Risåsen, leder for konsulentavdelingen i IBM Norge, selskapet som bidrar med flest nye teknologipatenter hvert år. Hun mener teknologi som kunstig intelligens kan gi beslutningstagere grunnlaget de trenger for å ta tøffe beslutninger.

-Vi kan bruke all data og simulere utvikling slik at politikere kan se hvordan ting utvikler seg, sier hun.

IBM har vært med på et prosjekt, Green Horizon,  i Kina, der 70 prosent av energi går til industrien.

-Prosjektet samlet inn masse data for å se hvordan luftkvaliteten vil bli om utviklingen fortsetter. Skal man stenge en fabrikk må man kunne argumentere godt. Det kunne man fordi man kunne forutse luftkvaliteten de neste 7 dagene. Basert på dette fikk myndighetene redusert forurensningen i byene.

Miljøbevegelsen 2.0?

Hvor er miljøbevegelsen på vei? Menneskelig aktivitet sprer seg ustoppelig. For mange sitter fortsatt spredning av storskala landbruk, akselerert urbanisering og nedtrapping i bruk av fornybare økologiske ressurser veldig langt inne. Og økomodernisme har også fått mye motbør.

Ofte lever ikke teknologien opp til egne løfter. Mange mener Den grønne revolusjonen er stanset opp og at økomodernismen mangler et sosialt og politisk kompass. Noen argumenterer at modernistene – humanister eller ei – ikke forstår hva bønder og andre på landsbygda faktisk tenker, at ikke alle vil bo i byer, og i stedet vil bli ofre for tidenes land grab, enten det er for industrielt landbruk eller rewilding.

-Vi forstår ikke hvordan fattige folk har det, sier Hareide.

-Det er en slags menneskelig arroganse i forhold til naturen som skremmer meg. 80 prosent av teknologien kan være bra. Men 20 prosent kan være helt forferdelig. Vi kan plutselig vippe. Det er mektige mennesker som står bak teknologi som gendrivere og værkontroll.

Hareide understreker at han tror på teknologiske fremskritt. Han tror AI vil få samme viktighet som elektrisitet.

-Men vi må ta diskusjonene om hvem som bruker og utvikler. Om hvem som har makta.

– I noen land kan folk ikke oppholde seg utendørs på grunn av forurensing.  Mange kritiserer elbilen fordi den fortsatt er en bil og krever mye å produsere. Men bilen gir deg mobilitet, som i utgangspunktet er et gode. Så hvis vi kan få mobilitet uten luftforurensing, er det et bedre gode.

Marius Holm er bonde og høstet i år halvparten av en normal avling.

-Men det tilsvarer likevel en vanlig avling på 70-tallet. Den økningen er en sum av mange teknologiløp som gjør oss i stand til å ta mindre plass og bruke mindre ressurser, sier han.

-Det er en Carl Barks-historie der Donald kan kontrollere været…og du ser hvor dårlig det gikk. Det er ikke ingeniørene som bestemmer om byen skal vokse i høyden eller inn i Nordmarka. Det er politikerne. Teknologi er ikke en organisme som vokser organisk og finner gode løsninger av seg selv.

 

 

Kilder


The Guardian
Fred Pearce

Technology as our planet's last best hope

The concept of ecological modernism, which sees technology as key to solving big environmental problems, is getting a lot of buzz these days

YaleEnvironment360
Todd Woody

Stewart Brand’s Strange Trip: Whole Earth to Nuclear Power

When the founder of the Whole Earth Catalog embraces nuclear power, genetically engineered crops, and geoengineering schemes to cool the planet, you know things have changed in the environmental movement. In an interview with Yale Environment 360, Stewart Brand explains how the passage of four decades — and the advent of global warming — have shifted his thinking about what it means to be green.

The Guardian
Josh Halpern

The Brave New World of Ecomodernism

The Ecomodernist manifesto resembles Aldous Huxley’s Brave New World

The Guardian
George Monbiot

Meet the ecomodernists: ignorant of history and paradoxically old-fashioned

The people behind a manifesto for solving environmental problems through science and technology are intelligent but wrong on their assumptions about farming and urbanisation


FacebookTwitterLinkedInEmail

Følg med på Norges digitalisering!