Nye penger fra SINTEFs såkornfond

h

LIVREDDENDE TEKNOLOGI: SINTEFs såkornfond har hatt stor effekt i tidligere runder.


Foto: Spinchip Diagnotics
SINTEF har for femte gang samlet penger til sitt såkornfond. Denne gangen er summen på en halv milliard kroner. Et av selskapene som fikk penger i tredje runde, planlegger storstilt lansering av produktet sitt i 2020.

European Investment Fund og en rekke private, norske investorer har bidratt med kapital i fondet som har navnet SINTEF Venture V. Målet er kommersialisering av forskningsresultater ved å investere i og utvikle nye teknologibedrifter i forskningsmiljøene ved SINTEF og NTNU.

Fra ide til selskap 

Spinchip Diagnostics var en av oppstartsbedriftene som fikk nyte godt av midlene da SINTEF Venture III skulle investere. Lars Halvor Langmoen er konsernsjef i selskapet. Han forteller at SINTEF var med på å utvikle selskapet helt fra idestadiet.

-I starten var SINTEF både eier og utviklingspartner. SINTEF har vært viktig for teknologiutviklingen og for at ideen kunne bli et eget selskap. Generelt har SINTEF tilgang på veldig mye spennende teknologi som kan kommersialiseres, sier Langmoen.

Hjernen bak ideen er Stig Morten Borch som var ansatt i SINTEF i startfasen. Selskapet ble etablert i 2012. Flere investorer kom til. De første fire årene hadde selskapet en årlig dobling av antall ansatte. I dag ligger de flatt på 20 ansatte. Planlagt lansering er i 2020.

BLODTESTING I VINDEN: Spinchip Diagnostics mottok såkornmidler i forrige tildelingsrunde. Selskapet har effektivisert blodprøvetesting radikalt. (Foto: Spinchip Diagnostics)

Skal redde liv

Spinchip Diagnostics skal ikke bare effektivisere helsevesenet. Produktet de utvikler skal redde liv. Det ser ut som en espressomaskin. Men når du putter en kapsel inn i denne espressomaskinen er det en blodprøveanalyse som kommer ut fremfor kaffe.

-Når man drar til et legekontor eller sykehus i dag er det flere tester som tar timer og dager. Med vår plattform får du svar i løpet av minutter, sier Langmoen.

Pilottesten de jobber med er måling av proteinet troponin som kan slå fast om en pasient har hjerteinfarkt.

-Når resultatene av en slik blodprøve kan være klare på minutter, vil det redde liv. En effektivisering av blodprøvetaking vil være en fordel for sykehusøkonomien, pasientene og samfunnet, slår Langmoen fast.

Hans motivasjon for å jobbe med prosjektet var nettopp muligheten for at dette kan bli stort.

-Jeg jobbet tidligere i et selskap som drev med solenergi. Vi bygget opp det selskapet fra null til 800 millioner kroner.

Hjelp til de håpefulle

Direktøren i SINTEF, Alexandra Bech Gjørv, er strålende fornøyd med at forskningsinstituttet hennes har samlet en halv milliard til nye, håpefulle gründere.

-Dette betyr at noen av landets mest kyndige investormiljøer har tillit til at SINTEF skaper verdier. For SINTEF betyr dette at vi kan satse målrettet på å løfte frem forskningsbaserte ideer innen områder der vi ser muligheter for ny vekst basert på våre teknologimiljøer, sier Bech Gjørv.

TUNGT STØTTEAPPARAT: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen var tilstede ved lanseringen av fondet. (Foto: SINTEF)

 

For å komme opp i en halv milliard kroner har SINTEF selv lagt penger på bordet i flere omganger og jobbet hardt.

-Vi har hatt store suksesser som Resman, Gassecure og Nacre å vise til i moderne tid. European Investement Fund og Sparebanken Midt Norge ble med som investorer i fondet vi lanserte i 2014. Det at de forsterker sin innsats i denne runden er selvsagt også tillitvekkende.

Lang prosess

Det er en møysommelig prosess å bli valgt ut som investeringsbedrift, forteller Bech Gjørv:

-Vi har en integrert organisasjon der lederen for SINTEFs satsing på kommersialisering er en del av konsernledelsen vår. Alle instituttene blir målt på om de klarer å ta frem kommersialiserbare ideer, og det er vår interne TTO [technology transfer organisation] som jobber med forskerne for å rigge et investerbart konsept.

Deretter tas beslutningen om eventuelt å investere av et uavhengig styre etter råd fra en uavhengig investeringskomite.

Antallet oppstartsbedrifter som går konkurs ligger nå på 70 prosent i Norge. Det bekymrer ikke Bech Gjørv med tanke på investeringene til SINTEF.

-Våre bedrifter har høyere overlevelsesrate. Vi er kritiske til hva vi kommersialiserer og bygger på tung forskning, avslutter direktøren.

 



FacebookTwitterLinkedInEmail

Følg med på Norges digitalisering!