fbpx

«AI»? «Big data»? Derfor trengs en norsk ordliste for digitalisering

Verden endrer seg, og vi trenger nye ord for å beskrive den. DigitalNorway har startet arbeidet med en norsk ordliste for ord og uttrykk tilknyttet digitalisering.

Det er ikke bare enkelt å snakke om digitalisering og ny teknologi. Det dukker stadig opp nye begreper, det ene vanskeligere enn det andre.

Er det åpenbart for alle hva en «enabling technology» er? Hva med «digital transformasjon? Neppe. En bør nok heller ikke ta for gitt at mer etablerte uttrykk, som «big data» og «AI», alltid blir forstått – eller tolket på samme måte.

Vil du unngå et hybridspråk med hyppige innslag av engelsk, er utfordringen desto større. Det er ikke sikkert at du stusset over at flere av eksemplene ovenfor står nettopp på engelsk. Vi importerer ikke bare mange teknologier og trender fra USA – vi adopterer også tilhørende ord og uttrykk. Det er ikke bare uproblematisk.

– Det står klart for meg at språk er en ganske stor maktfaktor. Jeg erfarer at innenfor teknologi, forretning og andre fagmiljøer, kan språkbruken definere inn- og utgrupper. Det er de som forstår, og de som ikke forstår – og så er det de som tror de forstår, og de som later som at de forstår, sier Gunn Kristin Vambheim, ansvarlig for partnerutvikling i DigitalNorway.

Hun tok initiativet til å sette i gang arbeidet med en norsk ordliste med definisjoner og begrepsavklaringer på tvers av fag, bransjer og sektorer – slik at alle kan prate om digitalisering med en felles forståelse av ord og uttrykk. Foruten DigitalNorway besto prosjektgruppa av Anders Folladal i Proneo og Marianne Åsgard i Språkrådet.

– Visjonen til DigitalNorway er å gjøre det enklere for norsk næringsliv å lykkes med digitalisering, som i seg selv kan være vanskelig og fremmedgjørende. Når vi skal gjøre det enklere for næringslivet å lykkes, må vi sørge for at de prater et språk som alle forstår, sier Vambheim.

Derfor har DigitalNorway påbegynt en «digital ordliste», i samarbeid med Språkrådet.

– Et tap om vi ikke kan bruke vårt eget språk

Ordlistens mål er at det skal bli enklere å snakke likt om det samme. Den skal gjøre det tydelig hva som menes med de ulike begrepene. På norsk.

– Samtidig er vi pragmatiske. Selv om norsk er hovedmålformen, skal vi ikke konstruere nye ord eller oversettelser på ord som er godt innarbeidet i språket vårt, sier Vambheim.

Marianne Aasgaard, seniorrådgiver i Språkrådet,.

Mens DigitalNorway er eksperter på digitalisering, trengte de en samarbeidspartner på det språkfaglige. Slik ble Språkrådet involvert.

– Språkrådets overordnede mål er at norsk skal være et samfunnsbærende språk på alle områder – at vi skal kunne bruke norsk. Kan vi ikke snakke om viktige fagområder på vårt eget språk, vil det jo være et tap, sier seniorrådgiver i Språkrådet, Marianne Aasgaard, som har jobbet på prosjektet.

Det er altså et kulturperspektiv på dette. Det betyr ikke at prosjektet er uten praktisk betydning. Som Aasgaard sier det:

– Det er enklere å snakke om ting på sitt eget morsmål. Folk forstår lettere når de ikke må bruke vanskelige ord som i tillegg er på et annet språk.

Hurtig utvikling

Dette er selvsagt ikke det første – eller det siste – initiativet for å finne gode, norske ord og uttrykk for digitale teknologier og trender.

For flere år siden laget for eksempel Språkrådet en liste over avløserord – norske alternativer til ord vi først er blitt kjent med på engelsk, eller der de engelske ordene av andre årsaker er blitt utbredt også blant norske språkbrukere. Listen er basert på forslag fra fagfolk og enkeltpersoner, og ordene er ikke vedtatt eller påbudt av Språkrådet. Listen oppdateres ikke jevnlig, men enkeltord legges til, og  det er mange nyttige oversettelser der, også tilknyttet IKT.

– Det er få ting i verden som er hogget i stein. Verden utvikler seg, og da må språket henge med. Disse ordlistene kan ikke gjøres en gang for alle. Det kommer nye teknologier og funksjoner, og da må en komme tilbake til definisjonene og se om noe må endres, sier Marianne Aasgaard. Hun legger til at dette går en del raskere innen digitalisering enn for eksempel i en del etablerte vitenskaper.

Gunn Kristin Vambheim i DigitalNorway spesifiserer at dette av slike grunner aldri var tenkt som en statisk ordbok.

– Det er heller en ordliste som skal være levende og dynamisk. Vi har også hatt en idé om å lage et slags samlingspunkt for ordlister som ulike bedrifter og organisasjoner har laget for sin målgruppe eller internt. Det er mange som har syslet med det, men det meste er ikke så lett tilgjengelig, sier hun, og legger til:

– Ønskemålet er at ordlisten skal ha en «se-til-funksjon». Der man aktivt søker etter definisjoner og begrepsavklaringer i denne, i stedet for å ty til tilfeldig googling. Men det fordrer at både vi og samarbeidspartnere våre tar ordene i bruk, både i dagligtale og skriftspråk.

Bestemmes av bruk

Den nye ordlista er påbegynt, men er langt fra fullstendig. Den består av forslag som DigitalNorway går god for, og som Språkrådet stiller seg bak.

– Men det er språkbrukerne selv som avgjør hvilke ord som utgjør språket. Det bestemmes av bruk. Vi kan komme med forslag, men kan ikke pålegge noen noe, sier Marianne Aasgaard i Språkrådet.

Slik det er i dag, lever norsk og engelsk side om side i teknologi- og forretningsspråket, men det eksisterer allerede en del gode, norske alternativer. Aasgaard håper flere vil bli bevisst på å velge å bruke dem.

– Noen snakker om internet of things, andre om tingenes internett. Noen snakker om big data, mens andre sier stordata. Vi synes jo det er fint, når det er kommet en norsk oversettelse, at folk tar den i bruk.

Og, ja: Navnet DigitalNorway er i seg selv et eksempel på at mye av teknologi- og forretningsspråket er importert fra engelsk.

Følg med på Norges digitalisering!

Du kan melde deg av nyhetsbrevet via linken i bunnteksten i nyhetsbrevet. Informasjon om våre retningslinjer for personvern finner du på vår hjemmeside.