Digital teknologi i jakten på OL-gull

h

DIGITALISERT SUKSESS: Johannes Høsflot Klæbo går Norge inn til gull på OL-stafetten. Klæbo-klyvet er nå i ferd med å bli pensum på finske skiskoler - og har sikret Norge to gull i OL.


Foto: Pyeongchang 2018
Strømmen av OL-medaljer viste tydelig at Norge er blant verdens beste vinteridrettsnasjoner. Bak medaljene ligger det en lang rekke innovasjoner. Kometen Johannes Høsflot Klæbos løpeteknikk, nye hoppdresser og avanserte skøytedresser er noe.

Strømmen av OL-medaljer viser tydelig at Norge er blant verdens beste vinteridrettsnasjoner. Bak medaljene ligger det en lang rekke innovasjoner. Kometen Johannes Høsflot Klæbos løpeteknikk, nye hoppdresser og avanserte skøytedresser er noe. Tilbake i tid var høydeprosjekt og ny fluorbasert skismurning viktige milepeler som har bragt mange norske gullmedaljer.

Digital teknologi skal nå hjelpe Norge enda et hakk videre i jakten på nye triumfer.

Forskere ved Sintef har utviklet en plattform for å analysere langrennsløperes bevegelser. Målingene registrerer hjerterytme, geografisk posisjon og syv sensorer plassert på kroppen og skiene. Sensorsystemet gir et innblikk i løperens teknikk ned til minste detalj, skriver Gemini.

– Den detaljerte loggingen av løpernes treningsøkter viser hvor mye de staker, hvor mye de går diagonalt – med andre ord de kan avslører hvilken delteknikk løperen er best på og se frekvensen på både arm- og beinbevegelser. Og ikke minst antall teknikkbytter sett i forbindelse med løypa det er trent i. Alt kombinert med løpernes hastighet, forklarer SINTEF-forskeren.

Fremover vil de kunne gi løperne enda bedre råd ved å:

  • måle løpernes teknikk i alle delteknikker utendørs, og vurdere dette opp mot det vi vet om deres fysiologi.
  • se hvordan riktig valg av ski eller bedre teknikk kan gi løperne bedre resultater.

Men forskningen kan også få andre anvendelsesområder: Madshus ser for seg at de kan bruke teknologien til å forbedre produksjon av langrennsski. Mens forskerne ser for seg at teknologien kan brukes i et prosjekt for rehabilitering av MS-pasienter.

At forskning nå spiller en stor rolle i idrett er det liten tvil om. Hoppsjefene mener at norsk arroganse har fratatt oss mange medaljer i hoppbakken. Hos hopperne kan litt forskjell i luftmotstand og bæreevne bety tosifret antall meter i lengde, noe som kan utgjøre forskjellen på en 40. plass og en førsteplass.

Kilder

1

Dagbladet
Øyvind Godø

Klæbo endrer sporten. Nå blir han pensum på finske skiskoler

Tiåret med Petter Northug på topp forandret langrennssporten. Johannes Høsflot Klæbo gjør nå det samme, også i Finland. Det nye finske skimottoet er: «Gjør som Klæbo».
2

SINTEF
SINTEF IKT

A multi-sensor system for automatic analysis of classical cross-country skiing techniques

Commercial systems utilizing data from inertial measurement units (IMUs) to analyse movement patterns have not yet been adapted to monitor daily training in cross-country (XC) skiing.
3

Gemini
Christina Benjaminsen

Ski-eliten kvesser teknikken med sensorer på kroppen

Ski-eliten kvesser teknikken med sensorer på kroppen
4

Nettavisen
NTB

– Hadde vi visst dette, hadde vi vunnet alle OL siden 1976

- Alle kan kopiere det. Det handler om tid og penger.


FacebookTwitterLinkedInEmail